vet ikke hvor vi skal være julaften

[Gjest Rose]

Noen som har noen råd å komme med? Saken er nemlig slik:

- Jeg, samboer og barn bor på en gård, med min mor i nabohuset. Vi har lenge planlagt å feire jul hos oss, bare vi 4. En stille, rolig jul, som er slik vi foretrekker den.

- Min samboers familie bor litt rundt omkring, og i familien hans er det en del "drama". Min samboers foreldre er skilte, og bruddet var ikke helt pent. I tillegg har disse foreldrene funnet seg nye partnere, der den ene er en helt grei, veldig rolig kvinne, mens min svigermor har blitt sammen med en schizofren mann som hater barn og bråk.

- Min svigermor er ekstremt glad i selskaper, og hennes store drøm er å lage til en julaften der hele familien er samlet. Dette hadde sikkert vært greit nok, hadde det ikke vært for

1) mannen hennes hater, som sagt, støy, og har ved flere anledninger vært voldelig, og

2) hun insisterer på at julaften skal feires på "Storhaug", som er gården til hennes eksmann. Dermed vil hun at alle barna med partnere skal være der, i tillegg til eksen (som hun krangler konstant med) og hans dame (som ikke føler seg helt vel i dette selskapet).

- Jeg og min samboer har sagt at vi er veldig skeptiske til dette opplegget, og at vi egentlig har andre planer, men da har hun bare sukket og sagt "nei vel... så dere vil ta fra meg den eneste sjansen til å feire jul med alle barnebarna, altså..."

- Selv om vi har sagt dette ved flere anledninger, fikk vi likevel en invitasjon til dette selskapet på sms igår, og min svigermor skriver at hun allerede har overført 500 til min konto, som jeg skal handle julemat for.

- Min mor nekter å være med i dette selskapet, for hun blir nervøs av alle de som skal være der (noe jeg også blir: en schizofren mann, en svigermor og svigerfar som bare krangler, en svoger som har funnet seg en hissig thaidame som - av en eller annen ukjent grunn - hater meg, en svigerinne med mann som aldri klarer å sitte i ro, tre energiske småbarn pluss meg og min sønn, som begge er overfølsomme og blir veldig slitne av mye støy...)

* Konklusjon: jeg og min samboer har aller mest lyst til å feire jul her vi bor, sammen med min mor. Men samtidig knuser vi da drømmen til min svigermor, som allerede har fått med seg de andre på dette, og lagt mange planer for dagen.

Spørsmålet er da: hva gjør vi?

[Gjest Uanonymbruker]

Dere gjør som dere vil.

Enkelt og greit.

[Gjest Funky Punk]

Helt enig med Uanonymbruker.

Hvorfor stresse med dette og skape masse uro og irritasjon.

Gjör det dere föler for

Selv har jeg og mannen ofte feiret julen hjemme alene, bare oss to. Nettopp fordi eg ikke orket masse mas og stress

[Katniss]

Jeg er fan av å være ærlig, men med en familie som du beskriver der, tror jeg at en hvit løgn heller er bedre.

Si at barna gleder seg sånn til å feire jul i sitt eget hus at du ikke har hjerte til å skuffe de.

[Miss Debbie]

feire jul hjemme hos dere! jul skal være koselig. hadde aldri i livet gått med på en julefeiring som garantert hadde blitt katastrofe. jul for meg er å gjøre det koselig for barna, at de skal ha gode minner.

[Gjest Solsmil]

bli hjemme. enkelt og greit.

[Akuline]

Jeg ville blitt hjemme. Når det er så mye drama, så blir det neppe en koselig jul for barna om dere føyer svigermor.

Jeg er generellt sett av det syn at i julen skal man ikke kjøre egotripp, men delta i kjedelige familieselskap om det gleder foreldre og slikt. Men alt innen visse grenser, og her synes det høres langt over streken ut.

[trudz]

Hold dere hjemme. Høres helt katastrofalt ut, og ikke minst tenk på barna. Har selv vært hos mine besteforeldre på julaften der min mormor, som også hater støy og bråk, bare har sittet å kjefte fordi barnebarna maser om når julenissen kommer, når skal vi åpne pakkene, de har ikke fått leke med gavene sine før de kommer hjem osv. Såg hvordan det gikk inn på barna, de hadde nok ingen god julaften dette året. Etter dette har mine småsøsken kun ville vært hjemme der det kun er oss, men i år skal vi dit igjen, og de gruer seg fordi det bare blir mas og kjefting. Etter min mening er julaften først og fremst for barna, de skal ha en fin kveld og ha noe fint å se tilbake til. Slik du beskriver det, høres ikke dette ut som noen koselig julaften, med krangling og klaging, og det vil garantert gå ut over barna, så her ville jeg tenkt på meg og mine og vært hjemme og laget en fin julekveld for alle Lykke til og god jul!

[Angelheart2]

Bli hjemme med god samvittighet!

Her i huset har vi fra barna ble født innført en regel om at vi skal alltid feire jul hjemme hos os selv så lenge barna er små.

Dersom noen ønsker å feire sammen med oss får de kome hit.

Vi orker ikke alt maset det er med å reise hit og dit, dra med seg pakker og mat frem og tilbake.

Denne regelen har fungert greit i 10 år uten noen sure miner fra noen. Det ene året har vi fullt hus med familie, det neste året er det kun vår lille kjernefamilie som er samlet.

Deilig!!

[Rosalie]

Bli hjemme. Dra gjerne en hvit løgn om at det blir så vanskelig å få med seg alt som trengs av klær, utstyr og ikke minst gaver for dere alle i en liten bil (noe som for øvrig vil være sant med mindre dere er eiere av minibuss eller liknende). Dere kan også i samme slengen (så svigermor ikke setter i gang samme planlegging til neste år) at dere ønsker at barna skal få feire jul i eget hjem og slik være med å få danne egne tradisjoner fra barnsben av.

[Gjest annemor30]

Hvordan vil du i ettertid tenke på årets jul*? Som koselig eller katastrofal? Der ligger vel svaret også

[Gjest TS]

TS her.

Tusen takk for alle svar! Det var faktisk litt godt å se at det ikke bare var jeg og samboeren min som var skeptiske til en slik julefeiring, men at også utenforstående kunne forstå problemet.

Nå ender det dessverre opp med at vi må være med på den felles julefeiringen. Jeg og samboeren var egentlig enige om at vi skulle være her, som planlagt, og jeg ringte og fortalte det til svigermoren min igår. Jeg sa at moren min ikke orket å være med på et stort selskap (noe som også er sant), og at vi hadde både handlet inn mat og begynt å fordele oppgaver til julaften, så vi hadde ikke lyst til å skuffe både barnet vårt og moren min. Ok, sa svigermor, før hun la på.

Rett etterpå hadde hun ringt til samboeren min mens han var på jobb, og vært helt fra seg. Hun hadde gråtet og sagt at vi tok fra henne all glede, og hun kunne ikke forstå at vi hadde samvittighet til å ødelegge slik for hele familien. Hun hadde lovet å sørge for at mannen hennes var rolig hele julaften (jeg aner ikke hvordan hun vil ordne det...), og sa dessuten at det var ikke mulig for ham (den schizofrene mannen jeg fortalte om) å finne på noe tull, siden det kom til å bli 5 voksne menn i selskapet, i tillegg til ham. Hun hadde også sagt mye, mye mer (de snakket i en halvtime), så samboeren min hadde til slutt lovet at vi skulle stille opp. Og vi holder det vi lover, selv om det er noe vi ikke liker...

Jeg gleder meg overhodet ikke, men skal uansett gjøre mitt beste for å gi sønnen min en fin kveld. Jeg skal heller legge mer vekt på å lage til kos i førjulstiden, og nyttårsaften skal uansett være forbeholdt kos og avslapning!

Men igjen - tusen takk for alle svar! Og god jul til dere alle sammen!

[Gjest Offensive Pie]

Så, dere blir invitert et sted, takker nei, og svigermor gråter til dere endrer mening? Jeg hadde vært skeptisk til den presedensen det setter, om jeg var deg.

[Miss Debbie]

så svigermor har trassa seg til sin egen vilje. det er aldri lurt å gi etter. hun kommer nok til å ty til tårene flere ganger hun ikke får viljen sin.....

[Rosalie]

Var nå dette så lurt? Husk at det er viktigere at barna deres får en flott og rolig dag enn at svigermor får viljen sin... Og skal virkelig moren din måtte sitte alene på julaften bare fordi hun ikke griner seg til viljen sin..?

Endret 29. november 2012 av Rosalie

[Gjest TS]

TS igjen her,

Nei, jeg vil egentlig ikke dette! Jeg har, som sagt, en veldig dårlig følelse overfor hele greia. Jeg ser veldig lett for meg at det i beste fall kan bli svært ukomfortabelt, og i aller verste tilfelle høylytt krangling...

Jeg og samboeren min var egentlig enige om å ha det på den måten Angelheart2 overfor her beskriver: at vi feirer jul hjemme hos oss hvert år, så kan heller de som vil komme på besøk. Dette har vi også informert familiene våre om. Men svigermoren min har tydeligvis glemt det...

Men jeg føler egentlig at jeg har tapt denne gangen, av flere grunner:

1. Jeg og samboeren min har hatt mye trøbbel i forholdet i det siste, og gått til parterapi. Et av temaene er nettopp moren hans, at jeg føler at hun overkjører meg fullstendig (denne fremgangsmåten har hun benyttet seg av mange ganger, bl.a. da samboeren min fylte 30... jeg hadde en plan for bursdagen hans, hun en annen, og det var hun som endte opp med å få hele viljen sin... en annen gang inviterte hun hele familien hjem til oss på kaffebesøk, uten at jeg overhodet fikk beskjed om det før de stod på døren osv) Jeg har følt at hun har hatt null respekt for meg (og den følelsen har ikke forandret seg i det siste, altså... ) Uansett lovde jeg og samboeren å være litt mer snille med hverandre nå rundt jul, det er derfor jeg godtar dette uten å lage noe styr. Og jeg ser dessverre for meg at hvis vi nå ble hjemme i stedet, og trosset moren hans, kunne det komme til å gå litt utover humøret til samboeren min på julaften...

2. I går ettermiddag, mens jeg var på trening, ringte svigermor til samboeren min, og ba om å få snakke med den 5 år gamle sønnen vår. Da jeg kom hjem fra trening, kunne sønnen vår gledesstrålende fortelle meg at han hadde snakket med bestemor i telefonen, og hun hadde fortalt ham at han skulle få feire jul sammen med mange av søskenbarna sine, det kom til å bli kjempegøy! Og dessuten, siden det kom til å bli så mange folk, kom julenissen til å ha med seg en ekstra stor sekk med gaver, og sikkert noen kjempeflotte gaver til ham, også. Han elsker å være med og dele ut julegavene, og hadde blitt lovet at han skulle få den jobben på julaften, også. Så han gleder seg veldig til denne julefeiringen, allerede...

Bare så det er sagt: moren min forstår problemet, og hun har sagt at hun vil heller ta turen hjem til min andre søster på julaften. Hun er gravid med sitt første barn, så julen hennes blir nok forholdsvis rolig, selv om moren min må reise 2 timer for å komme seg til henne.

For alt jeg vet kan det hende jeg bare overdramatiserer, og at alle klarer å ta seg såpass sammen at det blir en fin kveld for barna. Jeg håper i hvert fall det, for nå tror jeg ikke jeg verken kan eller vil komme meg ut av dette lenger...

[Gjest Offensive Pie]

Jeg tror det kan være verdt å ta opp dette eksemplet med samboer under parterapi. Det er ikke under noen omstendigheter greit å la seg tyrranisere av mor på den måten når man har flyttet ut av barndomshjemmet.

[Gjest annemor30]

Hva blir det neste du må akseptere fra svigermor?

[Emmelise]

- Jeg og min samboer har sagt at vi er veldig skeptiske til dette opplegget, og at vi egentlig har andre planer, men da har hun bare sukket og sagt "nei vel... så dere vil ta fra meg den eneste sjansen til å feire jul med alle barnebarna, altså..."

Jeg undres litt over din svigermors argument. Hvorfor er det den ENESTE sjansen? Har hun planer om å avgå før neste jul ?

Vi har hatt litt turbulens i min familie også. Og min svigerfar liker meg så absolutt ikke. Uten at jeg bryr meg noe særlig, han flyttet til Sverige uansett. Og jeg -vet- at moren min er misfornøyd over at samboer og jeg foretrekker å ferie jul for oss selv fremfor å ta den 10 min korte kjøreturen bort til dem. (at broren min foretrekker å komme til oss i tillegg hjelper ikke)

Men når det kommer til jul og tiden man vil ha sammen så står man på sitt og gjør det som er best for en selv og sine nære.

At hun manipulerer og bruker din fem år gamle sønn.. falt i særdeles dårlig jord i min bakgård. Det er måte på.

Ta det opp i parterapien, og få hjelp til å få ham forstå hvorfor det er et problem. For som annermor sier, hva blir det neste du skal finne deg i?

[Gjest Chin]

Jeg hadde kjefta henne oppetter veggen for ett slikt stunt.