Et par småting ang. samboerskap, mat og økonomi..

[AnonymBruker]

Hei! Vet ikke helt om jeg poster i riktig kategori, men har et spørsmål rundt det å bo sammen og dele matutgifter. Har nylig flyttet sammen med kjæresten, og fram til nå har vi handlet inn all mat sammen, og delt utgiftene helt likt. I det siste har jeg blitt klar over at jeg bruker en god del mer penger på mat nå enn jeg gjorde da jeg bodde alene. Dette er nok fordi jeg er veldig småspist, og før delte jeg opp middagene i små porsjoner så de varte i flere dager. Kjæresten spiser ganske mye mer enn meg, så i praksis betaler jo jeg for en del av maten hans! På en måte er det litt irriterende å betale for mer enn jeg spiser (er student, så har ikke akkurat gid råd), men samtidig synes jeg jo ikke kjæresten min skal være nødt til å betale mer for å bli mett, hvis dere skjønner.. Vi greier ikke helt å finne ut av hva som vil være mest rettferdig i denne saken, noen tips? Dere andre som er samboere, deler dere matutgiftene likt selv om den ene spiser mye mer enn den andre?Også er det en annen ting ang. det å dele mat.. Se for dere følgende scenario: Du kommer hjem sent en lørdagskveld etter jobb, og vet (dvs. tror) du har et par pils i kjøleskapet. På veien hjem ser du fram til å slenge deg ned i sofaen med en kald pils, men når du kommer hjem, så er ølen selvfølgelig borte! Den har kjæresten nemlig tatt med på fest. Kjæresten ser visst på alt det vi tar med "inn i heimen" som felles, men jeg mener at det jeg har kjøpt selv (altså utenfor felleshandelen) er mitt. Har blitt irritert ved et par andre anledninger også, f.eks. hvis han har spist rundstykket mitt eller drukket opp resten av sjokomelka mi. Skjønner jo at dette er bagateller, men det er bare så frustrerende når man har gledd seg til å spise rundstykke til lunsj, også er det ikke der.. Lurer vel egentlig på hva slags "praksis" andre par har på dette? Hilsen jente som ikke er helt vant til å være samboer enda..

Anonym poster: a2f44482656d4c6a44f80d982e311fa8

[Frk.Tyttebær]

Vi har ingen rutine på dette, alt mitt er hans og alt hans er mitt, men når det kommer til alkohol eller "spesielle" kjøp man har gjort så spør man gjerne før man tar:-) men vi har egentlig ikke noe system på hvem som betaler hva når det kommer til maten :-)

Jeg ville nok tatt det opp med samboeren din før det blir ett stort irritasjonsmoment :-) si at det er helt greit at ha. "Låner" ølen, og rundstykket osv men at det ville være greit om han gav beskjed så du ikke ble skuffet når du kom hjem etter en lang dag og var SÅ klar for ølen :-)

Snakk med han om å finne skikkelige rutiner på maten, sett dere ned før dere handler, finn ut hva dere skal ha til middag hele uken, kjøp inn det de mengdene dere spiser hver for dere og betal det du spiser for :-)

Hvis han spiser dobbelt så mye som deg så er det ikke rett at du skal betale for hans mat om dere ikke har felles økonomi

[lillemeg90]

Hos oss er det også slik at samboer spaier mer enn meg, men vi gjør det slik at jeg betaler for mat. Så betaler han for bensin og strøm. Det går som rgel opp i opp. Mye bedre det enn før når vi også delte matutgiftene. Det ble alltid tull.

Hvis det er noe du absolutt tenker at du vil ha for deg selv er det egentlig lurt å bare si ifra om det:) så slipper han å misforstå noe.

[Muscae]

Dette er ikke normalt når man er samboere! Det man kjøper inn av mat og drikke er felles. Dersom det er noe spesielt, feks du skal ha venninner over eller lignende, eller du baker noe til en anledning, så sier man i fra om dette, ellers kan man spise det som finnes på kjøkkenet. Greit at dere har dårlig råd, men deler dere matutgifter, så deler dere de utgiftene, og du kan ikke si at "du spiser mer enn meg og derfor må du betale mer enn meg" samtidig som du skal mene at det du kjøper er ditt... "Mitt rundstykke, min øl" Jeg foreslår at du heretter begynner å tenke "oss" og at du kjøper to rundstykker, øl til begge, og at han også gjør det samme. Da vil det bli likt over tid.

[Gjest GirlDreamer]

Jeg skjønner godt hva du mener. Før tenkte jeg også mye på at han spiser mer enn meg. Og jeg irriterte meg over at han spiste opp noe jeg hadde gleda meg til å spise. Spesielt den gangen jeg hadde bakt sjokoladekake og det bare var litt igjen, og han sa at resten var min. Så da regnet jo jeg med å ha den siste biten. Så når jeg da gledet meg til å spise det stykke neste dag, var skuffelsen enorm. Nå har vi helt felles økonomi, så det er uansett ikke noe problem om hvem som spiser hva og hvor mye det koster. Men når det kommer til at han spiser mat og drikker opp drikke som du gleder deg til, så er det noe du må ta opp med han. Snakk om det, og kom til en løsning på hvordan dere kan fikse dette.

Jeg, f.eks, hvis jeg er på vei hjem fra jobb og har veldig lyst på cola som vi hadde i kjøleskapet, så kan jeg aldri vite om han har drukket opp resten, for han er jo glad i cola han og. Så da sender jeg like gjerne en tekst eller ringer å spør, så jeg vet om jeg må stikke innom butikken på vei hjem. For jeg vet at jeg ikke gidder å stikke i butikken når jeg først er hjemme uansett. Evt lar jeg han gå i butikken for meg siden det er han som har drukket opp siste rest

[Brimi]

Sett lapp på de matvarene du ikke vil at samboeren din skal ta! Vi deler alt likt, eller relativt likt da. Jeg betaler for mat og husholdningsartikler og han betaler husleie og strøm.

[Orchideae]

Dette er ikke normalt når man er samboere! Det man kjøper inn av mat og drikke er felles. Dersom det er noe spesielt, feks du skal ha venninner over eller lignende, eller du baker noe til en anledning, så sier man i fra om dette, ellers kan man spise det som finnes på kjøkkenet. Greit at dere har dårlig råd, men deler dere matutgifter, så deler dere de utgiftene, og du kan ikke si at "du spiser mer enn meg og derfor må du betale mer enn meg" samtidig som du skal mene at det du kjøper er ditt... "Mitt rundstykke, min øl" Jeg foreslår at du heretter begynner å tenke "oss" og at du kjøper to rundstykker, øl til begge, og at han også gjør det samme. Da vil det bli likt over tid.

Enig. Skal dere ha hver deres hylle i kjøleskapet også da, TS?

[Gjest *Maja*]

Om det er matutgiften som er for stor så får dere rett og slett sette den ned. Så får heller den som har lyst på noe ekstra kjøpe det den dagen en vil ha det. Det er jo dumt at du skal lide økonomisk pga. stor matutgift som student. Jeg tror nok han vil forstå om dere har "basic" ting som felles matitgift, men alt utenom betaler en av egen lomme.

2,5 kilo kylling koster under 200 kroner og en kjøttdeig deles i 2 til middagen. Jeg tenker at de tingene ville en jo uansett ikke spist hele av. Luksusvarer som godis etc. synes jeg en skal få ha for seg selv om en kjøper det til seg selv.

Her i huset så funker det ikke at godsaker er i hus før det skal spises. Mannen min eier ikke viljestyrke for fem flate øre, så er det brus, sjokomelk etc. tilgjengelig så er det borte før jeg vet ordet av det.

Da er det kanskje bedre at dere kjøper sjokoaldepulver så dere kan lage sjokomelk på melk. Er billigere. Og et rundstykke tar ikke mer en 20 minutter å lage og steke om du har mel, natron og vann.

Endret 25. november 2012 av *Maja*

[AnonymBruker]

alt i huset er felles. deler mat regninga likt. men han betaler oftes når vi er ute å spiser. har egentlig ikke opplevd at jeg vil ha noe å det er tomt. bor i såpass stort hus at vi har eget rom til mat+vin, og stor fryser og stort kjøleskap. det er alltid ganske så fult synes det er mye bedre:)

Anonym poster: f5f76cf6429934d5993ea21b53127d1a

[Gjest Anonym]

Vi har en matkonto med felles bankkort.. Vi setter inn et fast beløp hver i måneden, så kjøper vi all mat med det kortet.. Og da kan dere jo bestemme at du setter inn litt mindre enn han:-)

[Solknapp]

Vi har felleskonto med hvert vårt kort. Han setter inn større andel enn meg, men dette er fordi han tjener en del mer enn meg, men det kunne kanskje vært en ide for dere?

Ellers deler vi alt av mat og drikke likt, det kjøper vi inn fra felleskontoen.

Blir det penger til overs når måneden er over, går det over til felles sparekonto

Vi krangler aldri om penger, så denne ordningen er ypperlig for oss.

[kaprifolen]

Her deler vi alt. Men klart, spesielle drikkevarer etc, snakker vi om. Når jeg har fått en spesiell vin til bursdagen, og spart denne lenge, skulle det bare mangle at ikke mannen knerter denne på egenhånd en helg heg er bortreist... Forutsetter at man har såpass kommunikasjon at den andre VET om slike ting!

Eneste unntaket var da jeg gikk gravid! MIN kalde sjokolade med mindre jeg byr deg, og nåde den som lar meg sitte der uten yoghurt fordi den ble spist opp uten min viten!

[Gjest Fluttershy]

Her deler vi matutgiftene så likt som mulig, selv om han spiser mye mere en meg.

Hvis en av oss har noe i kjøleskapet som vi skal spare til en senere anledning gir vi beskjd og den andre respekterer det. Ellers gir vi også beskjed når det er tomt for ting slik at den andre er klar over det og vet at vi trenger nytt. Det fungerer veldig bra her i huset.

[Veggdyret]

Vi har 100% felles økonomi, men jeg skjønner ikke problemet med å bare be den andre pent om å ikke drikke opp ølen/sjokolademelka/etc som du har kjøpt for å kose deg med.

"Kjære, kan du værsåsnill ikke drikke opp de to ølflaskene der, jeg vil ha dem til å kose meg med å morgen?"

Eller enda bedre, spørre mens dere er på butikken...

"Jeg kjøper 2 flasker øl som jeg vil ha og kose meg med på fredag, vil du ha noen?"

Dersom de allikevel forsvinner, går det mer på mangel på respekt enn på økonomi, synes jeg.

[Gjest Lille-pus]

Det vi (min første sambo) og jeg gjorde var å ha en egen regningskonto som vi førte over penger på etter den enkeltes inntekt.

Det vi så satt igjen med på hver vår lønnskonto var et beløp som var likt for begge.

Fra det var det enkelt å håndtere at vi betalte sånn omtrentlig annenhver gang de store helgeinnkjøpene vi uansett gjorde i fellesskap.

Småting utover i ukene tok den som hadde anledning.

Og var det noe som ble kjøpt til en spesiell anledning den ene skulle på (en fest i gutteklubben f.eks,) så visste den andre dette og forsynte seg selvsagt ikke av dette.

Over årenes løp av det litt ulikt hvem som hadde høyest inntekt, men da justerte vi bare beløpene som ble ført over til regningskontoen på fast basis.

- og satt fremdeles igjen med rundt regnet like summer på hver vår lønnskonto.

Ergo; det trenger ikke gjøres så himla komplisert.

[Gjest Naria]

Jeg synes det høres veldig rart ut å ikke dele matutgifter likt. Ja, han spiser kanskje mer, men du bruker mer dopapir og dusjer kanskje oftere/lengre? For meg blir det smålig å regne slik på øret i et samboerskap. Dersom man har kjøpt inn noe som tenkt til en spesiell anledning er det ikke verre enn å si i fra om det.

[Tabris]

Vi har felles økonomi, så jeg tenker aldri på om vi bruker matbudsjettet forskjellig. Alt går i samme potten uansett. Hvis jeg har kjøpt et par øl, en sjokolade eller noe annet jeg har planlagt å kose meg med, så sier jeg i fra om det. Ikke verre enn det.

[Fantomina]

Alt er felles. Dersom noen kjøper noe spesielt sier vi i fra om det. F.eks. "jeg skal bruke den nøtteposen i browniene i morgen". Den som handler betaler. Dersom det faller seg sånn at kjæresten har handlet hele uken så betaler jeg når vi tar storhandel sammen på lørdag. Handler vi sammen i ukedagene er det hipp som happ hvem som betaler. Kjæresten har jobb mens jeg er student så han betaler omtrent dobbelt så mye som meg i matpenger. Da vi begge var studenter betalte vi omtrent likt.

[MissStiles]

Hos oss deler vi på å handle mat. Han spiser mye mer mat enn meg men jeg tenker ikke så mye på det.

Kjøper jeg noe som jeg skal servere til venner eller ta med meg bort, så sier jeg ifra til samboeren min. Det samme gjelder han. Både når det gjelder mat og drikke.

[Gjest O___o]

Dersom jeg hadde hatt samboer, hadde jeg nok gått for å opprette en egen matkonto med et eller to kort.

Så ville det vært opp til begge å sette av fellesbeløp.

Er man på matbutikken, kjøper man gjerne tannbørste, tannkrem, bind, tamponger, hårfjerningskrem, barberhøvler, toalettpapir, rengjøringsmidler osv.

Jeg tror man fort vil kunne havne i mange ubetydelige og kjipe krangler, dersom man begynner å ta økonomi til detaljnivå. " jammen jeg spiser ikke tomater - det får du betale for selv " "...og jeg bruker ikke bind og tamponger. ta det på ditt eget kort "