spesiell,ingen venner

[Gjest Anonymous]

hei! jeg er 18 år og ble sammen med samboeren min for snart 3 år siden. da jeg var sammen med ham var jeg nesten bare med ham og mistet venner...nå har jeg bare ham og ei venninne og et vennepar av oss som venner...jeg er ikke av den typen som er ute og drikker hver helg som nesten alle andre (føler jeg), men er mer av den "veslevoksen" typen som sitter hjemme og leser en bok,jentemagasin eller ser på tv, drikke kan jeg...men bare kosedrikke til jeg kjenner det er nokk, og er ganske kreativ og utadvendt sammen med folk...men hva skal jeg gjøre når alle jeg kjenner drikker seg sanseløse i helgene?når jeg vil shoppe, gå ut og drikke normalt og ha det kjekt på den måten?noen som vet hvordan jeg har det eller har noen råd til meg?

[Gjest Madam Felle]

Det er jo bare til å akseptere deg som du er og dine venner som de er. Hvorfor kan du ikke være med de ut selv om de drikker mer enn deg?

Jeg ahr venner som drikker, men selv rører jeg ikke alkohol. Men respekterer at ikke alle er som meg.

[Gjest Anonymous]

kjenner meg litt igjen... selv om du aksepterer andres drikkevaner og de aksepterer dine, så har det noe med å gjøre at man føler man vil være sammen med folk som er mer lik en selv- kanskje du må oppsøke kretser der det er fler som deg...

så er det viktig å be folk hjem til seg, være litt åpen, ta initiativ. det siste er viktig. vær litt dristig, be folk fra folkehøgskolen eller videregående, folk som du var mye sammen med før og likte, på en liten reunion hos deg,arranger et eller annet... vær frimodig, kreativ og ta initiativ. ta kontakt med noen du synes det var synd du mistet kontakten med.

[Fakse]

Det kan være en ide å søke nye venner i andre miljøer. Du er ung, og det er vanlig å drikke mye. Du bør kanskje se deg om etter andre venner som er litt eldre enn deg. Dette finner du f.eks dersom du deltar i en fritidsaktivitet som interesserer deg. Det kan være alt fra fallskjermhopping til maling av pyntegjenstander. Meld deg inn i en forening eller meld deg på et kurs, så vil du treffe andre mennesker enn du treffer i klassen din til daglig.

[Gjest Anonymous]

gjest... jeg er så lik så lik deg--- noe mer er det ikke å si.. trodde ikke det fantes sånne som meg. men det gjorde det! er helt lik deg, nesten skummelt. vi får bare at i et tak og invitere gamle bekjente hjem, vil de drikke så får de skaffe det selv, bare fortell at hjemme hos deg går det en grense.. men da får du hvertfall litt venner rundt deg.. men det er litt tiltak ja..

[Gjest Irmelin]

Jeg er også helt lik deg og har alltid vært slik. Nå er jeg 34!

Vi får tenke på det som en styrke som andre ikke har..utnytte det til vår fordel isteden. Man kan jo gå glipp av endel sosialt fordi man er slik.

Man får forsøke å godta selv at man er som man er....dette tar vel lang tid, så..men bra du har noen få venner da.

Selv er jeg en av de som har valgt å ha meget få venner. Det passer meg best. Men noen ganger misunner jeg litt de som har masse "venner"/bekjente og alltid har en de kan ringe til.

Jeg har lært meg å akseptere at jeg ikke klarer å være så overfladisk.

Jeg sier ikke at du er slik også, jeg bare fortalte om meg selv! :-)

[Gjest Anonymous]

tusen takk for mange bra svar! det var betryggende og vite at det finnes sånne som meg, følte meg litt utanfor der...føler meg smartere og bedre nå...takketakk:)

[Gjest Anonymous]

Jeg er også sånn!!! Jeg er 25, og har noen få, gode venner, men de bor langt borte og man mister jo lett kontakten med dem da. Her jeg bor, har jeg ingen jeg kan bare stikke innom til, jeg har mange gode kollegaer som jeg fester sammen med og jeg trives sammen med, men kjenner ingen utenom jobben, det synes jeg er litt trist.

Men etterhvert har jeg lært å akseptere at jeg er sånn. Har lært å se på det som en styrke også, jeg er selvstendig, tar mine egne valg og er ikke avhenging av å ha en gjeng veninner rundt meg som skal fortelle meg hvordan jeg skal kle meg og te meg osv. Jeg trives i mitt eget selskap, og nyter de stille stundene. Jeg er av den litt mer dype typen, og fjaser ikke rundt og fester og tull og tøys. Det er sånn jeg ser på det; har måttet lære meg å se på det sånn.

Du er en sterk, moden jente, vær stolt av det!

[Gjest ¤Chanela¤]

hei! jeg er 18 år og ble sammen med samboeren min for snart 3 år siden. da jeg var sammen med ham var jeg nesten bare med ham og mistet venner...nå har jeg bare ham og ei venninne og et vennepar av oss som venner...jeg er ikke av den typen som er ute og drikker hver helg som nesten alle andre (føler jeg)' date=' men er mer av den "veslevoksen" typen som sitter hjemme og leser en bok,jentemagasin eller ser på tv, drikke kan jeg...men bare kosedrikke til jeg kjenner det er nokk, og er ganske kreativ og utadvendt sammen med folk...men hva skal jeg gjøre når alle jeg kjenner drikker seg sanseløse i helgene?når jeg vil shoppe, gå ut og drikke normalt og ha det kjekt på den måten?noen som vet hvordan jeg har det eller har noen råd til meg?[/quote']

Oi, da jeg leste dette begynte jeg nesten å lure om det var noe jeg selv hadde skrevet i min egen sinnsforvirring. Vi er helt like, vi to :D Jeg har kjæreste som jeg har hatt i flere år, og bare et par gode venninner og en drøss bekjente som jeg bare omgås på dagtid. Istedetfor å drikke meg sanseløs, leser jeg bøker og ser på TV. Kjekt at det fins flere som er sånn

[Gjest Karoline J.]

Samme her!

Når jeg har kjøreste/samboer, er jeg mye sammen med ham og hans venner, og mine FÅ egne venner.

Når jeg er singel (som nå), er jeg sammen med mine meget få venner, og omgås kollegene på jobb. Jobben krever jo en hel dag og nesten en hel uke av oss mennesker, og det kan bli litt mye.

Derfor er det utrolig deilig å komme hjem til en rolig leilighet, hvor jeg kan lytte til musikk og se akkurat hva jeg vil av programmer på TV, åpne en vinflaske, etc.

Klart, hadde vært hyggeli med en kjæreste eller venn å dele med, men vi som klarer å være alene i vårt eget selskap, vi har noe eget, so mmange andre overfladiske mangler. F.eks. eks-samboeren min, han klarte IKKE å være alene en hel kveld. Han er totalt avhengig av alle "vennene" sine....Jeg er stolt av at jeg trives så godt alene i mitt eget selskap. Det er en stor styrke!

Men selvfølgelig, man behøver absolutt andre i sitt liv. En "back up plan. No man is an island." Hehe...

[Jelly]

Kommentar til siste - Jeg ahr funnet ut at det er heeelt fantastisk å være alene. Mutters alene med meg selv. Så lenge jeg har valget. Som for eksempel å sitte hjemme lørdag kveld, når du vet at alle du kjenner er ute og har det gøy - det er greit, så lenge de ringte og inviterte deg før du bestemte deg for å bli hjemme.

[Gjest Anonymous]

Jeg er også sånn - og har den erfaringen at mange festete venner roer seg etterhvert som de/vi blir eldre, og blir lettere å få med seg på "rolige aktiviteter"...så det er bare å vente!