Moren min lar meg ikke få "arven" min

[AnonymBruker]

Min bestemor døde da jeg var 12, og hun ville jeg skulle arve ett gullkjede hun alltid hadde på seg; jeg kan aldri huske å ha sett henne uten. Bestefar var den som kom med boksen og lappen med bestermors skrift om at kjedet skulle arves av meg, etter hennes død.

Og jeg bodde jo hjemme med min mor frem til jeg flyttet på hybelkollektiv, og jeg var så redd for at det skulle komme bort der at jeg bad min mor om å oppbevare det for meg mens jeg tok studiene mine. Men nå som jeg er ferdig med studiene mine og har mitt eget sted, så nekter hun å gi meg det:(

Jeg skjønner jo at bestemor var hennes mor også, at hun var glad i henne, men min mor og hennes bror arvet jo alt annet. Alt jeg har er kjedet hennes. Eller hadde.

Men juridisk sett har jeg vel kanskje ikke så mye jeg skulle sagt? Er ikke så inne på hvordan arv fungerer, arv går vel først og fremst fra foreldre til barn, ikke besteforeldre til barnebarn. Men når hun tilogmed hadde skrevet med navn at jeg skulle arve det, og bestefar var den som gav meg det, så skjønner jeg ikke hvordan min mor kan gjemme det for meg.

Jeg er så trist og skuffet:( Og sint på meg selv fordi jeg ikke oppbevarte det i en bankboks i stedet!

Anonym poster: ee41b695bf5a32f57f644ca13e90360e

[QueenOfTheSidewalk]

Hvorfor sier hun at du ikke får det tilbake? Ta det tilbake.

[Gjesten]

Finn det og ta det. Har hun sagt hvorfor du ikke får det?

[Testosteron]

Men juridisk sett har jeg vel kanskje ikke så mye jeg skulle sagt? Er ikke så inne på hvordan arv fungerer, arv går vel først og fremst fra foreldre til barn, ikke besteforeldre til barnebarn. Men når hun tilogmed hadde skrevet med navn at jeg skulle arve det, og bestefar var den som gav meg det, så skjønner jeg ikke hvordan min mor kan gjemme det for meg.

Legalarv går fra foreldre til barn, ja, så moren din og broren din var legalarvinger, altså arvinger i kraft av loven. Det vil si arveloven § 1 som sier at når noen dør, så går arven til den dødes barn.

Testamentsarv derimot går til den som testamentet sier skal arve, og i dette tilfellet hadde bestemoren din skrevet ned viljen sin om at du skulle arve dette gullkjedet. Dersom testamentet ikke var undertegnet av to vitner, lider det av en mangel som legalarvingene; moren din og onkelen din, kan påberope seg. De kan si at de krever at man skal se bort fra testamentet fordi det manglet vitneunderskrifter. I så fall arver de gullkjedet. Dersom de ikke kommer med slik innsigelse, legger man testamentet til grunn for arveoppgjøret til tross for mangelen.

I dette tilfellet fikk du overlevert gullkjedet av bestefaren din da bestemoren din døde, og dersom moren din og onkelen din ikke protesterte innen rimelig tid, så er de bundet av sin handlemåte/passivitet, og du ble eier av kjedet.

Du overlot kjedet i din mors varetekt fordi at hun skulle passe på kjedet for deg. Da kan ikke hun gjøre med det som hun vil. Kjedet er ditt sitt, og du kan kreve det tilbakelevert når du måtte ønske det.

Endret 24. november 2012 av Testosteron

[Gjest Gjest]

Lever bestefaren din enda? Du kan sladre til han, han er nok på din side og kanskje han vil ta en prat med moren din. Moren din vil sikkert bli sur på deg for å ha gjort dette, men du kan bare fortelle henne at du ikke så noen annen utvei når hun ikke ville høre på fornuft og lot grådigheten sin komme i veien for rettferdighet.

[Sweet77]

Har du sett kjedet etter at hun nektet deg å få det tilbake?

Kan være at hun ikke finner det, og bare bruker en veldig sleip metode for å unngå å fortelle deg det. Evt har slgt det - og ja, det skjer, kjenner dessverre til et par sånne tilfeller.

Be om å få se det, og se hva hun gjør. Om hun nekter så konfronter henne med disse tankene, da skjønner du det fort av mten hun reagerer på, om hun finner det fram så beholder du det om du får anledning.

[AnonymBruker]

Min bestefar er dessverre ikke i live lengre så kan ikke få noe hjelp der. Men moren min oppbevarte kjedet i smykkeskrinet sitt på gjesterommet jeg alltid sov på når jeg var på besøk, og der har det alltid ligget mens jeg har studert. Plutselig når jeg ble ferdig med studiene så var det ikke der og jeg spurte etter det. Men da sa hun at hun ikke ville gi meg det for "Det tilhørte min mamma, ikke din." Så jeg håper og tror hun ikke bare har rotet det bort eller solgt det.

Legalarv går fra foreldre til barn, ja, så moren din og broren din var legalarvinger, altså arvinger i kraft av loven. Det vil si arveloven § 1 som sier at når noen dør, så går arven til den dødes barn.

Min mors bror, ikke min bror. Men ja, skjønner hva du mener med resten av innlegget ditt. Takk for utfyllende svar! Men det min bestemor skrev var jo ikke et testamente, vet ikke om hun en gang visste hva det var. Det var bare en liten papirlapp i esken som kjedet kom i.

Men hverken min mor eller hennes bror protesterte den gang jeg fikk det av bestefar, men jeg var jo bare 12 da om det har noe å si.

*sukk*

Anonym poster: 034ab006850af84d8faee9c1787c9d89

Anonym poster: 034ab006850af84d8faee9c1787c9d89

[Hoppetaujenta]

Fenomenet "arv" gjør ofte noe med folk....enkelte som en har hatt et greit forhold til før, utvikler sine verste sider med rekordfart.

[Ego]

Neste gang du har huset deres for deg selv en stund så finner du det - og tar det!

At moren din 'egentlig' er arving synes jeg personlig betyr lite i dette tilfellet. Når begge dine besteforeldre ønsket at du skulle ha kjedet så blir det rimelig smålig av din mor å skulle tviholdet på det.

Finn det - ta det - og ignorer alt det din mor måtte ha av innvendinger!

[Nerdemamma]

Min mor solgte vekk alt jeg arvet av mine besteforeldre for å få penger til dop. Ikke snakk om så veldig mye men jeg vil tippe fem seks tusen kroner verd i smykker. Jeg bryr meg filla om pengene men det er affeksjonsverdien som nå er fratatt meg. Min mor er jo nå død også. Og jeg gikk i smykkeskrinet hennes for å se om jeg kunne finne igjen et armbånd jeg visste ikke var mye verd som var gitt til meg. Borte vekk. I smykkeskrinet var det kun noen små skrin med "min første tann" og "min første hårlokk".

Nå sier jeg ikke at din mor har solgt unna kjedet ditt, men muligheten er jo der. Hva sier din far? Dine søsken? Kan du få de på din side og snakke med din mor sammen? Det er jo klart det er kjempetøft for din mor og miste sin mor. Men det lyser ingen respekt å direkte stritte imot mormor sine siste ønsker om slike ting.

Om ikke du får tilbake kjedet ditt, så må du bare passe på å holde de gode minnene om dine besteforeldre intakte. De elsket deg høyt og ville ikke at dette skulle skje. Jeg håper dere kan klare å snakke din mor til fornuft. Om du har noen legale muligheter vet jeg ikke. Har du det lille brevet din mormor sendte med smykket? Hvor det står svart på hvitt at det tilhører deg?

[AnonymBruker]

Jeg bor normalt i en annen by, så jeg ser ikke min mor så ofte. Selv når jeg er på besøk er hun sjelden ute av huset pga. at hun er 100% uføretrygdet, så kan ikke begynne å grave rundt og se om jeg finner det heller. For alt jeg vet kan hun jo oppbevare det hos vennene uansett.

Men jeg er fortsatt ganske sikker på at min mor ikke har solgt det, hun har mye annet hun ville solgt først i så fall. Min far og min mor er skilt og snakker ikke med hverandre, min bror bryr seg ikke og min onkel er for syk til at jeg vil plage ham med arv. Så står litt alene her.

Selve lappen som bestemor skrev på og esken kom bort under flytting da jeg var 15:( Er så skuffet over moren min akkurat nå at jeg har mest lyst til å droppe hele julebesøket.

Anonym poster: 034ab006850af84d8faee9c1787c9d89

[Gjesten]

Vent til hun sover, så går du gjennom alle skuffer og skap i hele huset. Når hun er i dusjen eller butikken tar du rommet hennes.

[Testosteron]

Men det min bestemor skrev var jo ikke et testamente, vet ikke om hun en gang visste hva det var. Det var bare en liten papirlapp i esken som kjedet kom i.

Men hverken min mor eller hennes bror protesterte den gang jeg fikk det av bestefar, men jeg var jo bare 12 da om det har noe å si.

*sukk*

Definisjonen på et testament finner man i arveloven § 48: "Den som har fylt 18 år kan i testament fastsetje kva som skal gjerast med det han let etter seg når han døyr." Og den lille papirbiten inneholdt nettopp dette: hennes vilje om hvem som skulle arve kjedet når hun døde. At det bare var en liten papirbit spiller ingen rolle, for det er ikke noe krav om størrelsen på papiret man bruker når man skriver testament.

At du var umyndig spiller heller ingen rolle, for umyndige kan også arve.

[AnonymBruker]

Definisjonen på et testament finner man i arveloven § 48: "Den som har fylt 18 år kan i testament fastsetje kva som skal gjerast med det han let etter seg når han døyr." Og den lille papirbiten inneholdt nettopp dette: hennes vilje om hvem som skulle arve kjedet når hun døde. At det bare var en liten papirbit spiller ingen rolle, for det er ikke noe krav om størrelsen på papiret man bruker når man skriver testament.

At du var umyndig spiller heller ingen rolle, for umyndige kan også arve.

§ 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Anonym poster: a100153861f9e35b83806ba9d61f90aa

[AnonymBruker]

Definisjonen på et testament finner man i arveloven § 48: "Den som har fylt 18 år kan i testament fastsetje kva som skal gjerast med det han let etter seg når han døyr." Og den lille papirbiten inneholdt nettopp dette: hennes vilje om hvem som skulle arve kjedet når hun døde. At det bare var en liten papirbit spiller ingen rolle, for det er ikke noe krav om størrelsen på papiret man bruker når man skriver testament.

At du var umyndig spiller heller ingen rolle, for umyndige kan også arve.

§ 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Ikke oppfylt.

Anonym poster: a100153861f9e35b83806ba9d61f90aa

[Testosteron]

§ 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Ikke oppfylt.

Det er delvis oppfylt ved at det er gjort skriftlig. Legalarvingenes manglende protester på testamentets mangler kan føre til at testamentet likevel skal legges til grunn på skiftet.

[Gjest Kattugla]

§ 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Ikke oppfylt.

Anonym poster: a100153861f9e35b83806ba9d61f90aa

Det virker jo som TS har allerede overtatt smykket (arven) for mange år siden, men at moren nekter å gi det tilbake etter at hun har oppbevart det for TS. Det er bare ufattelig frekt, og hvaslags mor kommer med argumentet "hun var min mor" i det hun regelrett stjeler fra sin egen datter?!

[Gjest Mann på 47]

Definisjonen på et testament finner man i arveloven § 48: "Den som har fylt 18 år kan i testament fastsetje kva som skal gjerast med det han let etter seg når han døyr." Og den lille papirbiten inneholdt nettopp dette: hennes vilje om hvem som skulle arve kjedet når hun døde. At det bare var en liten papirbit spiller ingen rolle, for det er ikke noe krav om størrelsen på papiret man bruker når man skriver testament.

At du var umyndig spiller heller ingen rolle, for umyndige kan også arve.

Papirstørrelsen betyr ingenting, men det er formkrav på et testament.

Jeg er litt usikker på på om det er arv i arvelovens eller en gave.

Var besteforeldrene gift når bestemoren til TS døde? I så fall har vel bestefaren sittet i uskiftet bo og kan gi bort ting dersom det ikke vesentlig reduserer boet. Et lite smykke er vel neppe det.

[AnonymBruker]

Papirlappen var definitivt ikke et skikkelig testamente med vitner, underskrift og alt det der. Kun en postit med: "gullkjede arves av *mitt navn.*"

Men besteforeldrene mine var gift hele tiden. Ikke 100% sikker på hva uskiftet bo betyr, men det ble ikke arvet noe av noen før etter bestefars død 5 år senere. Men kjedet ble jeg gikk i hånden av bestefar like etter bestemor gikk bort.

Åh, jeg er så sint på meg selv fordi jeg noengang stolte på det hersens kvinnemennesket av en mor! Og ikke har jeg lappen eller esken til kjedet lengre heller!

Anonym poster: 034ab006850af84d8faee9c1787c9d89

[Gjesten]

Men siden din bestefar satt i uskiftet bo (hvilket han gjorde hvis ingenting ble arvet før han gikk bort), er kjedet å anse som en gave da han ga det til deg. Din mor har ingen rett til å ta det.