Hva når man tar selvmord etter å ha vokst opp som et Jehovas vitne?

[AnonymBruker]

Hvordan kan norske mynigheter i landet som skal være verdens beste å bo i tillate at folk vokser opp i sekter, blir hjernevasket til å bruke hele sitt liv i den. Det går stortset greit, så lenge en ikke endrer kurs resten av livet. For de få som endrer kurs, så ØDELEGGER trossamfunnet liv. Mennesker blir traumatiserte. Jeg har vokst opp i det selv, og minnene og det urettferdige ved alt virker som mer enn hva noe menneske skal kunne klare å bære. Det er ikke nok med at hele livstroen min, livsgrunnlaget og alt jeg stod for bristet da jeg leste meg opp på forskjellige ting, men jeg er tvunget til å holde det for meg selv. Hvis familien min får høre noe av det jeg tenker vil de se på meg som en som er blitt tatt i Satans felle, og de vil tro at jeg er foret med løgn, ondskap, og de vil snu ryggen til meg. Jeg må holde inne med alt! Selv om det jeg vet er aldri så dokumentert, riktig eller sant. For resten av livet må jeg være livredd for den dagen jeg blir utstøtt, hvor jeg mister hele min familie og mitt nåværende nettverk. Folk tar livet sitt av dette! Jeg kjenner en nå som kommer til å bli utstøtt. Det dukker opp to eldstebrødre som har hørt noen rykter om at personen har gjort en «synd». Det blir et utvalgsmøte, hvor to eller tre eldstebrødre mot èn til slutt dømmer vedkommende med å utstøte ham. Alt er så urettferdig, jeg blir så fortvilet av at det skal kunne gå an å ha et trossamfunn som i til de grader ødelegger liv. Og ikke nok med det, Jehovas vitner får statsstøtte av staten. Jeg har et svakt håp inne i meg om at Jehovas vitner vil slutte å la hjernevaskede barn la seg døpe i en alder under 18. At vi ikke mister alle våre venner og familie om en blir utstøtt. At selve «utstøtelse» ikke vil finnes mer. Men, håpet er vel litt for svakt… Jeg vet det aldri vil skje. Imens må man bare finne seg i det ubegripelige, vonde og urettferdige ved denne situasjonen, som så få vet om og vet hva innebærer, mens man må prøve å takle alt på et vis som jeg pr. i dag ikke vet hvordan.

Anonym poster: d53d5764f1a1eaf268fd9538ad6c9f13

[Gjest 2013 bryllup]

Det er vel vanskelig for norske myndigheter å gjøre noe med saken, det er jo trosfrihet i landet vårt, og vi ønsker da ikke forfølgelse på grunn av tro?

Men at det er urettferdig, vondt og ikke til å forstå for meg det "forstår" jeg. Håper selvsagt at familien din kan være åpne for deg selvom du velger å gå ut av troen deres.

[AnonymBruker]

Er man blitt døpt, kommer ikke familien til å være åpne, nei. Jehovas vitner er en nådeløs sekt som viser lite barmhjertighet overfor medlemmer som ikke lenger er enige i deres teologi. Jeg vil gjerne tipse deg om et nettsted hvor du kan finne hjelp og støtte. De heter hjelpekilden.no. Du er ikke alene, vi er MANGE der ute. Siden er også på facebook, der finner du også en annen side som heter Fakta om jehovas vitner. Det kan være til stor hjelp og støtte å ha andre med erfaring på området, å snakke med.

Anonym poster: 22f095c28470357e04e540edd13bd7c4

[AnonymBruker]

JV ser lenger enn livet de har per i dag. De tror oppriktig på at de skal få evig liv på en paradisisk jord, og hvis de da har kontakt med utstøtte, så er dette ikke tillatt. Jeg vet ikke hva de begrunner det med. Tror et av skriftstedene er 1.Kor 5,11, men dette ble skrevet til en hel menighet. F.eks. blir en drapsdømt e.l. utstøtt fra samfunnet (satt i fengsel), men har fremdeles kontakt med sin familie. Jeg tror på det, at det er menigheten man skal bli utstøtt fra dersom man ikke lever etter Bibelens normer. Men å bli utstøtt fra familien er en ganske annen sak...mener jeg. Og det står i 1.Tim 5,8 at den som ikke tar vare på sin egen familie er verre en en som er vantro. Svært mange får psykiske problemer av å bli utstøtt av nærmeste familie, derfor mener jeg at dette er oversett helt av vitnene. Men selvsagt må man huske på at ulike mennesker praktiserer sin tro noe ulikt!

Jeg er selv utstøtt. Gjorde det skjebnesvangre valget at jeg døpte meg som et barn/ungdom i en alder av 14 år. Ble utstøtt kort tid etterpå. Har kontakt med deler av min familie, deriblant foreldre (mine foreldre ble JV i voksen alder og er mer nyanserte/bestemte på at man må tenke selv). Mens søsken som har vokst opp i det har en langt sterkere samvittighet og er langt mer idealistiske. Disse har jeg knapt noe kontakt med, og det gjør sykt vondt. Like fullt respekterer jeg deres valg og har innsett at det sannsynligvis smerter mye mer for dem enn for meg (vondt nok for meg!) ettersom det er deres valg.

Anser meg selv som en ressurssterk person, og har fått høre at jeg er en av de sterkeste menneskene mentalt sett som folk kjenner. Likevel har jeg vært inne på tanken om selvmord. Fordi det virker så ekstremt meningsløst. Ikke tror jeg det er rett heller å bli utstøtt slik av egen familie, men det er ikke alt man forstår, og visse ting må man bare akseptere. Alle har vi hver vår sorg i livet. Man må bare lære å leve med den på en eller annen måte.

Bli aldri bitter slik som mange utstøtte er! Man får ikke gjort så mye med det uansett tror jeg....kanskje hvis man synliggjør problemstillingen med tall og oversikt over de psykiske skadene man får. Og hvis man får JV til å forstå at de må slutte med barne/tidlig ungdomsdåp. Jesus var selv godt voksen da han døpte seg, ca. 30 år.

Fint om noen som selv er JV kan kommentere noe av dette. Og ønsker TS lykke til!

Anonym poster: 4915f46fcf23aad90ffb02b9b47be404