Sliten av å være mamma

[AnonymBruker]

Sønnen min er 16 måneder. Han er stort sett en skikkelig gladgutt, men desverre er det de ansatte i barnehagen som får se mest av det gode humøret. (Regner med at akkurat det gjelder fler enn meg)

Jeg går siste året på videregående nå, og sitter med lekser, oppgaver og innleveringer opp til ørene. Har alt ansvaret for gutten selv, og har i tillegg en veldig liten familie. (Kun en barnevakt, som brukes de få gangene det trengs) Barnefaren er ikke så mye inne i bildet. Han bor et stykke unna og kommer når det passer han, det vil si ca. en gang annenhver måned, og da tar han seg ikke bryet med å skifte en bleie en gang. Jeg tror ikke det er det at han ikke bryr seg, men mer at han ikke kjenner rutiner og syns det er vanskelig å skulle tilpasse seg å være forelder for en kort helg i ny og ne.

Men, poenget er vel egentlig at jeg føler jeg har kommet til et punkt der jeg er i ferd med å møte veggen. Etter en lang dag på skolen, henter jeg en sliten gutt i barnehagen. Desverre blir han omtrent aldri så sliten at han sovner fort når det er leggetid. Leggingen er ekstremt tidkrevende, og det er ikke sjelden det tar to timer fra han er i seng, til han sovner. Da er klokken gjerne 21, og jeg har lekser på programmet, samtidig som jeg må få litt tid til å gjøre ingenting, ta meg en dusj, og få noen timer på øyet før vekkerklokka ringer 6.

Når jeg går og legger meg, er jeg omtrent alltid stresset fordi jeg føler det er et hav av ting jeg skulle gjort, så innsovningen har også blitt et problem for min del

Siden han ble født, er det lengste jeg har vært borte fra han 10 timer, siden barnevakten ikke orker overnatting.

Klarer ikke helt å sette fingeren på om jeg er sliten av sønnen min, eller av hele livet. Det er jo ikke så ille at jeg vil dø, eller angrer på at jeg ikke tok abort, for den lille solstrålen bringer mye glede inn i livet mitt. Men allikevel føler jeg bare at jeg trenger en pause. Og det vet jeg at jeg ikke kan få, så jeg klarer ikke helt å se lyset i enden av tunnelen.

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, var vel mest for å få det ut.

Men hvis noen har noen gode tips til søvn, både for meg og han, tar jeg det gjerne imot.

Anonym poster: 5b556fc6d0a61e6e82b3e07d05f27d64

Anonym poster: 5b556fc6d0a61e6e82b3e07d05f27d64

[AnonymBruker]

Det blir bedre når man får inn leggerutiner på ungen. Vi gikk for den såkalte skrikerkuren, siden på den tiden (er ikke så lenge siden) visste vi ikke om lignende metoder uten skrik og gråt fra barnet. Men det finnes nå. Det finnes bøker om hvordan man legger barnet uten at det blir skrik og gråt fra det. Husker desverre ikke navnet, men om du spør i bokhandlere så burde de klare å finne ut av det. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Bor du langt fra dine foreldre? Jeg synes du er flink som står på med studier i tillegg til å være mamma! Hold ut!

Anonym poster: 329a7ae6efecacfcd68eb0b098079497

[AnonymBruker]

kjære deg, prøv å skaff deg en til eller ny barnevakt. det vil hjelpe deg kjempe mye tror jeg. alle fortjener pauser, også mammaer:) å gjør det så fort som mulig før du blir enda mer sliten og lei.

Anonym poster: 9ef5e2e860b2ff6367a702836c5a9eac

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernstjenesten og si at du trenger avlastning, det vil du nok kunne få feks en helg i måneden med tanke på at du er alene og student uten familie som kan avlaste. Det virker skummelt å skulle kontakte barnevernet men man viser ikke annet enn innsikt i eget liv og omtanke for seg selv og gutten din med å be on litt støtte. Det viser styrke å kunne invitere andre inn for å hjelpe dere begge å få en litt lettere hverdag.

Anonym poster: 76f34c206172e8a94794b42fb2b986da

[FrkRose]

Boka som er nevnt over er nok Søvn uten gråt av Elizabeth Pantley. The no cry sleep solution på engelsk. Koster 75kr på Amazon.co.uk, noe mer i Norge. Bokkilden har den tror jeg.

Kanskje det finnes Home start der du bor? Vet ikke så mye om dem, bare et tips.

Lykke til, du har min medfølelse!

[AnonymBruker]

Sjekk om det er Home-Start familiekontakten i nærheten http://www.home-start-norge.no/Default.aspx?ID=7

Anonym poster: 61c95c634358a8d167f3c1cc11744711

[Sulosi]

Finnes det en frivillighetssentral der du bor? De er til for slike som deg TS. Jeg kjenner meg god igjen i det du skriver men jeg har heldigvis familie og en far til ungene som stiller opp. Uten dem hadde jeg møtt veggen forlengst.

[kvinne1992]

Jeg tror du bør snakke med helsesøster/legen/psykolog. Du er kjempeflink, husk det! Ser andre har skrevet at du kan høre med barnevernet, og det er jo en mulighet?

[AnonymBruker]

barneverntjenesten er for barn som trenger avlastning pga omsorgssituasjon. Ville heller valgt frivillighetsentralen, eller ringt til kommunen for å høre hvem du skal henvende deg til i din kommune. De aller fleste kommuner har idag en form for avlastning til fordlrene uten at det nødvendigvis trenger å være barneverntjeneste.

Anonym poster: 6167d8b3a8fbd84910a1a4e816248238

[AnonymBruker]

Hos meg ble leggerutinene bedre da jeg slavisk fulgte klokkeslett og rutiner. Da ble barnet mitt kjent med at når det skjer, så skjer det og så er det natta.

Be om avlastning. Om det nå er bare en helg i måneden så er det verdifullt. Da kan du bare få være deg.

Anonym poster: beebdbc42ac9dd33dc686e03a97a8903

[AnonymBruker]

Hvor bor du, TS? Jeg har litt ekstra overskudd og en gutt på din sønns alder, dersom vi bor i nærheten av hverandre kan jeg godt ha ham her hos meg av og til så gutten min får lekebesøk og du får leksetid.

Anonym poster: c6d891435e8588d8b4294ecfb950cd9f

[AnonymBruker]

TS her. Jeg blir helt målløs, tårene har rent i flere minutter nå, Tror det var godt å få det ut, jeg har ikke sagt dette til noen, og når jeg først åpner meg om det, er det så mange som bryr seg og viser forståelse. Tusen takk, alle sammen. Jeg trengte dette virkelig.

Har ikke noe spesielt lyst til å blande inn barnevernet. Tanken har slått meg, men har jo hørt skrekkhistorier om folk som har hatt vanskelig for å komme seg ut av det når barnevernet først er innblandet. Det gjelder vel stort sett andre typer saker, men uansett.

Når det gjelder den boken, så skal den absolutt kjøpes. Det er verdt et forsøk!

Bor i nærheten av moren min, og hun hjelper så godt hun kan. Men hun er kronisk syk, og jeg vil ikke belaste henne for mye. Hun har gjort en kjempejobb med å hjelpe meg i mange situasjoner, men føler at jeg av og til kunne trengt litt mer. Har ingen pappa heller, så der er det ingen hjelp å hente.

Finnes visst Home Start her ja, jeg hadde aldri hørt om det, men det kan jo absolutt også vurderes. Takk for alle gode svar og råd!

Å snakke med lege, helsesøster eller psykolog vet jeg ikke om jeg klarer. Altså, når jeg er innom helsestasjonen får jeg jo alltid spørsmål om hvordan det går og sånn, men jeg er ikke tøff nok til å være ærlig på det. Jeg prøver å fremstille meg selv som sterkere enn hva jeg egentlig er. Har også byttet mellom forskjellige helsesøstere, siden hun jeg i utgangspunktet gikk hos var mildt sagt en jævla hurpe. Kom med stygge kommentarer, påstod at jeg måtte slanke guttungen da han var 4 uker gammel osv. Så da jeg byttet vekk fra henne, ble jeg bare sendt til en ny hver gang, og jeg sliter veldig med å ha tillit til folk, så det er ikke sånt jeg bare tar på første timen.

Uansett, dere er superbra alle sammen, og ting ser plutselig litt lysere ut! Igjen: takk for forståelse, råd og fine ord

Anonym poster: 5b556fc6d0a61e6e82b3e07d05f27d64

[AnonymBruker]

Hvor bor du, TS? Jeg har litt ekstra overskudd og en gutt på din sønns alder, dersom vi bor i nærheten av hverandre kan jeg godt ha ham her hos meg av og til så gutten min får lekebesøk og du får leksetid.

Anonym poster: c6d891435e8588d8b4294ecfb950cd9f

Bor i Drammensområdet

Anonym poster: 5b556fc6d0a61e6e82b3e07d05f27d64

[Binta Ba]

Hvor mye sover han i bhg på dagtid..? Her måtte jeg nettopp kutte fra 3timer og ned til 2timer for å få ungen i seng rundt 19:30/20:00, og uten altfor mye problemer.

Har du noen rutiner på kvelden? Sier du til han hva som skal skje?

Nå skal vi spise kvelds, og så skal vi kle av, skifte bleie, pusse tenner, og gå i senga.

Nå har vi spist, nå skal vi kle av.

Nå skal vi skifte bleie

osv, osv.

Syng en spesiell sang hver kveld, som kun synges ved nattlegging.

Si at du er glad i han, at mamma også skal legge seg snart, mamma kommer etterpå, nattaaa.

Dette har blitt min rutine, som jeg synes fungerer fint. Sier ikke at det garantert funker for deg, men er jo verdt et forsøk:) Man må finne sin egen vri.

Kan jo virke som han er vanskelig å få i seng pga for mye søvn på dagen, og siden du sier du er veldig sliten, kan det fint hende at han oppfatter kveldsritualet som stress.

Prøv å slappe av mens du er hjemme med han. Lek litt, involver han i det du gjør hjemme. Du får ikke den tida tilbake, og det er ikke barebare å huske det. Slapper mamma av, slapper ungen mer av.

[AnonymBruker]

Du er ikke lei av å være mamma, men du er lei av travelheten du må gjøre utenfor å være mamma. Det er slitsomt med skole og småbarn, derfor burde alle jenter ventet med barn etter de var ferdige med skolen. Ikke lett det der, men når du først fikk barn så må du gjøre det beste ut av det. Det blir bedre etter hvert. Ungen vokser, og du får bedre tid. Ikke bruk tid på ting du ikke må. Prioriter skolen og gutten. Ikke noe mer. Om en stund er det glemt og travelheten roet seg.

Anonym poster: 4452088983cf06be22eaa2adf3c22828

[AnonymBruker]

Hvor mye sover han i bhg på dagtid..? Her måtte jeg nettopp kutte fra 3timer og ned til 2timer for å få ungen i seng rundt 19:30/20:00, og uten altfor mye problemer.

Har du noen rutiner på kvelden? Sier du til han hva som skal skje?

Nå skal vi spise kvelds, og så skal vi kle av, skifte bleie, pusse tenner, og gå i senga.

Nå har vi spist, nå skal vi kle av.

Nå skal vi skifte bleie

osv, osv.

Syng en spesiell sang hver kveld, som kun synges ved nattlegging.

Si at du er glad i han, at mamma også skal legge seg snart, mamma kommer etterpå, nattaaa.

Dette har blitt min rutine, som jeg synes fungerer fint. Sier ikke at det garantert funker for deg, men er jo verdt et forsøk:) Man må finne sin egen vri.

Kan jo virke som han er vanskelig å få i seng pga for mye søvn på dagen, og siden du sier du er veldig sliten, kan det fint hende at han oppfatter kveldsritualet som stress.

Prøv å slappe av mens du er hjemme med han. Lek litt, involver han i det du gjør hjemme. Du får ikke den tida tilbake, og det er ikke barebare å huske det. Slapper mamma av, slapper ungen mer av.

Han sover ikke så veldig mye i barnehagen heller, skjønner du. Omtrent 1,5-2 timer. Kan jo ikke akkurat be dem om å vekke han tidligere enn det heller, for såpass regner jeg med at han trenger.

Ja, snakker veldig mye til han, har ikke tenkt sånn kjempemye over det, men jeg regner med at jeg forteller han hva vi gjør.

Nattasang blir det også, har tre stykker som synges hver kveld. Men føler ikke jeg klarer å roe han helt ned med det heller. Da han nettopp hadde begynt i barnehagen for 4 mnd siden, sovnet han alltid med en gang hodet traff puta, kan ikke huske sist det har skjedd nå.

Er selvfølgelig veldig mye mulig at han merker at jeg er stresset, jeg har tenkt på det og prøver å finne roen når det er kveld og leggetid, men jeg klarer det bare ikke. Er konstant anspent og med tusen tanker og ugjorte gjøremål som surrer rundt i hodet. Slitsomt.

Anonym poster: 5b556fc6d0a61e6e82b3e07d05f27d64

[AnonymBruker]

Du er ikke lei av å være mamma, men du er lei av travelheten du må gjøre utenfor å være mamma. Det er slitsomt med skole og småbarn, derfor burde alle jenter ventet med barn etter de var ferdige med skolen. Ikke lett det der, men når du først fikk barn så må du gjøre det beste ut av det. Det blir bedre etter hvert. Ungen vokser, og du får bedre tid. Ikke bruk tid på ting du ikke må. Prioriter skolen og gutten. Ikke noe mer. Om en stund er det glemt og travelheten roet seg.

Anonym poster: 4452088983cf06be22eaa2adf3c22828

Aldri sagt jeg er lei av det. Jeg er SLITEN av det. Og om jeg ikke gjør noe annet enn å være på skolen, stelle med han og gjøre lekser ender jeg opp deprimert. Så godt kjenner jeg meg selv. Alle trenger et sosialt liv, hvis jeg stenger meg helt inne kommer ingenting til å gå bedre.

Dessuten finnes det jo andre ting som MÅ prioriteres, som f.eks. husarbeid.

Anonym poster: 5b556fc6d0a61e6e82b3e07d05f27d64

[Binta Ba]

Han sover ikke så veldig mye i barnehagen heller, skjønner du. Omtrent 1,5-2 timer. Kan jo ikke akkurat be dem om å vekke han tidligere enn det heller, for såpass regner jeg med at han trenger.

Ja, snakker veldig mye til han, har ikke tenkt sånn kjempemye over det, men jeg regner med at jeg forteller han hva vi gjør.

Nattasang blir det også, har tre stykker som synges hver kveld. Men føler ikke jeg klarer å roe han helt ned med det heller. Da han nettopp hadde begynt i barnehagen for 4 mnd siden, sovnet han alltid med en gang hodet traff puta, kan ikke huske sist det har skjedd nå.

Er selvfølgelig veldig mye mulig at han merker at jeg er stresset, jeg har tenkt på det og prøver å finne roen når det er kveld og leggetid, men jeg klarer det bare ikke. Er konstant anspent og med tusen tanker og ugjorte gjøremål som surrer rundt i hodet. Slitsomt.

Anonym poster: 5b556fc6d0a61e6e82b3e07d05f27d64

Barn er forskjellige. Vekker de ham etter en viss tid, eller lar de han sove til han våkner..? Frem til jentungen var ca 22mnd gammel, ba jeg de la henne sove til hun våknet, fordi hun trengte det.

Om det er sånn at han våkner av seg selv etter den tiden, si i bhg at du har litt problemer med søvnen hans på kvelden, og be de sette det til en time. Kan fint hende det hjelper:)

Om ikke noe av det hjelper, eller du ikke tror det hjelper, vil jeg nok tro han merker at du er stresset.

Når jeg selv stresser mye, får ikke jentungen like mye smil og oppmerksomhet, og jeg merker selvsagt at det påvirker henne..

Og jeg er enig, alle trenger et sosialt liv.

Egentlig skulle du forsøkt å ordne et avlastningshjem en helg i mnd, mange gjør dette. Det trenger ikke være omsorgssvikt med i bildet, som noen skrev lengere oppe, men jeg forstår at du ikke vil gå gjennom bv.

Kjenner du eventuelt til noen som kunne tenke seg å gjøre noe sånt...? Eller en natt annenhver uke?

Det holder gjerne ikke med alltid kun noen timer på kvelden i sånne situasjoner..

[AnonymBruker]

Stor klem til deg:) Barnevertjenesten bidrar ikke så mye med avlastning til foreldre. De setter inn tiltak som besøkshjem der barnet har behov for det, ikke foreldrene. I min kommune er det avlastningstjenesten som hjelper til i slike situasjoner. Du kan jo evt. sjekke ut det Ønsker deg masse lykke til!

Anonym poster: a2dd9e25b290ad03ad11aa3402b7cd7d

[estrella]

Hvis du er villig til å la noen andre passe han av og til så kan du jo søke etter ei som kan være barnevakt med overnatting. Inviter vedkommende hjem for en prat og en ettermiddag/kveld i lag med både deg og barnet. La han bli trygg på den nye personen.

Jeg tipper du vil finne noen som er villig til å gjøre dette ganske rimelig hvis du bare skriver i f.eks annonsen at du er ung og videregående elev (alle skjønner jo at du gjerne ikke har ei formue til å ha masse barnevakter). Hadde du bodd i nærheten av hvor jeg bor hadde jeg glatt passet han gratis f.eks fredag til lørdag, så kunne du fått en kveld med venner. Tror nok ikke jeg er den eneste som er villig til det