Har jeg rett til å være skeptisk, eller er jeg i overkant fordomsfull?

[AnonymBruker]

Jeg har av ulike grunner blitt henvist fra en tredjelinjetjeneste til et DPS, mest av alt på grunn av depresjon.

Jeg har nå fått en nyutdannet psykolog på 26 år +/-.

Jeg søkte henne opp på nett, og oppdaget at hun har en relativt åpen Facebookprofil og er knyttet opp til en rekke blogger.

Bildene av henne gir meg et inntrykk av at hun er storhandler hos Nelly.com

I tillegg følger hun alt som kryper og går av Norges og Sveriges største bloggere.

Hun har postet diverse om One Three Hill, The OC, Jersey Shore, Gossip Girl, CHANNING TANTUM <3 <3 <3, Megan Fox, Frustrerte fruer, Grays,

og følger sider av Jersey Shore, div. skuespillere i seriene nevnt over, samt alt mulig krimskrams av " Vi som elsker tattoveringer "-grupper og alt mulig av Discovery-tattoo-serier.

Psykologen minner i bunn og grunn om denne jenta

Jeg sitter her med hevet øyenbrynn og med minst en halv bekymringsrynke...

Har jeg rett til å være skeptisk, eller er jeg i overkant fordomsfull?

Anonym poster: cf9049fc6a4cae8aed2ce04c9b70785f

[Tøffeldyret]

Hva er problemet?

[Gjest Katten.]

Så du forstår ikke at det er en forskjell på hvem en er på privaten og hvem en er på jobb?

[AnonymBruker]

Så du forstår ikke at det er en forskjell på hvem en er på privaten og hvem en er på jobb?

Jeg blir også skeptisk, når jeg møter ekstremt overvektige leger, som drikker Cola på jobb, tar seg røykepause og er hjertespesialist.

Og når jeg treffer leger som er aktivt og svært synlige medlemmer i et konservativt kristent trossamfunn, ikke tror på evolusjonsteorien og er spesialist i allmennmedisin.

Joda. Man må jo skille privatperson og fagperson.

Men jeg synes det er vanskelig å la være å bli skeptisk.

Anonym poster: cf9049fc6a4cae8aed2ce04c9b70785f

[AryaUnderfoot]

Jeg tenker at jeg kanskje kunne blitt litt skeptisk, det hadde nok skjedd av seg selv uansett hvor politisk Ukorrekt det er, men hadde uansett gitt henne en kjangs. Som Katten sier så er det forskjell på hvem en er privat og i jobbsituasjon. Jeg tenker at du må ha ett åpent sinn og se på hvordan du føler deg når du er der, kan hun hjelpe deg? osv.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg kanskje kunne blitt litt skeptisk, det hadde nok skjedd av seg selv uansett hvor politisk Ukorrekt det er, men hadde uansett gitt henne en kjangs. Som Katten sier så er det forskjell på hvem en er privat og i jobbsituasjon. Jeg tenker at du må ha ett åpent sinn og se på hvordan du føler deg når du er der, kan hun hjelpe deg? osv.

det er også min hele og fulle intensjon.

det bare føles rart å skulle sitte å forklare og uttrykke tiår med depresjon til en ungjente

som uttrykker sin sorg og lidelse igjennom Justin Bieber og Jersey Shore quotes fra Weheartit.com på facebook

Anonym poster: cf9049fc6a4cae8aed2ce04c9b70785f

[AnonymBruker]

Jeg hadde også blitt skeptisk! Det er klart at man ikke skal skue hunden på hårene, og du burde absolutt gi det en kjangs. Når det er sagt så er det et faktum at noe av det viktigste i terapi er personkjemi mellom pasient og behandler. Om du etter noen timer føler at dere er totalt feil for hverandre er det best å bytte.

Dessuten mener jeg at psykologer ikke burde ha alt for åpne profiler på facebook og andre steder. Det synes jeg faktisk er ganske uproffesjonelt.

Anonym poster: 067c4ba30b8b6c958cc6d6ec3a7540c1

[Gjest brutal mann]

Å være litt skeptisk er alltid sunt.

[pingeline]

Trist lesning, synes jeg. Hvilke andre yrker har ikke rett til et privatliv utenfor hjemmets fire vegger? Lærere ligger vel høyt på lista der. Leger og politi? Andre autoritetspersoner? Hva med tannleger? Får de like Justin Bieber og tattoveringer?

Nå må dere huske på at det er snakk om unge mennesker som tar en utdanning for å få seg en jobb de ønsker å gjøre, og psykologutdanningen er, såvidt jeg har forstått, en ganske krevende utdanning. Dere mener ikke seriøst at disse burde innfinne seg med å være "felleseie" basert på flertallets generaliseringer om hva slags mennesker som passer inn i de forskjellige yrkene?

Ingen facebook, altså? hva mer? Ikke lov å ha spesielle interesser? paintball, gaming, baking, hundeutstilling, osv. Har de lov å spise ute sammen med venner og familie? Drikke ute sammen med venninner? Gå kledd utfordrende? Eller er denne friheten noe vi helst vil ta i fra mennesker med yrker som vi må forholde oss til i hverdagen?

[Gjest mhm]

Jeg synes absolutt du har rett til å være skeptisk.

Ikke på grunn av hva hun liker eller driver med på fritiden, men fordi hun ikke er mer diskrét og ikke skjuler det bedre.

Selvfølgelig skal alle kunne ha en facebookprofil om de ønsker det, men når man har den typen yrke, burde man også gjøre en større del av profilen privat.

[AnonymBruker]

hadde byttet glatt!!!! hadde byttet om den fastlegen min var en ung dame som blogget som en annen tulling.

Anonym poster: f64b67a2800509f62ac7d247015a437e

[Gjest O___o]

Trist lesning, synes jeg. Hvilke andre yrker har ikke rett til et privatliv utenfor hjemmets fire vegger? Lærere ligger vel høyt på lista der. Leger og politi? Andre autoritetspersoner? Hva med tannleger? Får de like Justin Bieber og tattoveringer?

Nå må dere huske på at det er snakk om unge mennesker som tar en utdanning for å få seg en jobb de ønsker å gjøre, og psykologutdanningen er, såvidt jeg har forstått, en ganske krevende utdanning. Dere mener ikke seriøst at disse burde innfinne seg med å være "felleseie" basert på flertallets generaliseringer om hva slags mennesker som passer inn i de forskjellige yrkene?

Ingen facebook, altså? hva mer? Ikke lov å ha spesielle interesser? paintball, gaming, baking, hundeutstilling, osv. Har de lov å spise ute sammen med venner og familie? Drikke ute sammen med venninner? Gå kledd utfordrende? Eller er denne friheten noe vi helst vil ta i fra mennesker med yrker som vi må forholde oss til i hverdagen?

Men som profesjonsutøver innen et særskilt utsatt yrkesgruppe - går det jo an å ha litt nettvett.

F.eks psykolog, psykiater, politi, saksbehandler i barnevernet, saksbehandler i NAV, advokater osv.

Selv eksisterer jeg ikke på det o' store internettet.

Heller ikke i telefonkatalogen.

Hvis man ønsker å bygge seg et navn innen egen profesjon - kan det være en fordel om ens navn er å finne i ulike forskningsartikler, rapporter ol.

og ikke på alle skandinavias rosabloggere.

Endret 26. november 2012 av O___o

[HHH]

jeg skjønner det veldig godt jeg, en ting er om det hadde vært en lege, når det er psykolog er det viktig man har kjemi, og føler at man har respekt for den man snakker med. Dette handler jo om at du skal få noe ut av timene dine som du betaler for, så om du ikke er fornøyd så bytter du. Men synes du skal gi det en sjanse, kanskje overasker hun

[HHH]

Trist lesning, synes jeg. Hvilke andre yrker har ikke rett til et privatliv utenfor hjemmets fire vegger? Lærere ligger vel høyt på lista der. Leger og politi? Andre autoritetspersoner? Hva med tannleger? Får de like Justin Bieber og tattoveringer?

Nå må dere huske på at det er snakk om unge mennesker som tar en utdanning for å få seg en jobb de ønsker å gjøre, og psykologutdanningen er, såvidt jeg har forstått, en ganske krevende utdanning. Dere mener ikke seriøst at disse burde innfinne seg med å være "felleseie" basert på flertallets generaliseringer om hva slags mennesker som passer inn i de forskjellige yrkene?

Ingen facebook, altså? hva mer? Ikke lov å ha spesielle interesser? paintball, gaming, baking, hundeutstilling, osv. Har de lov å spise ute sammen med venner og familie? Drikke ute sammen med venninner? Gå kledd utfordrende? Eller er denne friheten noe vi helst vil ta i fra mennesker med yrker som vi må forholde oss til i hverdagen?

nå kan man jo også tenke seg litt om og lukke profilen sin, og ha den forholdsvis plain. Jeg vil vel si at min facebook (for folk som ikke har meg som venn) ser ganske ok ut, og jeg kan da gjøre hva jeg vil, men velger å gjøre det jeg gjør på nett forholdsvis diskret, selvom jeg ikke har en jobb hvor det har så mye å si.

[AnonymBruker]

Bytt. Vi har en ungdomskultur i dag som overkjører det å være voksen å ansvarlig. Derfor får du også sånne reaksjoner når du lufter berettiget bekymring angående hennes kredibilitet når hun opptrer slik. Psykologer er noe av det mest utskjelte yrke i dag, fordi det eneste de kan er fagstoff, og har egentlig ingen erfaring med det å relatere til andre mennesker som i dag er like umodne som ungdommer for et par generasjoner tilbake. hun er nok ikke opptatt av karriære og det å være en god psykolog, Hun er opptatt av å ha en jobb og papirer, litt som de fleste i dag. Generasjonen som vil ha stjerna i margen fordi den skinner, ikke fordi den representerer den kunskapen du har tilegnet deg for å bli klokere.

Jeg ville bytta og glatt oversett de humbugrådene du får her fra nettopp denne generasjonen.

Anonym poster: 12a6ea3554153354cc655bd8bbf6d7b9

[Cho Kon It]

Jeg hadde vært litt skeptisk. Den personen du beskriver her virker ikke veldig innsiktsfull, og jeg hadde nok derfor vært ukomfortabel med henne som psykolog. Kall meg gjerne fordomsfull.

[Chelmon]

Jeg synes det er helt greit å være skeptisk, så lenge du gir henne en sjanse. Kanskje hun er veldig flink i jobben sin og dere er en fin match? Dersom du er missfornøyd kan du jo bytte senere.

[pingeline]

Denne informasjonen som er nevnt over er jo ikke akkurat noe TS fikk slengt i fleisen på kontoret til psykologen, da. Hun gikk faktisk hjem, søkte henne opp og sjekket hennes facebook profil. Da må man jo også forvente å finne private ting som man kanskje ikke vil vite om behandleren sin.

[Calypso]

Jeg forstår skepsisen, men hun sitter vel ikke og gir råd ved å sitere Bieber-tekster?

[AnonymBruker]

Jeg ville nok også blitt litt skeptisk - noen fordommer har en jo kanskje, og visse forestillinger om hvordan en god behandler er som person - men det er som du selv sier viktig å gi det en sjanse. For noen år siden gikk jeg til en psykolog som ikke kan ha vært mer enn 30, litt som hun du skal til, kanskje, og hun var veldig flink. Rett på sak, enkel å forstå, profesjonell. Finner du ut at dere ikke har kjemi, er det ikke noe galt i å bytte.

Når det gjelder nettvett og hvordan man oppfører seg på privaten så er det faktisk sånn at en del yrkesgrupper MÅ/bør ta ekstra hensyn - til hvem de kan ha som fb-venner og hva som ligger åpent på profilen og når man søker på nettet, til hvem de kan ha som venner i det virkelige liv, til hvor store konsekvenser mindre lovbrudd kan få (en politimann som kjører for fort eller blir satt i fyllearresten?) osv. Leger og andre behandlere må jo innen rimelighetens grenser tenke over at pasientene trenger et tillitsforhold til dem, og da er ikke all atferd helt ok. Selv om det kanskje ikke betyr noe at en har dårlig musikksmak

Anonym poster: ae8df33a56ec291cf4883cac9ba27319