Holde hemmelig at dere møttes på nett?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så mange som holder det hemmelig at de fant sin "bedre halvdel" på nett. Er det virkelig fremdeles tabu? Jeg mener nå at nettet er en god måte å treffe folk på, da man lett blir gående i samme gjengen på fritiden, uten nytt tilskudd. Skal man virkelig måtte lyve og si at man traff kjæresten "på en fest" og liknende, når man i virkeligheten traff hverandre på nettet?

Har du truffet noen på nettet, og hva valgte du å gjøre?

Anonym poster: 1ab67cb4e0d0108933979399436edc84

[Hapa]

Jeg traff min eks på nettet og var åpen om det til alle som spurte. Fikk aldri noe negative tilbakemeldinger på det...

[AnonymBruker]

Hvis det forholdet jeg er i nå vil vare (håpehåpe), kommer jeg til å være åpen om at vi møttes via nett. Er vel ikke noe tabu lenger det?

Anonym poster: a78e30e72bac8335fa436efbfafaf1a7

[Rainbow]

Har aldri tenkt at det er tabu, sier til alle at vi møttes på nett, og har aldri fått negative reaksjoner på det!

[Cristella]

Jeg veit ikke hvorfor, men jeg synes det er litt flaut å innrømme at jeg dater folk jeg treffer på nett. Det er kjempeteit av meg, men jeg synes bare det. Føler meg liksom litt "desperat", selv om jeg ikke på noen måte er det!

[Papirbit]

Jeg veit ikke hvorfor, men jeg synes det er litt flaut å innrømme at jeg dater folk jeg treffer på nett. Det er kjempeteit av meg, men jeg synes bare det. Føler meg liksom litt "desperat", selv om jeg ikke på noen måte er det!

Gamle tv serier som har ødelagt for deg ..Der er er det typisk å fremstille det som et siste desperat rop om hjelp når man dater online. I dagens samfunn derimot er det mye mer vanlig tror jeg!

[BunnyBlue]

Nettet er blitt "allemannseie", og mange bruker både facebook, blogg, forum og hjemmesider som utgangspunkt for å synliggjøre seg og sine tanker for resten av samfunnet.

Før var nettet først og fremst leksikon, spill og nyheter for mange, og sosiale medier var enten nettdating (der "alle" var desperate eller perverse) eller chat (der "alle" var øksemordere eller barnekidnappere).

Sosiale medier har vokst i en rasende fart nå, men kanskje gamle vaner er vonde å vende?

Jeg traff kjæresten igjennom hans blogg, og selv om jeg nok visste mer om han og hans hensikter enn om jeg skulle møtt han på fest, så tar jeg meg selv i å håpe folk ikke spør hvor vi møttes.

Jeg har mange venner og venninner fra nettet, det er liksom mer akseptert. Kjæresten min var i utgangspunktet også bare en venn, og da føltes det naturlig å feire jul med han, men tvert vi ble sammen var det tabu..

[Nautika]

Vi er åpne om at vi traff hverandre gjennom en datingside på nett. Etter at vi sa det, så er det flere som har sagt at de selv eller andre har truffet hverandre gjennom nett også.

Jeg har en oppfatning om at det er litt enklere å være åpen om det nå enn det det var før. Det har blitt litt mer stuerent

[Gjest fr21_5ffdsa]

Jeg og min mann møttes på nett. Ingen vits å holde det hemmelig. Vi lever i 2012.

[AnonymBruker]

Jeg veit ikke hvorfor, men jeg synes det er litt flaut å innrømme at jeg dater folk jeg treffer på nett. Det er kjempeteit av meg, men jeg synes bare det. Føler meg liksom litt "desperat", selv om jeg ikke på noen måte er det!

Jeg skjønner akkurat den litt. Har ikke pleid å fortelle om alle de forskjellige jeg har vært på date med, litt fordi erfaringen jo er at det er langt fra alle en har kjemi med eller synes er attraktiv på noen annen måte enn at de var hyggelige å skrive med (oppdager man når man møter dem). Men sånn som han jeg treffer nå; han er en flott fyr og jeg er skikkelig betatt, da føles det ikke flaut lenger...

Anonym poster: a78e30e72bac8335fa436efbfafaf1a7

[Puremercy]

Jeg traff min kjære på nettet og har alltid vært åpen om det. Noen ganger ser folk rare på meg, men det har ikke noe å si for meg. Forholdet mellom meg og kjæresten er minst like godt som forholdet mellom noen som har møtt hverandre ute på byen. :D

[AnonymBruker]

Traff også min kjære på nett! Skjønner ikke at det er så mye verre enn å ende opp med en random fyr på byen/fest. På nettet ahr man en mulighet til å bli kjent på en helt annen måte, og man kan bli kjent med personligheten før man møtes. Noen ganger klaffer det, andre ganger ikke

Hvis noen spør, så sier jeg at vi traff hverandre på nett. Vi hadde nettkontakt over 1år før vi møttes. Møter fortsatt noen som er litt sånn ''eeh... øhh.. på nett liksom...'', men det driter jeg i

Anonym poster: 1f7a95aaf39d96915a787eb81a889660

[Gjest Memories]

Mamma og stefaren min møttes på nettet i 2001 eller noe. Til meg sa de at de hadde møttes ved at en av de hadde ringt feil og at de bare ble snakkende. Fikk vite det først i bryllupet flere år senere i en tale at de egentlig hadde møttes på nettet

[AnonymBruker]

Min forlovede og jeg møttes gjennom sukker.no, og det er noe vi har holdt semi-hemmelig.

Et par av mine venninner vet det + en del av hans kompiser + min mor, men ellers forteller vi ikke om det med mindre noen spør veldig direkte hvordan vi møttes.

Det nærmer seg 3 år siden vi ble kjent med hverandre, og vi tenker ikke lenger over måten vi møttes på, men de få gangene vi har mimret litt over det har vi begge blitt litt småflaue over at vi møttes på nett

Anonym poster: a11543417a215fcfe3ee8c5cf3920f19

[Tidus]

Mener å ha lest et sted.. VG tror jeg.. At over 50 % av dagens førstegangs stevnemøter er mellom personer som i utgangspunktet traff hverandre på internett. Og det tror jeg på!

[Gjest Purple Haze]

Jeg fatter ikke hvorfor det skulle være flaut, og noe man vil holde hemmelig. Det spiller da ingen rolle hvor man møtes, så lenge man faktisk finner hverandre. Jeg ville synes det var mer flaut å si at jeg traff kjæresten på en brun pub eller liknende

[missdior]

jeg oppdaget at ei barndomsvenninne av meg hadde en mye eldre bror da jeg surfet litt rundt på facebook. søkte han opp, og fant ut at guri, han var kjekk! la han til som venn, han godtok. tok mot til meg dagen etter og sendte han en sms, som han svarte på med en gang. vet ikke hva som skjedde, men det bare klikka for oss. nå har vi straks vært kjærester i to år, og samboere i ett. har aldri løyet om hvordan vi "møttes", det er jo ei artig historie selv om jeg kanskje fremstiller meg selv som litt stalker...

[Gjest loren]

Om noen spør svarer jeg. Dessuten regner jeg med folk skjønner det, begrensa med måter vi naturlig ville møtt hverandre