Samlivsproblemer, sliten og lei...

[Gjest Babyblue]

Hvor skal jeg begynne??? Merker jeg er forferdelig lei og sliten...

For snart 7 år siden møtte jeg det jeg håpet på å være "The one"...

Det sa fullstendig klikk mellom oss, og han fridde til meg etter kun 5 mnd som kjærester.. Jeg flyttet inn til han, etter å ha være sammen 1 år var han utro mot meg i fylla, jeg var ganske nærme i avslutte forholde, men mine følelser for han var giftig sterke og ville gi han en sjanse om han utførte kravene mine om å kutte ut all kontakt med denne jenta... Alt ble noe bedre, selv om jeg hadde vanskeligheter for å stole på han...

Etter å ha vært forlova og bodd sammen i 3 år giftet vi oss og fikk første sønnen våres, vi levde en god stund i lykkerus men så begynte ting å skrante... Jeg slet med å stole på han og havna på et forferdelig sted hvor jeg fikk veldig behov for å sjekke tlfn for sms`er og snoke på msn og facebook.. Jeg fant ut til slutt at han flørtet med andre jenter... Det oppsto selvfølgelig mye krangling, og negativ ladning mellom oss.. Vi tok turen til familievernkontoret for samtale, det hjalp noe... ekteskapet kom seg... Og i fjor begynte det å skrante igjen, sexlivet var ikke på topp... fant han i å flørte med andre jenter igjen, det sa "nok for være nok".. Valgte å ta sakene mine å flytte fra han med sønnen på delt omsorg... Familievernkontoret prøvde å hjelpe oss men det hjalp bare litt... Vi bodde ifra hverandre i 3 uker, det å være ifra hverandre hjalp, vi savnet hverandre og jeg hadde veldig vondt av vår sønn som måtte switche mellom 2 steder osv... Vi ble til slutt enig om at gi det en sjans til for sønnen vår sin skyld... Lykkerusen oppsto igjen, alt var supert og jeg ble blind av rusen... Ble gravid igjen og vi var kjempe glade over den positive testen som lå der på vasken... Noen mnd dalet lykken igjen, Sexlivet var døft, jeg var gravid, sliten og det var sommer og varmt... Sønn nr 2 kom i sept. Og ting har ikke blitt bedre.. jeg er forferdelig sliten av hele greia.. jeg er hjemme i mammaperm, hadde en jæ**lig tøff start på barseltiden... jeg er jo oppe om nattan, og han er ikke like flink til å hjelpe til med nr 2 som han var med nr1. Vi krangler mye og diskuterer enda mer... Vi har ikke hatt sex på måneder, og jeg har rett og slett ikke lyst på det... Gnisten for å ha sex med han har så og si slukket... Jeg føler at jeg ikke kan gjøre noe så enkelt som å gå og dusje uten å spøre om det er greit pga jeg føler at han føler at minstemann er litt stress... Jeg klarer ikke å kose meg sammen meg alene ute med venninner uten at jeg omtrent føler vibber fra han om at jeg må se å komme meg hjem... Badet er det stedet jeg føler jeg kan få litt alene tid når jeg er hjemme... men den gang ei.. igår mens jeg sto i dusjen og nøt en varm dusj og hørte på musikk kommer mannfolket brasene inn på badet med en skrikene unge i armene og sier han må på do.. stresset starter hos meg med en gang.. riktig nok stelte han ungen mens jeg tørket meg, men fortsatte å stå å trippe med beina og stresse meg ved å bare bli ståendes der å tulle med smokken til minste mann som bare spyttet den ut igjen... har jobben hans opp under halsen for han drar med seg den hjem etter arbeidstid.. Føler at alt jeg sier går over hode hans.. Alt i alt, alt blir feil, og jeg er forferdelig sliten.. Jeg føler som sakt at jeg må spøre om alt, om det er greit for han at jeg gjør det og det... Men han kan være så egoistisk å faktisk si " nei det går ikke" uten å i det hele tatt prøve å få det til gå...

Dette ble mye.. men håper dere forstår situasjonen min...

Hva bør jeg gjøre?? jeg er så lei av alvorspraten med han, for det føler jeg går inn i det ene øret og ut av det andre.. jeg snakker til en vegg...

Drømmer om fred og ro... Vi kan ofte si at vi er lei det og det om hverandre, og han har også av og til sakt: Så pakk sakene dine og stikk... bør jeg gjøre det?

Er det noen andre som er eller har vært i samme situasjon??

Håper på svar...

[AnonymBruker]

Standard svar fra Kvinneguidens brukere er at du må dumpe ham.

Jeg tror dere har prøvd mange nok ganger å gi forholdet en ny sjanse.

Anonym poster: 550e1d2f36734409a1a84cae2ea04e2c

[Gjest Babyblue]

Flere som vil svare?

[Gjest Gjest]

Helt vanlig situasjon egentlig. Husk at du styrer halve skuta også. Hva vil du ha av han?

[kulu-kulu]

Min mening: jeg tror, som sakt litt over , at du/dere har prøvd nok. Dette er vel ikke livet du vil leve , dere får det mest sansynslig bedre hver for dere. Tenk over at kanskje er det lurt å avslutte dette.før dere blir skikkelig uvenner , og ikke klarer å ha et godt vennskap og samarbeide. Guttene vil også nyte godt av at dere begge får ny energi , og er opplagte smilende mennesker , istede for en mamma som går med skuldrene i ørehøyde.

[Gjest babyblue]

Tusen takk folkens.. =) Prossessen med å forlate han har startet