AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #1 Skrevet 26. november 2012 Vi har en liten og nær familie. Da jeg har vokst opp uten far har jeg et ekstra nært forhold til mine besteforeldre. For noen år siden (etter jeg flyttet hjemmenfra) kom det frem at min bestefar drikker en del. Jeg har selv ved en anledning (på ferietur) sett han gjemme vekk flasker med alkohol. (dette la jeg ikke så mye i på den tiden). Resten av familien har reist på ferie sammen de siste årene, og da min bestemor ikke ønsket å være med (ikke relevant til noe med min bestefar:)) har min bestefar bodd på rom alene. Dette har ført til at han har drukket endel i smug. Min mor og tante har advart han om at hvis han ikke skjerper seg med drikkingen, får han ikke lengre være med på ferie. I følge han selv er han nå blitt såå flink... (han har blitt flinkere ja,- til å skjule det) Han jobber enda (er i slutten av 60-årene), og drikker (så vidt vi vet) bare i helgene. Min bestemor har funnet vinflasker gjemt vekk. Hun har spurt han dagen etterpå om han har drukket og han har sagt nei. Når hun da sjekker på gjemmestedet hans, så mangler det en flaske. Han har altså løyet rett til henne. Han har også til tider kommet bedugget til sengs, men har nå blitt flinkere til å skjule det. Hun har også funnet kvitteringer på øl uten at hun har sett verken ølen eller tomflasker. Når bestemor har tatt det opp med han, benekter han det, eller sier at han har blitt mye flinkere. Jeg har sagt at hun må ta det opp med fastlegen deres, men hun føler det er å sladre. Det er nok ikke så mange år før bestefar går ut i pensjon, og da er jeg redd for at alkoholforbruket vil gå helt ut av kontroll. Dette må taes tak i før det er for sent, men jeg vet ikke hvordan!! Er vanskelig for meg å skulle ta det opp, da jeg likeosm ikke har opplevd det selv.. Da blir det jo som at vi baksnakker han.. (noe vi sådan har gjort, men av beste mening). Jeg er redd for å miste den bestefaren jeg kjenner og er så glad i.. Han er ikke av så god helse heller, så dette er garantert ikke godt for han.. Noen råd om hva som bør gjøres videre, og hvordan jeg skal gå frem? Føler de andre i familien bare "feier det under teppet"... Anonym poster: 487db1a067390fe1165b4ce171b60943
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2012 #2 Skrevet 26. november 2012 Ingenting du kan gjøre. Han må ønske å innse at han har et problem selv. Og ønske å gjøre noe med det selv. Slik jeg kjenner rusmisbrukeren og alkisen, så er det lettere å kvitte seg med barn og barnebarn fremfor rusen.
AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #3 Skrevet 26. november 2012 Ingenting du kan gjøre. Han må ønske å innse at han har et problem selv. Og ønske å gjøre noe med det selv. Slik jeg kjenner rusmisbrukeren og alkisen, så er det lettere å kvitte seg med barn og barnebarn fremfor rusen. Nå er det på langt nær så gale som at han på noen som helst måte kommer til å kvitte seg med oss.. Er langt til det blir SÅ alvorlig.. Men jeg vil gjerne gjøre noe før det blir for alvorlig.. Anonym poster: 487db1a067390fe1165b4ce171b60943 1
Gjest aam1972 Skrevet 26. november 2012 #4 Skrevet 26. november 2012 Jeg trur det eneste som kan hjelpe er om han kan på en eller annen måte komme i kontakt med profesjonelle. Men det gjør han nok ikke frivillig. Heller ikke med litt overtalelse. 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #5 Skrevet 26. november 2012 Dette er som å lese om min far. Jeg har ingen gode råd å gi, vi leter ett løsninger her og men vi aner rett og slett ikke hva. Ett av mine søsken arbeider med rusmissbrukere og selv han kommer til kort. Anonym poster: 68f050ed1e82f269a00d1151fc36d974
Avalon Skrevet 26. november 2012 #6 Skrevet 26. november 2012 Har besteforeldrene dine samme fastlege kan bestemoren din si til han/hun at bestefar drikker og trenger hjelp. Fastlegen kan ikke diskutere bestefarens helse med din bestemor pga. taushetsplikt, men legen kan notere "beskjeden" bak øret. En av dere kan også bli med bestemoren deres til legen å fortelle det, som moralsk støtte. Om det vil hjelpe er en annen sak, men da har dere iallefall gjort noe. 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #7 Skrevet 26. november 2012 Med mindre man er til direkte fare for seg selv eller andre er det ingen som kan bli tvunget inn i avrusning/terapi. Jeg har vært pårørende selv og man må bare innse at man kan ikke endre et voksent menneske. Anonym poster: b6abcc9c6be90a15a6d6d10ba6b8a5a8
AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #8 Skrevet 26. november 2012 Med mindre man er til direkte fare for seg selv eller andre er det ingen som kan bli tvunget inn i avrusning/terapi. Jeg har vært pårørende selv og man må bare innse at man kan ikke endre et voksent menneske. Enig. Og jeg lurer på, er det virkelig vanskelig å forholde seg til det, eller er det bare en kilde til mild irritasjon/skuffelse? Hvis det er det siste, er mitt råd å faktisk innse at det er en del av personen og ikke problematisere det mer enn nødvendig. Min far var litt sånn... i full jobb og sjelden direkte full, men drakk ofte i overkant mye og tok seg en og annen dram i hemmelighet. Fy søren så irritert jeg var da- og så mye jeg skulle gitt for å se på ham med litt mildere øyne nå, men nå er han dessverre død (ikke relatert til alkohol). Er det et alvorlig eller hurtig eskalerende problem, så nytter selvsagt ikke det. Men når han for eksempel bare drikker i helgene, og bevisene går på kvitteringer/flasker og ikke uansvarlig adferd, så tenker jeg at det ikke kan være så helt forferdelig galt? Anonym poster: eb8b0bb9dc04442bf9960ee9df657187
AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #9 Skrevet 26. november 2012 Enig. Og jeg lurer på, er det virkelig vanskelig å forholde seg til det, eller er det bare en kilde til mild irritasjon/skuffelse? Hvis det er det siste, er mitt råd å faktisk innse at det er en del av personen og ikke problematisere det mer enn nødvendig. Min far var litt sånn... i full jobb og sjelden direkte full, men drakk ofte i overkant mye og tok seg en og annen dram i hemmelighet. Fy søren så irritert jeg var da- og så mye jeg skulle gitt for å se på ham med litt mildere øyne nå, men nå er han dessverre død (ikke relatert til alkohol). Er det et alvorlig eller hurtig eskalerende problem, så nytter selvsagt ikke det. Men når han for eksempel bare drikker i helgene, og bevisene går på kvitteringer/flasker og ikke uansvarlig adferd, så tenker jeg at det ikke kan være så helt forferdelig galt? Anonym poster: eb8b0bb9dc04442bf9960ee9df657187 Men hva skjer når han går ut i pensjon og kan drikke hver dag.. Han er ikke av beste helse, og det kan fort gå gale.. Anonym poster: 487db1a067390fe1165b4ce171b60943
AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #10 Skrevet 26. november 2012 Men hva skjer når han går ut i pensjon og kan drikke hver dag.. Han er ikke av beste helse, og det kan fort gå gale.. Anonym poster: 487db1a067390fe1165b4ce171b60943 Det vil tiden vise. Det er ihvertfall ikke noe du kan gjøre, annet enn å snakke med han. Anonym poster: e7082920c0b023b2589e4ecf39e5ad94 1
AnonymBruker Skrevet 28. november 2012 #11 Skrevet 28. november 2012 Det vil tiden vise. Det er ihvertfall ikke noe du kan gjøre, annet enn å snakke med han. Anonym poster: e7082920c0b023b2589e4ecf39e5ad94 Men hvordan skal jeg ta det opp med han? Tenker på siden det ikke er jeg som selv har oppdaget det, men hovedsaklig hørt det fra andre.. Kan liksom ikke bare sitte å vente og håpe at det ikke blir verre.. Om det blir verre, kan det da være for sent å ta tak i det... TS Anonym poster: 487db1a067390fe1165b4ce171b60943
AnonymBruker Skrevet 28. november 2012 #12 Skrevet 28. november 2012 Men hva skjer når han går ut i pensjon og kan drikke hver dag.. Han er ikke av beste helse, og det kan fort gå gale.. Anonym poster: 487db1a067390fe1165b4ce171b60943 Det er ingen som vet hva som skjer, heller ikke du Er det så sikkert at han kommer til å drikke hver dag? Du virker temmelig bestemt på at dette kommer til å eskalere så fort han går av med pensjon, men det er slett ikke sikkert at det slår til slik du tror. Jeg er AB som hadde en velungerende pappa som var litt for glad i en dram. Er det noe livet har lært meg er det at vi har alle våre svake punkter og nevroser, alle har en nattside, og de fleste har også sider ved oss som våre nærmeste ikke liker. Dette er kanskje din bestefars, og jeg skjønner bekymringen din, men så lenge han faktisk holder drikkingen sin på et relativt moderat nivå (det var dette med kvitteringer igjen... da kan han ikke akkurat bedrive de verste fyllakulene?!) så er det kanskje slik han lever livet sitt? Kanskje jeg misforstår og det er verre enn det er, men for meg høres det ut som du tar alle små tegn veldig alvorlig, og i tillegg krisemaksimerer fremtiden litt. Håper du får deg en overraskelse og det faktisk går bedre enn du tror Anonym poster: eb8b0bb9dc04442bf9960ee9df657187
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå