Dilemma..

[AnonymBruker]

Dette ble fryktlig langt! Takk til de som skulle være så tålmodige å orker å lese gjennom alt..

Jeg har vært i et forhold i to år. Vi er 25 år gamle begge to. Det har alltid vært et ganske stormende forhold for å si det slik, vi har vært veldig sånn at enten så går det så fantastisk som det kan gå eller så går det så dårlig at vi begge tenker på å gjøre det slutt.. dette går veldig i perioder. Veeldig opp og ned..

Mye av det vi har kranglet om går på ting han har gjort og hvordan jeg reagerer på det.. det som har vært det verste er en periode på rundt 4 måneder for rundt ett år siden hvor han drev aktivt å flørtet med såkalte venninner via sms og Facebook.. (dere er vel eeevig lei dette Facebook dramaet her på KG). Han skrev ting til disse jentene som det nok absolutt ikke var meningen at jeg skulle se eller vite noe om.

Tingene han skrev varierte litt, alt fra at han utleverte alt i forholdet med meg til en av dem og brukte henne som en slags psykolog (han skrev ting til henne han følte om meg, som han ikke hadde sagt noe om til meg, og dette var en jente jeg aldri hadde møtt eller hørt noe som helst om, jeg ante ikke at han hadde henne som venn engang før etter at dette kom frem).

Til annen jente som faktisk var bare 16 år skrev han om hvor godt han likte henne, at hun var en fantastisk jente og utrolig vakker og at han alltid ble så glad når han hadde møtt på henne forskjellige steder.. han drev også å avtalte å møte henne utenfor diverse matbutikker i helgene for å kjøpe alkohol til henne og venninnene hennes (!!). Han har jo da aldri møtt opp til disse avtalene, for i ettertid når jeg har fått vite om dette har han jo faktisk vært med meg når han skulle vært på disse avtalene..

Jeg ble selvsagt rasende over dette, og følte at han hadde gått bak ryggen min og på et vis vært utro mot meg, da han aldri har fortalt meg om disse jentene eller introdusert meg for dem eller noen verdens ting.. noen har dem hadde han som venninner før jeg kom inn i bildet, mens andre har han faktisk møtt i ettertid (via andre venner) uten å fortelle meg om det eller introdusere meg for dem.

Han har sagt i ettertid at dette gjorde han fordi han visstnok trengte en slags bekreftelse fra andre jenter på at han fortsatt er attraktiv selv om han er i et forhold.. (?).. at å vite at andre jenter var interessert i han hjalp veldig på selvtilitten hans.. og at han aldri gjorde noe mer enn å "holde dem varme" via meldinger, og han møtte aldri opp til avtaler han gjorde med dem osv..

Etter mye om og men har vi valgt å fortsette forholdet da, det var kanskje ikke så lurt, da jeg sitter igjen med en følelse av å være superparanoid over alting, men.. til dels har jeg vel meg selv å takke for den situasjonen jeg er i nå. Nå er "vi" nemlig gravide, og venter barn om noen måneder. En del av meg er fortsatt redd for at han stadig holder på med dette "bekreftelses" opplegget ovenfor andre jenter - jeg føler meg jo veldig dum som kjæresten hans ovenfor andre jenter hvis de vet at han driver å flørter seg halvt ihjel for dem, mens jeg går rundt å er gravid med barnet hans..

Også er det jo den usikkerheten rundt om han virkelig holdt seg til å "bare" flørte over meldinger og aldri gikk noe lenger (men jeg syntes det nesten er like ille jeg da).

Nå har begynt å jobbe på samme arbeidsplass som en venninne av meg og via henne har jeg fått høre at han er veldig, veldig snakkesalig om alt mulig ovenfor kollegene, han deler enormt mye av seg selv og er suuuperinteressert i å bli kjent med alle jentene der - samtidig som han fortsatt ikke selv har fortalt at han er samboer og venter sitt første barn om et par måneder.. han deler altså ALT annet, men forteller ikke om dette. Min venninne vet ikke noe om hva som har skjedd mellom oss tidligere, men selv hun sa at hun reagerte på at han var så veldig "på" , over gjennomsnittet interessert i alt om noen av dem, samtidig som han ikke delte såpass store greier som at han er samboer og skal bli far..

Så nå blir jeg jo veldig usikker.. det er fryktlig slitsomt å være dama hans når han hele tiden er så fryktlig opptatt av at alle damer han møter omtrent må være eller bli forelska i han for at han skal ha god selvtillitt, når han faktisk er i et forhold HAN velger å være i selv.. jeg føler at det burde holde i massevis at han har en dame som elsker han hjemme, men det gjør det jo helt tydelig ikke..?

Jeg syntes tanken på å gjøre det slutt er veldig vond, spesielt med tanke på at jeg er gravid og jeg er livredd for å ende opp som alenemor og livredd for å miste han, alikevel sitter jeg å lurer på om jeg orker å være i et forhold med en så oppmerksomhetssyk person..

Hva skal jeg gjøre? Skal vi prøve å snakke med en terapaut? Skal jeg lære meg å leve med at han bare er sånn at han trenger massevis med bekreftelser fra andre jenter? Er det noen av dere andre som er / eller har vært i et forhold med en slik person? Hvordan går det/ har det gått?

Uff.. veldig oppgitt her i natten.. beklager superlangt innlegg! Håper noen er tålmodige og har lyst til å komme med noen innspill..

Anonym poster: 20316ac0a02ab5469cc931eb20f513fc

Anonym poster: 20316ac0a02ab5469cc931eb20f513fc

[AnonymBruker]

Hei,

Var han på denne måten når dere ble sammen?

Hvis han ikke var det synes jeg du skal ta det opp med han. Hva har forandret seg o.l. eller evt hvis dere ikke kommer noen vei, snakke med noen som er profesjonelle.

Hvis han har vært sånn her fra dag 1 tror jeg det blir vanskelig å forandre ham. Da har du på en måte tatt han for den han er.

Personlig synes jeg ikke dette er noe som du skal lære deg å leve med. Synes rett og slett at han er respektløs mot deg.

Jeg håper virkelig at dere finner en god løsning. Dette skal være den lykkeligste tiden i deres liv.

Anonym poster: 913b8697c58c3651e5c32cc82428aa95

[Gjest Moffeliten]

Jeg synes rett og slett du skal droppe han. Han fortjener deg ikke slik som han oppfører seg...