Er skilsmisse uungåelig?

[Gjest Gjest]

Sitter her med klump i magen og hjertet, mens tårene renner. For n`te gang er tanken på skilsmisse kommet opp i tankene, men denne gangen klarer jeg ikke skyve den bort. Jeg er så sliten og lei av å føle at ansvaret for forholdet ligger på meg. Vi har en nydelig sønn, men de første månedene av hans liv var litt uvanlig krevende. Nå er sønnen vår 1,5 år, og vi har fortsatt ikke hatt sex......dette er selvfølgelig bare et av problemene, men jeg kjenner det begynner å ta på. Spesielt siden det er alltid jeg som gir inntrykk av å savne det. Egentlig virker det som om mannen synes det er helt greit.

JEg føler også at han føler seg tvunget til å tilbring tid med oss og at han helst skulle gjort andre ting. Gutteturer er det ca hver/annenhver måned. Disse er uskyldige og greit nok at han deltar på, men jeg synes det blir litt ofte når man har familie. Han blir hjemme hvis jeg vil, men jeg ønsker jo ikke at han skal være hjemme fordi jeg sier det, men fordi han selv vil. Jeg vil at sønnen vår skal leve med mamma og pappa, men jeg vet ikke helt til hvilken pris? Jeg prøver å prate med han, men han blir ofte oppfarende og spydig, og det sårer. Da sitter jeg igjen og vet ikke helt hva han virkelig mener og hva han kun sier for å såre meg og vinne diskusjonen. Jeg bare kjenner at jeg snart ikke orker å kjempe mer for ekteskapet vårt.... jeg har foreslått familierådgivning, men det er helt uaktuelt. Jeg vil ikke oppløse familien, men hvor lenge skal jeg leve slik?

[Havbris]

Hvis mannen ikke ønsker å hente hjelp utenfra, men heller fortsette i det samme sporet, så er det ikke mye du kan gjøre. Du kan ikke berge et forhold alene. Men mener han at dere har det bra?

Endret 26. november 2012 av Havbris

[Gjest ts]

ts her. Jeg tror han mener vi har det bra, iallefall når jeg spør. Men når vi krangler virker det som om livet hans med meg er helt forferdelig, men jeg har en mistanke om at han da overdriver, men dette sårer og gjør meg usikker. Har tatt opp det mange ganger og, men han er som han er......

[Gjest Gjest]

Det er få menn som mener at et sexløst liv er bra. Var han med på fødselen, er det den typen problematikk? Sover ungen i samme rom? Hvordan var sexlivet før fødselen? Var det en sjelden foreteelse da også eller hadde dere ofte sex?

Halvannet år er egentlig ikke så lang tid. Kanskje går det seg til, men det hadde vært gunstig om du på en eller annen måte kunne finne ut hva problemet består i.

[Britt Banditt]

Har du sagt at hvis han ikke blir med på familierådgivning så er det skilsmisse neste?

Hva sier han da?

[Gjest Gjest]

Det er få menn som mener at et sexløst liv er bra. Var han med på fødselen, er det den typen problematikk? Sover ungen i samme rom? Hvordan var sexlivet før fødselen? Var det en sjelden foreteelse da også eller hadde dere ofte sex?

Halvannet år er egentlig ikke så lang tid. Kanskje går det seg til, men det hadde vært gunstig om du på en eller annen måte kunne finne ut hva problemet består i.

Ts her. Ja, han var med på fødselen, men han fikk ikke se nedentil på noe tidspunkt, det passet jordmoren på! Har også spurt x antall ganger om dette er problemet, noe han sier det ikke er. Vi slet i nesten 1 år med søvnen på junior, men nå sover han som en engel. Mens vi hadde et søvnproblem skjønner jeg at sexlivet var fraværende, men nå føler jeg det ikke er noen unnskyldning lenger heller. Junior sover på eget rom.

Vi hadde ikke så mye sex mens jeg var gravid, fordi han syntes det var rart når det var noen der inne.......

[Gjest Gjest]

Har du sagt at hvis han ikke blir med på familierådgivning så er det skilsmisse neste?

Hva sier han da?

ts her. Nei, jeg har ikke det. Fordi jeg vil være sikker på at jeg er villig til å gjennomføre det. Vil ikke komme med tomme trusler. Men jeg har nevnt skilsmisse, noe han sier han ikke ønsker.

[Gjest Gjest]

Nei hvorfor skulle han ønske skillsmisse.. HAN har det jo helt fett.