Begravelse - hvilken type?

[Myrsnipa]

Usikker om denne tråden passer under dette temaet.

Jeg tenker endel på begravelser og klarer ikke helt å finne ut hva jeg føler om dette.

Hva ville jeg selv ha "foretrukket"? Begavelse eller kremering? Noen har jo en klar mening om hva de selv ønsker, men ikke jeg. Å bli begravet føles så kaldt, ensomt på en måte,å ligge alene neddi jorden og råtne (ja den døde bryr seg vel ikke, men sånn tenker jeg hehe).

Kremering føles så voldsomt ut, det å bli brent.. Jeg er livredd ild så det å skulle bli brent er bare helt feil.. Men det å kunne bli strødd utover naturen hadde vært fint..

uff, jeg vet ikke. Hadde noen spurt hadde jeg ikke kunne svart. Har du tenkt noe på dette?

En annen ting som plager meg litt er at jeg vet ikke hva mine foreldre tenker om dette. Når de dør, hva skal jeg gjøre da?? Skal man ha kirkelig sermoni eller ikke? Vi er ikke akkurat noen religiøs familie. Det å snakke med dem om dette er helt uaktuellt, da vi ikke akkurat har så åpen tone. Hvordan gå frem å spørre om noe sånnt uansett? Du mor, hvordan vil du begraves? huff, det føles bare feil.

Som etterlatt vil man vel ha all makten, så lenge den døde ikke har skrevet under noe avtale på forhånd. Men jeg ville gjerne ha gjort det dem selv ville ha satt pris på..

Flere som tenker slik? Eller har dere snakket med deres nære om dette?

[Gjest]

Du kan jo si til dem at du selv er usikker på hva du vil, og spørre om de har tenkt noe på dette?

Jeg har tatt stilling til hva jeg vil, og jeg vet både hvordan min mor og far vil begraves.

[Myrsnipa]

Så du har spurt dem om hva de ønsker? Eller har de sagt det til deg?

Jeg vet at mor syns det høres fælt ut å kremmeres, så den er forsåvidt grei. Men jeg er usikker på dette med det kirkelige opplegget om det egentlig passer inn.

[Gjest]

Ja, jeg har spurt. Jeg har vel alltid visst at mamma vil begraves, så hun stilte jeg et ledende spørsmål "Du vil begraves, sant?". Pappa spurte jeg også i forbindelse med at onkelen min døde. Har ikke sånn fryktelig godt forhold til pappa lenger, men så ikke ut som han reagerte noe på det. Han har siden vi var små sagt at han vil ha en spesiell sang i begravelsen sin, så tror ikke han har så problemer med å snakke om akkurat det... Vi er en kristen familie, så vi vil begraves kirkelig.

[Myrsnipa]

Tusen takk for at du delte

[Gjest Uanonymbruker]

-

Endret 16. januar 2013 av Uanonymbruker

[Gjest Animula]

Alle i familien min har blitt kremert. Begravelsene har vært enten kirkelige eller i krematorium, så dette har ikke noe å si på hva slags type seremoni man ønsker.

For min del så synes jeg inhumanization/kistebegravelse er tristere. Dessuten så tar det opp mye plass.

Opp gjennom tidene så har praksisen svingt fram og tilbake i den vestlige verden. Romerne foretrakk stort sett kremering mens begravelse av kroppen ble vanligere med kristendommen siden det var viktig å være i ett helt stykke før opprykkelsen/dommedag.

[AnonymBruker]

Den praten var gjort før mamma døde.

Den praten har jeg allerede gjort med ungene mine.

Jeg vet hvem som vil begraves og hvem som vil kremeres. Jeg vet hvilken sang som skal spilles i kapellet.

Mitt råd er å prate om det før det virkelig skjer. Jeg er fullstendig klar over at noen vegrer seg, men da kan du spørre på en "pen" måte.

Anonym poster: 175c174a0df3126fc90c7979c2c160dd

[Gjest Badabing]

Det er viktig å snakke om slikt på forhånd. Jeg har sagt til mine nærmeste at jeg ikke ønsker livsforlengende behandling som sondemat osv om det en gang ikke er håp lenger. At jeg er helt for organdonasjon. At jeg vil kremeres. Men at bisettelsen er for de etterlatte, så der kan de gjøre hva de vil.

Husker pappa tok opp at han ville kremeres og at han ville ligge på en kirkegård nær oss. Syntes det var fryktelig at han tok det opp, og avbrøt ham da han forsøkte å snakke om det. Skulle ønske jeg hadde hatt en slik samtale med mamma, for det var forferdelig for lillesøs og meg å velge for henne når jeg ikke visste hva hun ville da hun døde.

Bedre å ta den praten på forhånd.

Endret 26. november 2012 av Badabing

[Brunhilde]

Jeg visste hva foreldrene mine ønsket, og det gjorde det veldig lett å arrangere begravelsen. Vi visste at vi fulgte deres vilje.

Jeg har snakket med barnet mitt om hva jeg ønsker, men har sagt at om det går helt på tvers av ønskene h*n har, så velger h*n etter sitt hjerte.

[Mann 42]

Kremering. Selve seremonien er ikke for meg, og jeg har ikke noe spesielt budskap jeg gjerne vil sende til de som evt blir igjen. Jeg ville imidlertid satt pris på det om jeg slapp å ha en prest til stede. Mest fordi jeg tenker at jo færre ting prestene befatter seg med, jo bedre er det.

[AnonymBruker]

mamma og pappa vil ha en tradisjonell kirkelig begravelse og legges i familiegraven. Søsteren min vil det samme. Jeg vil kremeres og spres i smug.

(og hunden min kommer til å kremeres den også) Her har vi alle begravelsene nøye planlagt hele gjengen.

Et lite hypotetisk spørsmål fra en som lurer på mye rart.

La oss si at det er din far sin familiegrav. Hva om din mor dør neste uke og blir begravd der. Etter noen år gifter far seg på nytt, og kanskje de får et felles barn (blir veldig satt på spisse dette). Hvor vil da far begraves når hans tid kommer? Og hva med nye konen og felles barn?

Lurer på hva man gjør i en slik situasjon.

Anonym poster: bd6ca1ae28cda7e4543e1b5ace964b23

[AnonymBruker]

Har snakket om det før med foreldrene mine, og de vil begraves. Samme gjelder besteforeldrene mine på mamma sin side. Pappa's foreldre derimot vil kremeres, dette sa de til han for ikke så lenge siden ettersom de begynner å bli veldig gamle. Pappa tok ikke dette så godt, for da vil han ikke ha noen grav å gå til. Jeg vil selv begraves.

Det er jo egentlig bare å spørre foreldrene dine om det da

Anonym poster: ba4e5f0e7a14f3a4ac0592ebf3be1cb9

[AnonymBruker]

Har snakket om det før med foreldrene mine, og de vil begraves. Samme gjelder besteforeldrene mine på mamma sin side. Pappa's foreldre derimot vil kremeres, dette sa de til han for ikke så lenge siden ettersom de begynner å bli veldig gamle. Pappa tok ikke dette så godt, for da vil han ikke ha noen grav å gå til. Jeg vil selv begraves.

Det er jo egentlig bare å spørre foreldrene dine om det da

Anonym poster: ba4e5f0e7a14f3a4ac0592ebf3be1cb9

De fleste blir jo "begravd" (urnenedsettelse) etter kremering. Så med mindre de ønsker å bli spredt for alle vinger, har man en grav å gå til.

Anonym poster: bd6ca1ae28cda7e4543e1b5ace964b23

[AnonymBruker]

De fleste blir jo "begravd" (urnenedsettelse) etter kremering. Så med mindre de ønsker å bli spredt for alle vinger, har man en grav å gå til.

Anonym poster: bd6ca1ae28cda7e4543e1b5ace964b23

Kom borti feil bokstav.

Spredt for alle vinDer skulle det stå.

Anonym poster: bd6ca1ae28cda7e4543e1b5ace964b23

[AnonymBruker]

Min mamma er kremert og det var urnenedsettelse en stund i etterkant. I dag er det en gravsten og blomster rundt. Det eneste som skiller den fra en som er begravet er at støttene står litt tettere.

Anonym poster: 175c174a0df3126fc90c7979c2c160dd

[Gjest Uanonymbruker]

Et lite hypotetisk spørsmål fra en som lurer på mye rart.

La oss si at det er din far sin familiegrav. Hva om din mor dør neste uke og blir begravd der. Etter noen år gifter far seg på nytt, og kanskje de får et felles barn (blir veldig satt på spisse dette). Hvor vil da far begraves når hans tid kommer? Og hva med nye konen og felles barn?

Lurer på hva man gjør i en slik situasjon.

Anonym poster: bd6ca1ae28cda7e4543e1b5ace964b23

Hmmm det var et godt spørsmål! Jeg aner ikke.

Men jeg kommer garantert til å spørre om det til jeg finner det ut for nå ble jeg nysgjerrig