vanskelig å vite?

[Gjest tarantula]

Er det noen andre her som er usikker på om de vil satse på den typen de har?

Har vært kjæreste i 4 år, samboer i 3, han vil ha barn, vi er snart 30, jeg er nylig utdannet og er ennå usikker på jobb og dessuten i livet generelt.

Føler jeg har noe å vinne på å venten med barn, men også noe å tape-åra går... og er han den rette??? vil jeg at mine barn skal ha han som far? og meg som mor?? Vi er ganske avhengige av hverandre, vi har få venner begge to og er veldig mye sammen bare vi to, vi har også litt sosiale problemer, er usikre sosialt begge to. Sånn sett er vi ganske like. men han er impulsiv og direkte, "seg selv". Jeg er litt superegostyrt og redd for avvisning, lav selvtillit fra barndommen. Han er lite kritisk, det er jeg. Han kan være avvisende/tilbaketrekt, jeg kan være kritisk og dømmende. Føler at dette er dømt til å mislykkes. Men vi trenger hverandre, vi har ikke lett for å møte andre, og likevel, vi møtte hverandre.. Han er jo tolerant og jeg vil det aller beste og er reflektert. men de personlige egenskapene dominerer jo et menneske ganske mye.

[Gjest Vega]

Du er nylig utdannet, snart 30, og står ved en skillevei.

Når man er rundt 30, føler en gjerne at det snart er for sent - men jeg må minne deg på at du har noen år igjen der du kan får barn (ca 20+). Og du vil ikke føle deg for gammel om fem-åtte år f.eks. Kan hende har du en større ro da, enn nå.

Ville kanskje funnet meg til rette i en jobb først, spesielt når du er litt sosialt usikker. Tenk å gå hjemme med et barn - uten særlig nettverk. Det kan røyne på både kreftene og selvfølelsen.

[Gjest Anonymous]

Er dere modne nok til å takle et eventuelt brudd etter at dere har fått barn? Er dere modne nok til å takle et brudd nå? Hvis ikke, så bør man etter min mening tenke seg om før man får barn sammen.

[Gjest Anonymous]

det at du ikke helt veit hvor du skal jobbe, liksom noe nytt står på døren- noe uventet- er noe som skaper usikkerhet i et forhold. det samme kjenner jeg...

hvis du ikke i det hele tatt kan se for deg at du vil leve sammen med han resten av livet eller få unger med han, da er det et sikkert tegn.

få for all del ikke barn med han om du ikke er sikker!

lykke til

[Gjest tarantula]

Tusen takk for svar!

Føler egentlig mest at jeg sitter på gjerdet, og hverken gjør det ene eller det andre. Og tiden går. Men i perioder i livet må det kanskje være greit å sitte på gjerdet?

[Nette]

Ja det må absolutt være lov å sitte på gjerdet en gang i blant....

Men på den annen side - det er mange som mener at det aldri passer helt å få barn! Man har så mye man skal ha gjort først, økonomien er ikke bra nok osv.

Det er bare du som vet om han er den rette for deg. Men det er også mange som er sammen med noen, samtidig som de venter på at "noen bedre skal dukke opp". Noe det ofte ikke gjør.... Vi setter kanskje for høye krav?

[Gjest tarantula]

Håper jo at vi skal bli lykkelige sammen og få flotte, veloppdragne barn. Men tviler både på meg, han og oss... Skrekken er å ødelegge barna, gi de den samme dårlige selvtilliten jeg selv har. Aller verst et barns selvmord..

Er dette feighet eller forutseelse? Bør ikke i hvertfall en av foreldrene være trygg og stabil? (Det burde vært eksamen for å få barn!!)