pga sykdommen?

[Gjest Milla]

Jeg er så i tvil ang kjæresten min. Han har ME og er veldig deprimert, til tider oppfører han seg rett og slett som en drittsekk mot meg og andre ganger er han fantastisk. Jeg elsker han, men synes det er vanskelig å vite om det er sykdommen som "snakker" når han er stygg mot meg eller om det er slik han kan være hvis han blir frisk igjen..

Han har leid seg en hytte på fjellet for rekreasjon, det går ikke så bra og han er like sliten der som hvor han bor. Jeg var hos mine besteforeldre forrige helg og sendte han en melding om at bestemoren min ble veldig dårlig mens jeg var der. Jeg fikk ikke svar fra han. Dagen etter spurte han meg i telefonen hvorfor jeg hadde sendt den meldingen, han kunne da ikke bry seg om noen gamle mennesker som bodde ute i et havgap, han som var så syk.

I helgen kjøpte han seg en flaske rødvin med skrukork slik at han kunne ta seg ett par glass og ikke hele. (Han blir verre av alkohol) Det endte med at han drakk to flasker rødvin lørdag kveld. Nå er han helt jævlig. Han er så dårlig og jeg får høre det. Han ringte nettopp og la ut aom alt som er så gale (med sykdomen og familien hans) og jeg svarer ikke så mye fordi når han er i det humøret blir alt galt uansett hva jeg sier, og da får jeg høre det.

Men at jeg ikke sier så mye er selvfølgelig også galt så han hisser seg enormt opp og roper at han kan ikke ha kontakt med meg, han blir SÅ sliten av meg fordi det er som å snakke til en stein. Jeg sier at jeg er sånn pga hans humør og at alt jeg sier nå uansett vil bli galt og at det ikke er lett å vite hva slags respons jeg skal gi.

Vi hadde avtalt at jeg skulle reise på besøk til han en helg før jul, i dag sa han at han ikke orker at jeg kommer på besøk, han orker ikke tanken på planlegging. Det synes jeg er veldig trist, siden vi ikke får sett hverandre i julen. Og det irriterer meg at han nå mest sannsynlig er verre fordi han drakk to flasker vin på lørdag. Samtidig skal han kjøre til noen venner av seg en av dagene for å få litt forandring så han er ikke sengeliggende hele tiden, men meg orker han ikke å få besøk av.

Hva tror dere om dette? noen som har kjennskap til sykdommen?

[Gjest *Maja*]

Ville spurt her: http://www.meforum.info/viewforum.php?f=84

Og mer infor her:

http://www.ung.no/helse/2129_Kronisk_utmattelsessyndrom_(ME).html

Synes uansett ikke at han skal skylde på sykdom for å behandle deg som dritt.

Endret 27. november 2012 av *Maja*

[Hergensheimer]

Ville spurt her: http://www.meforum.i...wforum.php?f=84

Og mer infor her:

http://www.ung.no/he...lsessyndrom_(ME).html

Synes uansett ikke at han skal skylde på sykdom for å behandle deg som dritt.

Sykdommen er alikevel en ganske god forklaring på ting; er en syk og stresset på denne måten, så har hjernen en kontinuerlig "stress og alarm"-beredskap som det ikke finnes en løsning på. En får rett og slett redusert kognitiv kapasitet; evnen til den rolige ettertanke er tynnslitt, for å ikke si forsvinnende liten.

Jeg er enig i at han ikke bør bruke en slik unnskyldning, samtidig som jeg vet at det er meget lett for både deg og meg å si dette, fordi vi ikke har dette å stri med. Med det har jeg altså ikke sagt meg uenig i det, jeg har bare lagt inn dette litt irriterende "MEN............." bak det du sier.

Dog har jeg ingen "av og på"-knapp i dette med løsninger, desverre. Det blir til sist opp til trådstarter, og i den prosessen har jeg bare medfølelse og sympati.

[Gjest *Maja*]

Sykdommen er alikevel en ganske god forklaring på ting; er en syk og stresset på denne måten, så har hjernen en kontinuerlig "stress og alarm"-beredskap som det ikke finnes en løsning på. En får rett og slett redusert kognitiv kapasitet; evnen til den rolige ettertanke er tynnslitt, for å ikke si forsvinnende liten.

Jeg er enig i at han ikke bør bruke en slik unnskyldning, samtidig som jeg vet at det er meget lett for både deg og meg å si dette, fordi vi ikke har dette å stri med. Med det har jeg altså ikke sagt meg uenig i det, jeg har bare lagt inn dette litt irriterende "MEN............." bak det du sier.

Dog har jeg ingen "av og på"-knapp i dette med løsninger, desverre. Det blir til sist opp til trådstarter, og i den prosessen har jeg bare medfølelse og sympati.

Jeg kjenner en med ME og hun er alltid sliten, men høflig og søt. Det er naturlig at en lar slike ting påvirke en kjæreste mer. Merker det selv, at på en dårlig dag så det jo mannen som får høre det, MEN( har et men jeg også ) man kan fremdeles gå inn i seg selv og ikke være en total drittsekk fordi en har det tøft med seg selv. Det handler om karakter, uansett hva en har gått igjennom.

Er mange diagnoser der ute som gjør at en blir mer aggressiv og irritert, men de som faktisk innser at de har et problem får hjelp, møter problemet og skaffer seg verktøy til å håndtere vanskelige situasjoner på en måte som ikke sårer andre. Og ingen sykdom tar fra deg ansvar, så en kan alltid legge seg flat etterpå og si undskyld om en har behandlet en person dårlig om en av og til sprekker og sier ting en ikke mener.

[Gjest Gjest]

Jeg er så i tvil ang kjæresten min. Han har ME og er veldig deprimert, til tider oppfører han seg rett og slett som en drittsekk mot meg og andre ganger er han fantastisk. Jeg elsker han, men synes det er vanskelig å vite om det er sykdommen som "snakker" når han er stygg mot meg eller om det er slik han kan være hvis han blir frisk igjen..

Han har leid seg en hytte på fjellet for rekreasjon, det går ikke så bra og han er like sliten der som hvor han bor. Jeg var hos mine besteforeldre forrige helg og sendte han en melding om at bestemoren min ble veldig dårlig mens jeg var der. Jeg fikk ikke svar fra han. Dagen etter spurte han meg i telefonen hvorfor jeg hadde sendt den meldingen, han kunne da ikke bry seg om noen gamle mennesker som bodde ute i et havgap, han som var så syk.

I helgen kjøpte han seg en flaske rødvin med skrukork slik at han kunne ta seg ett par glass og ikke hele. (Han blir verre av alkohol) Det endte med at han drakk to flasker rødvin lørdag kveld. Nå er han helt jævlig. Han er så dårlig og jeg får høre det. Han ringte nettopp og la ut aom alt som er så gale (med sykdomen og familien hans) og jeg svarer ikke så mye fordi når han er i det humøret blir alt galt uansett hva jeg sier, og da får jeg høre det.

Men at jeg ikke sier så mye er selvfølgelig også galt så han hisser seg enormt opp og roper at han kan ikke ha kontakt med meg, han blir SÅ sliten av meg fordi det er som å snakke til en stein. Jeg sier at jeg er sånn pga hans humør og at alt jeg sier nå uansett vil bli galt og at det ikke er lett å vite hva slags respons jeg skal gi.

Vi hadde avtalt at jeg skulle reise på besøk til han en helg før jul, i dag sa han at han ikke orker at jeg kommer på besøk, han orker ikke tanken på planlegging. Det synes jeg er veldig trist, siden vi ikke får sett hverandre i julen. Og det irriterer meg at han nå mest sannsynlig er verre fordi han drakk to flasker vin på lørdag. Samtidig skal han kjøre til noen venner av seg en av dagene for å få litt forandring så han er ikke sengeliggende hele tiden, men meg orker han ikke å få besøk av.

Hva tror dere om dette? noen som har kjennskap til sykdommen?

Enten er han bare sånn og har ingen omtanke for deg og hvordan du har det, eller så er han for syk og deprimert til å ta vare på et forhold akkurat nå. Uansett ikke bra for deg å være i et forhold som dette. Du har også problemer og fortjener å være sammen med noen som du kan støtte deg på. Du burde fortelle han hvordan du har det, og se om han er imøtekommende og forståelsesfull. Er han ikke det er det vel ikke mye å hente her. Da er han enten for syk eller en total egoist. Har selv vært deprimert, og har også hatt nære venner som har vært det. De greier ikke å tenke på noe annet enn seg selv når de er midt oppi det, og kan ikke gi omverden noe før de blir friske. Og det man må gjøre er å tvinge dem til å få hjelp. Om de ikke går med på det, tror jeg det beste du kan gjøre er å kutte dem ut. Dersom du alltid legger bånd på deg selv, lytter villig til det samme gamle låta som går på repeat, så tilrettelegger du bare for at de kan fortsette å ignorere problemet sitt. Still et ultimatum.

[AnonymBruker]

Sikker på at han har ME?

Anonym poster: 4637b0644705051b6ae2e681e1b55227