AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #1 Skrevet 26. november 2012 Min nære venninne igjennom 3 år fikk seg kjæreste for et halvt år siden. Nå har hun isolert seg fullstendig. Jeg kjenner han selv igjennom felles venner, og han er en konfliktskaper. Min venninne fortalte meg alt tidligere, men nå er det ting hun skjuler, jeg kjenner henne såpass godt. Jeg har prøvd alt, å legge til rette for venninnekvelder, prøve å snakke med henne, men ingenting fungerer. Som regel avlyser hun rett før, og hvis jeg er så heldig å få snakke med henne er hun bare "litt sliten". Og det er ikke bare jeg som merker det, men også andre venner (vi er i felles vennegjeng). Hva kan jeg gjøre? Jeg er bekymret, for hun betyr så mye for meg. Så har jeg prøvd og prøvd og prøvd, men nå aner jeg ikke råd lenger. Og et spm til, hvilke tegn skal man se etter om hun er i et forhold med en kontrollerende kjæreste? Anonym poster: e20dbc68e31a7abc31586b9770d691ff
Torepop Skrevet 26. november 2012 #2 Skrevet 26. november 2012 Min nære venninne igjennom 3 år fikk seg kjæreste for et halvt år siden. Nå har hun isolert seg fullstendig. Jeg kjenner han selv igjennom felles venner, og han er en konfliktskaper. Min venninne fortalte meg alt tidligere, men nå er det ting hun skjuler, jeg kjenner henne såpass godt. Uff, høres ikke helt bra ut og vet ikke hvilke tegn man skal se etter i slike ting, men det kan jo faktisk også hende at det er hun som vil være med han hele tiden? Jeg har prøvd alt, å legge til rette for venninnekvelder, prøve å snakke med henne, men ingenting fungerer. Som regel avlyser hun rett før, og hvis jeg er så heldig å få snakke med henne er hun bare "litt sliten". Og det er ikke bare jeg som merker det, men også andre venner (vi er i felles vennegjeng). Hva kan jeg gjøre? Jeg er bekymret, for hun betyr så mye for meg. Så har jeg prøvd og prøvd og prøvd, men nå aner jeg ikke råd lenger. Og et spm til, hvilke tegn skal man se etter om hun er i et forhold med en kontrollerende kjæreste? Anonym poster: e20dbc68e31a7abc31586b9770d691ff
AnonymBruker Skrevet 26. november 2012 #3 Skrevet 26. november 2012 Jeg greier bare ikke å slå meg til ro med den forklaringen. Er det noen der ute som har lignende erfaring, eller selv har vært i et forhold hvor man ble kontrollert? Anonym poster: e20dbc68e31a7abc31586b9770d691ff
AnonymBruker Skrevet 27. november 2012 #4 Skrevet 27. november 2012 Jeg er av de som har vært i et kontrollerende forhold. Hvor det ble kjefting og "krangling" i timesvis om jeg skulle si noe i telefonen han ikke likte. Hvor jeg måtte "avtale" f.eks å gå ut i hagen og klippe hekken eller male garasjedøra. Hvor det ble bråk om jeg var trøtt før han ville legge seg eller jeg sovnet mens vi så film. Eller jeg ikke ønsket å ringe noen akkurat når han syntes jeg skulle. Hvor jeg måtte svare telefonen på et av de første ringene - hvis det ikke skulle bli bråk. Med en del mer. Jeg vet ikke om hun lever i et kontrollerende forhold, men om hun gjør det kan du dessverre ikke fikse det. Jeg forsto selv at det ikke var rett/sunt, men jeg brukte mye tid på å komme meg ut av det. Jeg kom inn i et mønster av å prøve å komme gjennom dagen i dag uten bråk i håp om å bygge opp energi og styrke til å komme videre "i morgen". I utgangspunktet så var jeg så sliten av å bli kjeftet huden full med jevne mellomrom - at selv om jeg visste det var fordi andre ville at at jeg skulle ha det godt, så ble det ekstra belastning når de fortalte meg at jeg fortjente bedre, at de savnet meg, at de var bekymret for meg. Jeg følte meg presset fra "alle kanter" Det som var en støtte for meg var de som sa at de var der uansett, at de ikke ville mase, at de ville stille opp og hjelpe med hva som helst og når som helst om de kunne. Du kan låne boken "ut av psykopatens grep" på biblioteket og lære litt om mekanismene i et forhold med mye kontroll. Uten at jeg sier at han er psykopat! Så mitt råd er å gi henne litt rom samtidig som du får formidlet (om du orker å stå for det) at du er der når hun har ork eller trenger støtte/hjelp. Jeg har stor forståelse for at det er vondt å stå utenfor uten å kunne hjelpe, og kanskje føle seg tilsidesatt eller mindre viktig. Håper du ikke tar det personlig om hun ikke klarer å vise at du/dere er viktige. Og det betyr mye når man blir isolert av en som kontrollerer veldig mye - å vite at man har støtte fra andre. Kanskje ikke mye hjelp, men de tankene jeg klarte å få ned Anonym poster: a5ced0578ea384dab01e3e65e594b946 1
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2012 #5 Skrevet 6. desember 2012 Tusen takk for svar, AB, det var veldig nyttig! Jeg tror jeg skal låne den boka, så får jeg bare gi henne litt tid, men presisere det at jeg vil være der for henne om noe skulle skje.. Anonym poster: e20dbc68e31a7abc31586b9770d691ff
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå