Til min veninne

[AnonymBruker]

Hei !

For 4 år siden møttes vi i forbindelse med vår felles lidenskap for friluftsliv og det var begynnelsen på et nært og fint vennskap mellom oss. Siden den gang har vårt vennskap vokst seg sterkere og sterkere for hvert år, og det betyr så enormt mye for meg.

Vi har vært der for hverandre i tykt og tynt, og i perioder har vi begge hatt behov for hjelp og trøst. Du har vært der for meg, og jeg har støttet deg så godt jeg kan.

Du har vært der for meg når jeg har trengt noen å snakke med, , du har tilbudt en skulder å gråte på når jeg har trengt det. Eksemplene på støtte jeg har fått er mange b.l.a- da det ble slutt med min tidligere kjæreste var du der med lommetørkler og gode ord, da jeg måtte ta et vanskelig valg og ta abort(barnet var ikke levedyktig)- det var noe av det verste som kunne hende meg- da var du der når jeg trengte deg.

Du er snill og omtenksom, du er positiv og hjelpsom, og jeg er så glad for at jeg har lært deg å kjenne.

Jeg setter enormt pris på vårt vennskap, og har inntil nå trodd at vi ville være venner livet ut. ..

Det har dessverre vært slik at jeg ikke har hatt tid til å treffe deg på en stund, og på fredag fikk jeg en telefon fra deg- hvor du virket sint på meg..Jeg skjønte ikke hvorfor, men du sa var sint på grunn av at jeg ikke hadde tid til å møte deg...

Det er slik i perioder at man ikke har muligheten til å treffe hverandre så ofte, men du sa du følte deg nedprioritert... Det har ikke vært meningen, men det har vært mye som har foregått akkurat nå, og når jeg har hatt mulighet til å møte deg, har ikke du hatt tid (og motsatt) Jeg har prøvd å kontakte deg, men du svarer ikke...

Vil du kaste bort vennskapet vårt på grunn dette? Jeg ønsker virkelig ikke å miste deg, da du er en av de beste og næreste veninnene jeg har- vi kan snakke om alt og har støttet hverandre i store og små situasjoner og hendelser

.

__________________________________________________________________

Jeg følte jeg måtte bare få ut litt av mine tanker omkring dette, jeg vil ikke miste henne som veninne.. Er litt rådløs nå, når hun ikke svarer da jeg har prøvd å ringe og sende melding...Sitter og skriver -oppløst i tårer...

Har dere noen råd til meg ? På forhånd -takk!

Anonym poster: b5db1ed30fc48a4a21c9ec1185e62a08

[Gjest Gjest]

Send henne en mail?

Du skriver hva hun har gjort for deg, hva har du gjort for henne ?

Føler hun det samme tilbake tror du?

Jeg har kuttet ut venniner som ikke skjønner hvorfor, de mener vi er nære og er der for hverandre. Men det er jeg som har væert der for dem, ikke de for meg. Og etterhvert som jeg så hvordan det var kuttet jeg kontakten mer og mer.

Så om du sender henne en mail skriv det du setter pris på ved henne. Ikke bare det hun har gjort for deg og du for henne.