Mitt følelsesdillemma ang mamma,

[AnonymBruker]

Jeg velger å skrive dette anonymt, Rett og slett fordi dette er litt for følelsesmessig for meg og jeg har tenkt en del på om jeg skulle skrive dette, og jeg velger å gjøre det likevel. For det kan hende at det er flere enn meg som har det sånn. Og jeg beklager at det blir langt innlegg.

Først av alt, jeg er enormt heldig som har en fantastisk familie. Og selv om jeg noen ganger er fortvila over mamma så er jeg veldig glad i henne og jeg vet at hun er glad i meg. Men over til dillemmaet mitt.

Min mor er en alkoholiker, jeg har alltid visst det, og det var mye av grunnen at jeg måtte flytte hjemmefra som barn. Og det har også i voksen alder vært hardt for meg, men til tross for alle selvmordforsøkene hennes og alle de gangene hun har ligget dødrukken så er jeg glad i henne, men samtidig er jeg klar over at dette er noe ikke jeg kan gjøre noe med, annet enn å bryte kontakten og det er det ikke aktuelt å gjøre.

I Desember 2011 døde bestemor, en fantastisk dame, som etter at mamma ble skilt fra pappa , har bodd sammen med mamma, og klart at hun også led under dette, men jeg er ganske sikker på at også min bestemor hadde alkohol problem, jeg er nesten 100% sikker på dette, men da bestemor døde gikk det opp for mamma at det var ikke lett å være henne. Mamma giftet seg på nytt etter 12 år alene,og han var ikke noe bedre enn mamma, nei han var hakket verre. Man kan si at han drakk seg ihjel. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har rykket ut fordi de var dødrukne alle sammen.

Men i Mai 2012 døde også stefaren min og mamma sitter da alene, jeg er jo enebarn, og ingen familie er gjenlevende. Så man kan si at mamma er alene for jeg er jo gift og bosatt ¨på en annen kant av landet.

Men nå går vi mot Desember. Mamma skal for 1 gang i en alder av 59 år oppleve julen alene. Det vil si at vi her hjemme har planlagt å dra til henne på julebesøk. Mamma sluttet å feire julen for noen år siden rett og slett for nå var jeg voksen og jeg hadde jo ingen barn. Og reiste jo tidlig hjemmefra. så hun har ikke feiret julen noen gang, for man kan si det sånn at jeg var 2 år da hun og pappa dro fra hverandre og fra den dagen ble julaften for meg å rydde opp etter hennes fyllekuler fra jeg var 8-9 år. Heldigvis for hunden min.

Men saken er den at min mor har aldri akseptert min manns unger, de er i dag 16, og 17 år og skal i år feire julaften sammen med oss, vi bytter annen hver jul med barnas mor. Mamma lurte på om ikke vi kunne bytte jul med barnas mor, og bare mannen min og meg som kom nedover., Jeg har bare vært gift med han i 4 år , så mamma har ikke noe supernært forhold til de, Da jeg sa nei så ville hun sitter alene, men jeg er redd. Redd for at hun skal føle seg satt vekk, og av den grunn enten drikke seg drita eller ta en pille overdose eller noe.

Samt at dette er jo den første julen hun er helt alene, og jeg liker ikke den tanken heller. Jeg vil gjerne ned til mamma, men jeg vil gjerne være her hjemme. Jeg er redd for at mamma ikke skal holde seg edru og ødelegge for ungene.

Jeg sliter veldig. Et problem for meg.

Noen gode råd, eller hva hadde dere gjort?

Anonym poster: 86ca1993633b86f30e849c3e999fdd50

[Hergensheimer]

Tror du har gjort det riktige valget, jeg. Det er det eneste jeg kan si, egentlig.

[MsPaddington]

Bli hjemme og hygg deg med mann og unger. Det er trist og vondt, men du vil ikke utsette ungene for en dårlig jul der de blir rakket ned på eller opplever moren din som full, og du vil heller ikke ofre julen med mannen din og ungene hans. Du har tatt det riktige valget. Kanskje kan dere møtes i romjulen istedet?

[tingeling]

Si til moren din at hun er hjertelig velkommen til å feire jul med deg, mann OG barn. Så legger du opp til en 100% alkoholfri jul ( hvis hun kommer). Da har hun fått tilbudet.

[Furstina]

Enig med Tingeling.

Byt inte bort helgen med mannens barn, välj inte bort dem! Framför allt inte för en alkoholist. Alkoholisten vill alltid välja alkoholen före människor och är en mästare på att tycka synd om sig själv, få andra att tycka synd om en, ljuga och dupera - och se till att få drucket ändå.

Erbjud en alkoholfri (eller kraftigt alkoholbegränsad) jul hos er. Tala om att barnen är en del av ER familj, och därmed hennes förlängda familj. Se till att hon är välkommen men fjäska inte.

[Gjest Tuva]

Skjønner at dette er vanskelig for deg. Men du kan ikke ta ansvaret for din mors liv. Hun er et voksent menneske som må stå til ansvar for egne handlinger. Det betyr ikke at du skal kutte kontakten eller la henne stå ute i kulden. Men - du må ikke la henne gjøre livet vanskelig for deg og din familie. Hun ber deg og din mann velge bort hans barn - det er uriktig og egoistisk (slik er vel de fleste alkoholikere, det skyldes vel at hjernen bærer preg av alkoholforbruket).

Om du tror at hun ikke kommer til å klare å holde seg unna alkohol om hun besøker dere i julen, så må du ikke la henne komme. Forklar henne hvorfor. Om dere likevel velger å ha henne på besøk i julen, burde dere fjerne ALL alkohold fra huset, og sjekke om hun har med seg noe. Det er IKKE ondskapsfullt eller dårlig gjort - tvert imot. Dere har barn (og dere selv) å beskytte. Dessuten gjør dere henne ikke noen tjeneste ved å la henne fortsette som hun har gjort. En dag vil alkoholen ta livet av henne.

Har selv tatt noen vanskelige valg i forhold til min egen mor. Det har kostet meg mange tårer og dårlige netter. Men jeg vet at mine valg var gjennomtenkte og riktige, jeg gjorde ingenting for å såre noen... Jeg måtte beskytte mine barn. Hun lever sammen med en mann med en historikk som overgriper mot barn. Jeg velger å ta null sjanser med mine barn - så han er ikke velkommen i vårt hus. Hun får komme, men om hun snakker om denne mannen, så sier vi her i huset at han er en ikke-eksisterende person for oss, vi vil ikke høre om han.

Ønsker deg lykke til!

[Kittykat]

Du kan, som andre sier, gi henne tilbudet om at hun er velkommen til dere. Vil hun ikke pga barna, så er det faktisk hennes problem og ikke ditt. Jeg ser det på denne måten: hun aksepterer ikke din manns barn og dermed så aksepterer hun heller ikke deg og ditt valg av mann...

Ja, man kan ikke gjøre alle glad, men hvis hun ikke vil feire jul alene, så er det hun som må bite i det sure eplet og oppføre seg. Dere skal ikke føle dere tvunget til å måtte "gjemme" stebarna dine bare fordi din mor ikke kan akseptere dem..

Uansett, så har du gjort det riktige valget. Du kan ikke gjøre mer enn å gi henne tilbudet om å komme til dere...

Lykke til og god jul!

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at jeg har ikke opplevd at mamma rakker ned på ungene, men hun forteller til andre at hun ikke er så glad i å være sammen med de.

Takk for hjelpen

Anonym poster: 86ca1993633b86f30e849c3e999fdd50