HHH Skrevet 27. november 2012 #1 Skrevet 27. november 2012 Til dere som har hatt ordentlig kjærlighetssorg: Hvor lenge savnet du eksen din, tenkte på han hver dag eller opp mot hver dag? Hva var det som fikk sorgen til å gå over, hadde du noe stort vendepunkt, eller gikk det sakte over? Hvor lenge gråt du over bruddet/ når var siste gang du gråt over at det var slutt? Hvor lang tid tok det før du følte deg klar til å møte andre? Når/hvor langt tid tok det før følte du deg lykkkelig og glad igjen etter bruddet?
AnonymBruker Skrevet 27. november 2012 #2 Skrevet 27. november 2012 Med min siste tok det ca 3 måneder, og det gikk sakte, men sikkert over. Fra begynnelsen til jeg var ferdig/over han. Jeg gråt ikke, jeg ble sint, fordi han hadde lurt meg. Så drakk jeg meg full, og pakket sakene mine og dro derfra. Anonym poster: 52b8cf3bdeb4447cac9c24e981316ac4
Gjest Ølbriller Skrevet 27. november 2012 #3 Skrevet 27. november 2012 Hvor lenge savnet du eksen din, tenkte på han hver dag eller opp mot hver dag? Savnet ham i over et halvt år, 7 eller 8 måneder. Tenkte på ham hver dag og kom inn i et skikkelig selvdestruktivt mønster. Hva var det som fikk sorgen til å gå over, hadde du noe stort vendepunkt, eller gikk det sakte over? Jeg hadde en venninne som jeg bodde med som begynte å sette krav til meg, og var bekymret for meg. Jeg snakket også mye med en annen venn, som skulle vise seg å bli kjæresten min et halvt år senere. Hvor lenge gråt du over bruddet/ når var siste gang du gråt over at det var slutt? 6 måneder senere, da jeg måtte overvære ham nyforelsket i en hel kveld sammen med den nye dama uten at jeg hadde kommet det spor videre. Hvor lang tid tok det før du følte deg klar til å møte andre? 10 mnd Når/hvor langt tid tok det før følte du deg lykkkelig og glad igjen etter bruddet? 10 mnd Fikk meg etterhvert en ny kjæreste og glemte alt om den gamle dritteksen:) 1
Gjest snoopy_93 Skrevet 27. november 2012 #4 Skrevet 27. november 2012 Til dere som har hatt ordentlig kjærlighetssorg: Hvor lenge savnet du eksen din, tenkte på han hver dag eller opp mot hver dag? Hva var det som fikk sorgen til å gå over, hadde du noe stort vendepunkt, eller gikk det sakte over? Hvor lenge gråt du over bruddet/ når var siste gang du gråt over at det var slutt? Hvor lang tid tok det før du følte deg klar til å møte andre? Når/hvor langt tid tok det før følte du deg lykkkelig og glad igjen etter bruddet? - savnet han og tenkte på han hver dag i rundt en mnd. - jeg fikk opp kontakten mellom meg og en daværende kompis, som nå er kjæresten min - gråt litt hver dag i en uke. Eller, helt til kompisen hans kontaktet meg og fortalte den egentlige grunnen til at det ble slutt. (Han var utro igjennom hele forholdet og hadde sex med ei annen samme dagen han gjorde det slutt) - rundt to mnd - rundt tre mnd
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2012 #5 Skrevet 27. november 2012 først blir man sint og så veldig skuffet. skuffelsen kommer over i en fase av å miste noen som en er glad i. denne skufffelsen ender med en stor sorg. denne sorgen er veldig individuell på alder og livs syklus,men kan oppleves som ett stort sår og ett tap. dette tapet går ikke altid over! for noen er det over på ett øyeblikk,for andre varer sorgen livet ut. noen døyver sorgen med å finne en tilsvarende partner.
Gjest forvirretvegglus Skrevet 27. november 2012 #6 Skrevet 27. november 2012 Vet ingen ting om det,sitter midt oppi en kjælighetssorg som startet for en uke siden,eneste jeg vet er at det er grusomt vondt. :grine:
Gjest *Maja* Skrevet 27. november 2012 #7 Skrevet 27. november 2012 Vet ingen ting om det,sitter midt oppi en kjælighetssorg som startet for en uke siden,eneste jeg vet er at det er grusomt vondt. :grine: *Trøsteklem* Lover deg at det snart blir bedre
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2012 #8 Skrevet 27. november 2012 Det er helt grusomt!! Jeg greier ikke spise, blir kvalm av tanken på mat, går rundt å brekker meg hele tiden. Bare jeg tenker på eksen så blir jeg dårlig. Noen andre som sliter med mat osv ? Når dere har kjærlighetssorg.
Gjest *Maja* Skrevet 27. november 2012 #9 Skrevet 27. november 2012 Det er helt grusomt!! Jeg greier ikke spise, blir kvalm av tanken på mat, går rundt å brekker meg hele tiden. Bare jeg tenker på eksen så blir jeg dårlig. Noen andre som sliter med mat osv ? Når dere har kjærlighetssorg. Med min første og eneste (heldigvis) kjærlighetssorg gikk jeg ned nesten 10 kilo. Så ja, tror det går igjen med flere som har kjærlighetssorg.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2012 #10 Skrevet 27. november 2012 Med min første og eneste (heldigvis) kjærlighetssorg gikk jeg ned nesten 10 kilo. Så ja, tror det går igjen med flere som har kjærlighetssorg. Hvordan greier dere å fungere i hverdagen? Jeg blir skikkelig syk uten mat. Jeg greier kun å ligge, reiser jeg meg så brekker jeg meg / spyr. Jobber i barnehage så er veldig vanskelig å vær på jobb, da jeg så vidt kan åpne munnen uten å brekke meg. Pga lite mat..
Gjest *Maja* Skrevet 27. november 2012 #11 Skrevet 27. november 2012 Hvordan greier dere å fungere i hverdagen? Jeg blir skikkelig syk uten mat. Jeg greier kun å ligge, reiser jeg meg så brekker jeg meg / spyr. Jobber i barnehage så er veldig vanskelig å vær på jobb, da jeg så vidt kan åpne munnen uten å brekke meg. Pga lite mat.. Det er mange år siden. Det varte i 3 mnd. og de månedene var bare en tåke. Du må rett og slett tvinge i deg næring. Hvor lenge er det siden bruddet ditt?
Gjest anonym Skrevet 27. november 2012 #12 Skrevet 27. november 2012 Hvor lenge savnet du eksen din, tenkte på han hver dag eller opp mot hver dag? Savner han fortsatt, 5 år senere. I dag tenker jeg på han ca 2-10 ganger pr dag i både korte og lengre tankereiser. "Møter" han gjennom musikk vi delte, musikk som minner om han, hendelser jeg skulle ønske vi delte, tanker om fortiden etc. Hva var det som fikk sorgen til å gå over, hadde du noe stort vendepunkt, eller gikk det sakte over? Utroskapen hans burde bidratt til at jeg fikk et vendepunkt. Det har gått sakte, veldig sakte. Hvor lenge gråt du over bruddet/ når var siste gang du gråt over at det var slutt? De første mnd gråt jeg ofte (hver dag). Deretter dabbet det sakte av. Får ikke lenger den håpløse og vonde følelsen der det på "ny" går opp for meg at han virkelig ikke er her lenger. Hvor lang tid tok det før du følte deg klar til å møte andre? Allerede uka etter det var slutt forsøkte jeg å møte en annen. Det føltes så feil, og var bare vondt. Følte meg utro. Det er nok først det siste halve året (altså 4,5 år etter bruddet) at jeg føler meg klar for å kunne elske en ny. Samtidig vil nok alltid tanken om at det desverre muligens blir en "nest best" alltid ligge der. Ikke fordi personen nødvendigvis er nest best, men fordi jeg har laget og lagret meg noen utopier om hvordan eksen min var. Jeg klarer ikke å huske noe vondt fra vårt forhold. Når/hvor langt tid tok det før følte du deg lykkkelig og glad igjen etter bruddet? Prøver alltid å finne det positive ved de små tingene i livet. Klarte det ganske fort, selv om det er en halvveis lykke, fordi noe i meg vil alltid være tapt. Det er en følelse så dypt i meg som gir meg fortvilt hjertebank og presser tårene frem. Har med årene innsett at det er slik det vil være, og det skal jeg klare å leve et ok liv med. Må gjøre det beste ut fra sine tidligere opplevelser. Noen mener man skal være glad for at man fikk oppleve å bli elsket og kunne elske. Jeg er fortsatt ikke fortrolig med den påstanden. Utgangspunktet for å kunne finne en man elsker er lettere før man har fått hjertet revet i stykker i tusen biter og deretter blitt trampet på - av verdens beste.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2012 #13 Skrevet 27. november 2012 Det er mange år siden. Det varte i 3 mnd. og de månedene var bare en tåke. Du må rett og slett tvinge i deg næring. Hvor lenge er det siden bruddet ditt? kun 2 dager....
Gjest *Maja* Skrevet 27. november 2012 #14 Skrevet 27. november 2012 kun 2 dager.... Det er alltid verst den første uka. Det går seg til. Bare hold ut. Prøv å spise litt nøtter, smoothie og eller noe som gir noe energi.
Cata Skrevet 27. november 2012 #15 Skrevet 27. november 2012 Hvor lenge savnet du eksen din, tenkte på han hver dag eller opp mot hver dag? Ca 1,5 år Hva var det som fikk sorgen til å gå over, hadde du noe stort vendepunkt, eller gikk det sakte over? Det gikk langsomt over. Hvor lenge gråt du over bruddet/ når var siste gang du gråt over at det var slutt? Det kan jeg ikke lenger huske. Muligens et års tid etterpå? Hvor lang tid tok det før du følte deg klar til å møte andre? Ca 3 år Når/hvor langt tid tok det før følte du deg lykkkelig og glad igjen etter bruddet? Tja, etter et par år så kunne jeg vel føle en viss glede igjen - innimellom.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2012 #16 Skrevet 27. november 2012 herregud så lang tid det tar for noen å kommer over det. Jeg merker jeg ikke har lyst å gå gjennom dette:( Hvordan greier dere å fungere normalt i hverdagen?!
AnonymBruker Skrevet 27. november 2012 #17 Skrevet 27. november 2012 Det er nå 5 mnd siden bruddet, og like lenge siden vi hadde noe kontakt. Det gjør fortsatt vondt, og jeg gråt over bruddet sist i dag. Første dagen ville jeg bare dø, så ble jeg raskt veldig sint og overbeviste meg selv om at jeg hadde det så mye bedre uten han, og bare kjørte på med livet. Gikk 1,5 mnd, så fikk jeg en skikkelig knekk, satt hjemme en hel dag og bare gråt. Det blir bare lettere. Men den største sorgen har jeg over og miste alt det bra vi hadde, jeg har aldri hatt det i nærheten så bra med noen annen. Gråter ikke ofte lenger, men så en film som minte meg så mye om våres kjærlighet. Jeg er ikke klar for nytt forhold, heller ikke dating, sex eller noe sånnt. Anonym poster: 108797cd709622fa15c2549e1cb7c55c
TheHairyToothfairy Skrevet 27. november 2012 #18 Skrevet 27. november 2012 vært gjennom det to ganger. første gangen tok flere år, og vi endte i tillegg opp med hverandre mange ganger tross utallige brudd. var nesten umulig å få henne ut av blodet, og jeg gikk og målte alle andre jenter jeg traff og var med opp mot henne. fremdeles veldig glad i henne, men på et noe annet vis. siste gangen vet jeg ikke helt. det var, om mulig, enda sterkere, og jeg kjemper mot de tankene enda. jeg savner svært mye av det jeg og hun var og gjorde - men jeg vet jo også med meg selv - også basert på erfaring fra forrige crush - at jeg aldri kan ta henne tilbake. jeg stoler jo ikke på henne, med tanke på at hun bare helt ut av det blå valgte å gå fra meg når alt var på det beste.
AnonymBruker Skrevet 27. november 2012 #19 Skrevet 27. november 2012 Man fungerer vel normalt i hverdagen fordi man må, og fordi man vet at det er det beste, for at man ikke skal knekke sammen fullstendig. Den første tiden var jeg på skolen hver dag, trente ofte og var mye sammen med venner. Anonym poster: 108797cd709622fa15c2549e1cb7c55c
Gjest sdd Skrevet 27. november 2012 #20 Skrevet 27. november 2012 Først vil jeg bare si.. Kjærlighetssorg har man ikke bare etter å ha endt et forhold. Man kan være trist for et forhold som aldri ble og mange andre grunner. I mitt tilfelle har jeg hatt kjærlighetssorger en del ganger. Den vondeste var en fyr jeg hadde et slags løst langdistanse "vennekoseforhold" med. Jeg prøvde å tro jeg ikke brydde meg og spilte med at jeg ikke ønsket noe mer da det for hans del var utenkelig.. Dessuten i ettertid ser jeg at han var en fyr som aldri kan knytte seg til et annet menneske seriøst. Jeg prøvde desperat å kutte kontakten flere ganger men han overtalte meg alltid til å møte han på nytt.. Slik holdt jeg denne evigvarende kjærlighetssorgen som oppsto hver gang jeg møtte ham. Han la ikke skjul på at han ikke så meg som noe seriøst. Da jeg til slutt fikk nok var jeg i grunn så fed up av hele greia og jeg innså hvilken idiot han var som ikke skjønte at han såret meg en gang. Jeg kuttet sakte all kontakt og jeg var opptatt med å date og gå ut med andre. Han prøvde selvfølgelig å få oppmerksomheten min igjen uten hell. Jeg hadde han på fb lenge etterpå med nærmest null kontakt og likegyldighet om jeg skrev tilbake. Til slutt slettet jeg han og i sommer etter et år uten null kontakt fikk jeg sms (jeg har ikke numret hans lengre) og jeg skjønte ikke det var han. Jeg fikk et skuffet svar tilbake om at jeg hadde glemt han som jeg ikke svarte på. Så jeg har i grunn nettopp det. GLEMT HAN. Jeg er også i et fantastisk forhold nå og er glad for alle nedturene som har gjort at jeg fant MANNEN I MITT LIV! Den andre kjærlighetssorgen var i grunn like etter han første.. Samme greia. Vi hadde et intenst forhold og måtte skilles og var klar på at vi ikke kunne ha et forhold noensinne. Jeg følte meg tom i over et halvt år. Han taklet det så fint og jeg taklet det så dårlig. Han ville ha vennskap og møtes igjen i fremtiden men for meg ble det umulig og jeg måtte kutte all kontakt. Først når jeg valgte å kutte all kontakt og fokusere mer på venner og gå ut å ha det gøy gikk livet sakte men sikkert videre og jeg har ingen vonde tanker i dag. I grunn er jeg som sagt svært lykkelig fordi ingen av de som ga meg kjærlighetssorg var i grunn verdt den tiden jeg kastet bort på dem... Det beste rådet for kjærlighetssorg er å kutte ALL kontakt (særlig fra facebook..oppdateringer fra en eks er ikke så gøy og man får til dels stalker tendenser..). Vær aktiv og finn ting for å holde tankene borte. Sitter man mye alene for seg selv er det umulig å holde de negative tankene borte. Kjærlighetssorg er noe dritt...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå