Noen som har gått fra to til tre barn - og angret?

[pandabjørn]

Jeg trenger råd: mannen min og jeg har to barn på 2 og 4 år. Nå lurer vi på om vi skal ha en siste... Har egentlig kjempelyst, men er likevel usikre. Kan noen dele sine erfaringer? Kunne dere begge jobbe fulltid? Blir det kaos i bilen? Hva når eldstemann begynner med aktiviteter...ble det mye stress på ettermiddagene?

Jeg tenker også litt på hva som skjer dersom vi skulle få et barn som ikke er friskt. Vi ville selvsagt elsket det, men ville kanskje da fått skyldfølelse ovenfor de andre to barna...

Er så usikker!! Har i tillegg solgt alt babyutstyret, siden vi trodde vi var ferdige

Noen flere som oss?

[La Guapa]

Hei.

Vi har tre barn- og har selvsagt aldri angret på det <3 To av dem er felles og vår eldste er mannen sin datter.

Det dere må tenke over er:

-Det er vanskeligere å få barnevakt jo flere en har.

-En må tenke helt anderledes hva gjelder ferie ( blir mye dyrere med en gang en har tre unger med)

Vi må eksempelvis alltid bestille større leilighet/ to hotellrom/ suite om vi skal bort

Sydenoperatører har en slags "grense" ved to barn. Med en gang det 3 barnet er med koster det mye mer å reise ( selv om det er et spebarn og ikke krever mye)

- Bilen må skaleres opp fordi det blir trangt i baksetet når de vokser til Vi kjøpte ny bil nå før sommeren (skulle kjøre langt)

- Alle matkostnader forandrer seg fordi de fleste middagspakker som eks. Tandoorikylling eller kjøttdeig holder akkurat til fire, men med 5.mann i hus må vi kjøpe dobbelt :D (prøver å være flink til å planlegge godt)

- vi har grense ved en aktivitet hver og det går fint!

- Vi jobber 100 % i krevende lederstillinger begge to. Vi kan jobbe en del hjemmefra og kan følge opp ungene på ettermiddag og legger inn noen timer på kveld isteden.

- Vi har hushjelp Lureste vi har gjort

Huset hadde aldr vært det samme uten elskelige lillebror <3 Vi er så uendelig glade for at vi bestemte oss for å få ham Han er fire år nå og vi elsker dem alle tre og kunne ikke vært foruten dem.

Vi legger bare opp litt anderledes ift. det å ha bare to jenter .

Endret 26. november 2012 av La Guapa

[Gjest Gjest]

Akkurat fått nr 3, som ikke var planlagt. Det første jeg tenkte på var alle problemene med bil, soverom, lugar på danskebåten osv. Fikk en skikkelig krise i hodet mitt. Men folk har bodd med 3 barn på 68 kvm før og folk har hatt familieferie med 3 barn før. Må bare senke kravene litt. Det viktigste er jo at vi er sammen og at alle ha det bra. Og telttur viste seg å være det mest populære vi gjorde i fjor sommer. Så nå kan jeg god tenke meg en til...

[La Guapa]

Akkurat fått nr 3, som ikke var planlagt. Det første jeg tenkte på var alle problemene med bil, soverom, lugar på danskebåten osv. Fikk en skikkelig krise i hodet mitt. Men folk har bodd med 3 barn på 68 kvm før og folk har hatt familieferie med 3 barn før. Må bare senke kravene litt. Det viktigste er jo at vi er sammen og at alle ha det bra. Og telttur viste seg å være det mest populære vi gjorde i fjor sommer. Så nå kan jeg god tenke meg en til...

Enig!

Vi har reist til Sverige og leid leilighet på campingplass to sommere på rad - ungene ELSKET det!

Til sommeren skal vi til Kypros, men lillebror vil helst på campingen han

Jentene fikk bestemme denne gangen.

Det er bare å omorganisere litt for oss voksne og senke kravene- eller jobbe litt mer for å få det til

Det å ha søsken og å ha hverandre er fantastisk flott- og en stor verdi i seg selv.

" Hva skulle vi gjort uten lillebror i familien" sier vi ofte. Han har gitt oss så mye og er en fantastisk liten fyr.

Han gir så mye til søstrene sine...klemmer og nusser på dem- og de elsker ham. Heller litt måtehold på feriene , det er samholdet og hver enkeltperson sammen som teller

[pandabjørn]

Takk for fine svar, jeg tror jo egentlig vi har lyst

[pandabjørn]

Noen flere som vil dele sine erfaringer?

[Mafalda]

Noen flere som vil dele sine erfaringer?

Jeg kan godt svare, men blir litt usikker på overskriften... Vi har jo definitivt ikke angret, så du må i så tilfelle notere oss også på pluss-siden.

Jeg synes jo ikke tre er så fryktelig mange, jeg da Overgangen fra to til tre hadde mest å si i forhold til at man oppdager hvor firkanta ting er lagt opp til familier med 1,98 barn. Som La Guapa nevner blir mye uforholdsmessig dyrere for fem personer enn fire, alt fra ferier til turer på badeland og Tusenfryd. Lurer på om dette er i ferd med å mykes litt opp i takt med at familier kommer i flere varianter enn tidligere...? Men alt lar seg jo løse, bare vær forberedt på at det koster litt.

Ellers gikk overgangen fra to til tre relativt smertefritt. Synes ikke det ble voldsomt mye mer å gjøre før de ble større og har aktiviteter og bursdager hele tiden, men det er jo moro også! Og når de blir større har en større familie åpenbare fordeler i det at det blir lettere å stille litt krav til barna (en dyd av nødvendighet rett og slett)- de må kunne ta bussen selv, pakke sin egen sekk, holde orden på treninger og konserter og de må bidra i huset. Det er ikke like lett å dulle og dille med tre barn som med ett eller to, og det tror jeg faktisk barna har god nytte av (mener ikke å antyde at alle med ett/to barn duller, men jeg kunne definitivt havnet i faresonen... ). Vi har ikke vaskehjelp, vi fordeler på alle og da blir det bare litt på hver- men nå er våre største ganske store også.

Så har dere lyst er det vel bare å kjøre på!  

Endret 27. november 2012 av Mafalda

[pandabjørn]

Tusen takk for gode svar! Mente ikke å være negativ i overskriften altså, jeg ser nå at jeg kunne formulert meg annerledes.

Jeg tror egentlig det ville gått fint, man må jo bare ta livet i det tempoet det er - i det stadiet man er.

Tusen takk for svar alle sammen, må si at "ja-siden" frister veldig

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min hadde alltid planer om å få to barn. Jeg ble gravid kort tid etter nr 2, han var 15 mnd da en nydelig gutt til ble født. Eldste var 4 år. Han siste var ikke planlagt og var velkommen. Jeg stilte samme spørsmål på flere forskjellige forum om hvordan overgangen var fra to til tre og fikk bare positive svar og da tenkte jeg at det går nok bra.Tre måneder etter fødsel fikk vi vite at han hadde Down Syndrom og da begynte utfordringene å komme. Vi hadde mye dårlig selvtillit til de to andre, hadde ikke så mye tid til dem lenger, siden han ble mye syk det første året og all fokus var på han. Det var tøft med to tette og vår harmoniske liv var blitt til et ubalansert hektisk hverdag med omprioriteringer. Alt var tøft det første året og da angret jeg dessverre med nr tre. Jeg og mannen min fikk aldri tid til hverandre og var for slitne. Han er for det meste frisk nå og veldig elsket, han og vi er heldige for at han valgte å komme til oss:)Det var mer praktisk for oss med to og tre føles som en stor familie. Det er ikke noe feil med det, men vi drømte om en familie på to i forhold til aktiviteter, reiser og mer. Med tre så føles det som et prosjekt å gjennomføre noe, derfor deler vi på oss ofte. Det er ikke ofte vi finner på noe sammen. Drar mindre på besøk hos andre, Kan ikke sitte i ro hos andre, blir bare slit og vi har fått vår egen rutine på hverdagen der andre må tilpasse oss. Det blir sikkert noe annet når de blir eldre og det ser vi frem til. Så overgangen var stor for oss fra to til tre.Hvis jeg kunne velge idag å få nr tre, så hadde jeg valgt når min yngstemann var blitt 4 år.

Anonym poster: cc8e4875dbaf411bbc157728b89efb2e