Takk de som mobbet deg :)

[Gjest Marsvinet]

Dette er en tråd der man kan se bort fra det negative som mobbing har ført inn i livene våre og heller takke mobberne for hva de har lært oss.

Jeg vil gjerne takke alle som har mobbet meg for å ha gjort meg til en sterkere og selvstendig person. Dere motiverte meg til å forbedre meg selv og alltid hige etter å lære nye ting, slik at dere ikke skulle kunne skade meg. Dere gjorde meg kritisk slik at jeg til slutt fant ekte venner som det går ann å stole på. Dere lærte meg tidlig å ikke være naiv, eller tro at folk alltid har gode hensikter. Dere gjorde meg til en streber på skolen, fordi lærerne var de eneste som var hyggelige mot meg, og dette har hjulpet med til en karriære som dere bare kan drømme om. Dere har også gitt meg motivasjon til å trene, og å bli penere enn dere, fordi jeg aldri kunne ha båret å se dere med de guttene jeg vil ha. Dere lærte meg å bli flink til å argumentere og forsvare meg verbalt, selv om jeg skulle være alene mot mange, og dere lærte meg å aldri la noen tråkke på meg igjen.

Tusen takk

NB: Dette innlegget handler først og fremst om å se det positive i det negative. Hvis jeg kunne ha valgt å ikke bli mobbet, så hadde jeg så klart valgt det! Men slik ble det ikke. For å overleve og å utnytte mitt potensiale på tross av dette ble jeg nødt til å finne positive ting når det ikke var så mye positivt å ta av. Hvis ikke hadde jeg rett og slett ikke overlevd! Jeg ser forøvrig at det er et mindretall som er enig i min tankegang her på KG. Det er synd, for det er de som har denne tankegangen som ser ut til å ha kommet best fra det som mobbeoffer.

Endret 27. november 2012 av Marsvinet

[hermoine]

joda, jeg kan jo takke dem for at jeg er blitt litt mer hardhuda og er flinkere til å akseptere andre mennesker for den de er.

Men de kan dra til helvete fordi jeg sitter igjen med følelsen om at folk ikke liker meg. Det har jo alltid vært sånn, det er det jeg har blitt vant med.

[KaDust]

Joa, takker de gjerne for at de fikk meg til å føle at jeg aldri kommer til å bli bra nok og for at jeg strøk på skolen.

[Gjest Summers]

Ikke noe takk her, ble ikke motivert til å gjøre det bedre, ble bare tyngre å gjøre det like bra(eller dårligere)

Endret 25. november 2012 av Summers

[AnonymBruker]

joda, takk skal dere ha for at jeg nå har så sterk angst at jeg ikke omgåes mennesker med mindre jeg må.

Takk for at dere gjorde meg svakere og ikke sterkere, og at huden min er tynnere, ikke hardere.

Anonym poster: 92f95d65bab67377f99bd9d435c64b1e

[Djungelvrål]

Er det bare meg som synes dette er en fornærmelse ovefor dem som har blitt mobbet og fått livene sine delvis eller helt ødelagt av mobbere? Meg selv inkludert. Av alle de følelsene som kommer opp når jeg tenker på mobbingen jeg ble utsatt for i 7 år på skolen er takknemlighet det jeg minst føler!

Kall meg rar!

Endret 25. november 2012 av Liquorice

[Marionette]

joda, jeg kan jo takke dem for at jeg er blitt litt mer hardhuda og er flinkere til å akseptere andre mennesker for den de er.

Men de kan dra til helvete fordi jeg sitter igjen med følelsen om at folk ikke liker meg. Det har jo alltid vært sånn, det er det jeg har blitt vant med.

Enig med deg!

Jeg sitter fortsatt med en følelse at jeg ikke er pen nok og ikke bra nok. Jeg har alltid en tanke i bakhodet om at folk ikke liker meg, de bare later som - for å være hyggelige!

Selvom jeg stadig får høre at jeg er pen, søt, morsom og ålreit å være sammen med.

10 år med mobbing knekker selvtilliten ganske hardt. Selvom jeg har kommet langt opp fra der jeg var tror jeg det er langt igjen til toppen.

Men joda, takk for at drittslenging preller av som olje på vann! Det skal litt mer til for å såre meg! Og takk for at dere har gitt meg et åpnet syn på andre mennesker!

[Gjest Violetta]

Jeg takker kun meg selv for det positive jeg har oppnådd. Det stikket er mitt, ikke mobberne sitt.

[Gjest Lille-pus]

Er det bare meg som synes dette er en fornærmelse ovefor dem som har blitt mobbet og fått livene sine delvis eller ødelagt av mobbere? Meg selv inkludert. Av alle de følelsene som kommer opp når jeg tenker på mpbbingen jeg ble utsatt for i 7 år på skolen er takknemlighet det jeg minst føler.

Kall meg rar!

Jeg er fullstendig enig med deg her, Licorice.

Og jeg tenker samtidgi på alle dem som akkurat nå sitter med en enorm klump av redsel i maven.... En klump som er så stor at de ikke vet hvordan de skal klare å ta dagen i morgen.

Endret 25. november 2012 av Lille-pus

[Gjest mobbetdød]

Takk til til den manipulerende, empatiløse mobberen, som gjor at jeg fikk ekstrem sosialangst, måtte slutte skolen, har nå ingen utdanning og kan ikke arbeide, jeg går ikke på trygd for jeg vil ikke være til bry for landet, kan ikke en gang ut for å handle. Takk til mobberene som fikk meg til å føle meg så stygg at jeg ikke klarer tanken på at noen skal se meg, gjemmer meg inne for jeg føler meg slem når jeg er ute, for da tvinger jeg andre til å se mitt stygge ansikt. Takk til mobberene for at de har gjort livet mitt til et helvete fylt med panikk, angst, selvmordstanker, en selvtillit helt på bunn.

Jeg var produktiv, en god person med flere venner, gode karakterer, en tilsynelatende god fremtid i vente, helt til jeg ble kjent med feil person på barneskolen. Nå har jeg ingenting. Ingen venner, ingen glede, ingen fremtid, ingenting. Jeg har forsøkt alt for å forbedre livet mitt, men ingenting hjelper. Personen er der fremdeles i alt jeg gjør. Målet hennes var å ødelegge meg, fordi hun var sykelig sjalu.

Jeg er enig i at denne tråden er veldig fornærmende og var vond å lese.

[Gjest Marsvinet]

Er det bare meg som synes dette er en fornærmelse ovefor dem som har blitt mobbet og fått livene sine delvis eller helt ødelagt av mobbere? Meg selv inkludert. Av alle de følelsene som kommer opp når jeg tenker på mobbingen jeg ble utsatt for i 7 år på skolen er takknemlighet det jeg minst føler!

Kall meg rar!

Det var ikke meningen å såre noen! Jeg har selv problemer som jeg fortsatt sliter med, men det blir ikke akkurat bedre av å tenke at man er ødelagt og at man har blitt svakere. Jeg tror faktisk at mobberene har formet meg til en bedre/sterkere person, til tross for de problemene de har gitt meg. Man mister noe og man får noe - prøv å se noe positivt i det onde. Jeg var så langt nede at det enten var å prøve å finne noe positivt ved situasjonen eller å dø. Det kunne bare gå oppover fra der jeg var. Men jeg ser nå at jeg er alene om å ha denne holdningen. Det er synd, for jeg føler at dette har hjulpet meg videre med livet mitt, noe jeg ønsker for alle mobbeoffere.

[Gjest Gjest]

sorry ts, men du har ikke blitt sterkt mobbet om du føler det slik. Etter 10år med mobbing og vold, jeg er 24, synes jeg at jeg er stygg, at navnet mitt er stygt. Navnet mitt er så stygt at jeg la til et "finere" fornavn og bruker det i stede. Jeg tenker at jeg er mindreverdig, at jeg er søppel, at mennesker kan være stygge, og jeg må bare godta det. Jeg går i terapi men er så ødelagt at jeg er på arbeidsavklaringspenger. Til og med på vgs ble jeg mobbet, så mobbet at jeg strøk og sluttet, jeg har ikke en gang vitnemål. Jeg bor hjemme fortsatt. Det begynner å løsne litt, etter 3år i terapi har mesteparten av selvmordstankene og angsten gitt slipp. Jeg tok førerkortet i fjor, mitt første store prosjekt som voksen! Så nei, mobberene mine kan dra til helvete. Jeg ønsker ingen noe vondt, men når jeg hører at min ene mobber er venneløs og heroin-junkie, så tenker jeg at dit ville han selv.

[Gjest mobbetdød]

Takk til til den manipulerende, empatiløse mobberen, som gjor at jeg fikk ekstrem sosialangst, måtte slutte skolen, har nå ingen utdanning og kan ikke arbeide, jeg går ikke på trygd for jeg vil ikke være til bry for landet, kan ikke en gang ut for å handle. Takk til mobberene som fikk meg til å føle meg så stygg at jeg ikke klarer tanken på at noen skal se meg, gjemmer meg inne for jeg føler meg slem når jeg er ute, for da tvinger jeg andre til å se mitt stygge ansikt. Takk til mobberene for at de har gjort livet mitt til et helvete fylt med panikk, angst, selvmordstanker, en selvtillit helt på bunn.

Jeg var produktiv, en god person med flere venner, gode karakterer, en tilsynelatende god fremtid i vente, helt til jeg ble kjent med feil person på barneskolen. Nå har jeg ingenting. Ingen venner, ingen glede, ingen fremtid, ingenting. Jeg har forsøkt alt for å forbedre livet mitt, men ingenting hjelper. Personen er der fremdeles i alt jeg gjør. Målet hennes var å ødelegge meg, fordi hun var sykelig sjalu.

Jeg er enig i at denne tråden er veldig fornærmende og var vond å lese.

Jeg mente ungdomsskolen. Det var da jeg sluttet på skolen.

[xXAmorXx]

Jeg føler det blir litt feil å takke dem for arrene de fikk meg til å påføre meg .. ?

Men Joda, takk for at dere gjorde meg skeptisk til alt levende på jord, og takk for at dere fikk meg til å aldri føle meg bra nok

[Gjest Gjest]

ts vil det nok bare godt, men du er naiv..

[Gjest Marsvinet]

sorry ts, men du har ikke blitt sterkt mobbet om du føler det slik. Etter 10år med mobbing og vold, jeg er 24, synes jeg at jeg er stygg, at navnet mitt er stygt. Navnet mitt er så stygt at jeg la til et "finere" fornavn og bruker det i stede. Jeg tenker at jeg er mindreverdig, at jeg er søppel, at mennesker kan være stygge, og jeg må bare godta det. Jeg går i terapi men er så ødelagt at jeg er på arbeidsavklaringspenger. Til og med på vgs ble jeg mobbet, så mobbet at jeg strøk og sluttet, jeg har ikke en gang vitnemål. Jeg bor hjemme fortsatt. Det begynner å løsne litt, etter 3år i terapi har mesteparten av selvmordstankene og angsten gitt slipp. Jeg tok førerkortet i fjor, mitt første store prosjekt som voksen! Så nei, mobberene mine kan dra til helvete. Jeg ønsker ingen noe vondt, men når jeg hører at min ene mobber er venneløs og heroin-junkie, så tenker jeg at dit ville han selv.

Jeg ble også mobbet i 10 år, og jeg var fullstendig venneløs på skolen. Hvis du våger å si at andre ikke har blitt "sterkt" mobbet vil jeg si at du provoserer mer enn det jeg gjør med tråden min.

[Cristella]

Jeg kommer aldri til å takke de som gjorde tenårene til et rent helvete. Aldri! De har ødelagt selvtilliten fullstendig og jeg klarer nesten aldri å stole på noen. Jeg ble mobbet fordi jeg har et talent jeg er stolt av, et talent jeg gjerne viser frem - fordi det er når jeg gjør det jeg kan jeg er trygg på meg selv. Nesten hele klassen på ungdomsskolen var direkte stygge. Bare en har kommet i ettertid og unnskyldt seg.

Så beklager, ingen tilgivelse eller takk fra meg!

[Gjest Gjest]

Nei nei lille marsvin, du får bare tilgi og hoppe videre. Vi andre kommer oss også på bena, men uten behov for å takke at de ble slått vekk under oss. At jeg har styrken til å komme meg etter mobbing kan jeg kun takke meg selv for.

[AnonymBruker]

Jeg takker meg selv som finner glede og styrke fra andre deler av livet, gir ikke annet enn sympati til mobberene. De kan umulig ha det noe godt i livet sitt.

Anonym poster: 5979905cc22e58c1eae2c0a1d177f541

[Gjest anonym2233]

Takk til dere som mobbet meg, kalte meg for "bikkjetryne" "anoreksiabarn" "får du ikke mat hjemme eller"?

Takk til dere som snakket bak ryggen min, som slengte dritt, og ikke minst viste meg ingen tillit.

Det førte til psykiske problemer og lidelser, som varte mellom 14-18år. Selvskading og selvsmordsforsøk/tanker. - Noe er jeg kvitt, noe lider jeg av enda..

Men takk! Dette er det som har gjort meg sterkere, fått meg opp på beina, fra å være trist og depressiv, har jeg klart å bygge et skjold rundt meg av stål som beskytter meg av alt det negative.

Jeg i dag, 22 år, tør å stå frem og svare tilbake.

Jeg er pen, jeg er vakker, har fin kropp. Utseende dere snakket dritt til engang i tid, kropp dere mobbet. )

Takk, fordi jeg jeg er mye sterkere i sinnet i dag. Dere er nå tilgitt, fordi jeg er mye bedre enn dere.

Arr på armen og kropp er der enda, men de minner meg om min styrke for hver dag.

Det er disse arrene på kroppen som holder meg sterk og oppe, disse arrene påminner meg om min styrke.

Er jeg deprimert, ser jeg på disse og vet at jeg klarer meg fint.

Jeg har det fantastisk, jeg har gode venner, fantastisk kjæreste, og et godt liv!

Så takk for alt, jeg har det veldig flott i dag!