"Det blir bedre/du kommer snart over ham"...

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet for.. ca 2 mnder siden. Det gjør fortsatt vondt. Og ja, jeg forstår at med tid vil det bli bedre bla bla bla. Jeg setter pris på vennene mine sine trøstende ord, men akkurat nå er det bare vondt å høre. Det som er mest vanskelig er at han som dumpet meg virker på meg som om han klarer seg veldig bra nå, og det eneste jeg kan tenke på er at jeg sitter hjemme og er deppa mens han sikkert er og har seg med en annen nå Hvordan takler dere dette? Hvordan har dere som også har blitt dumpet taklet dette? Det er så jævlig :(

Anonym poster: b45882b9ff660c614872efe94c71b312

[Gjest Gjest]

Jeg var gjennom et utrolig tungt brudd for 7-8 måneder siden. Vondt å miste henne da hun slo opp. Det er en ting. Men jeg mistet henne til grufulle personlighetsforandringer før det over en lengere periode.

Jeg har betrodd meg til noen venner om det. Trengte noen som ville lytte. I stedenfor fikk jeg masse råd om hva jeg burde gjøre å ikke. De standard rådene om at man må komme seg videre og bla bla. Alle ser ut til å tro at deres erfaringer er en absolutt sannhet for alle.

Jeg har to venner som har lyttet. Sagt de ikke vil gi råd og respektert meg på den måten. Alle andre opplever jeg som aggresive bedrevitere.

Jeg har fått et dårligere forhold til mange venner på grunn av dette. Dette var mitt forhold som gikk i stykker på grunn av ganske kompliserte grunner. Hva faen vet de... Annet enn å si "skjerp deg og kom deg videre" mellom lignende. Vet det er i beste mening. Jeg føler uansett at vennskapet til en del venner er veldig svekket nå.

Finn noen som lytter fremfor å presse sine råd på deg. Veien herfra må du gå på egen hånd med dine tanker, følelser og avgjørelser.

[Gjest BettyBoop]

Jeg ble dumpet for.. ca 2 mnder siden. Det gjør fortsatt vondt. Og ja, jeg forstår at med tid vil det bli bedre bla bla bla. Jeg setter pris på vennene mine sine trøstende ord, men akkurat nå er det bare vondt å høre. Det som er mest vanskelig er at han som dumpet meg virker på meg som om han klarer seg veldig bra nå, og det eneste jeg kan tenke på er at jeg sitter hjemme og er deppa mens han sikkert er og har seg med en annen nå Hvordan takler dere dette? Hvordan har dere som også har blitt dumpet taklet dette? Det er så jævlig :(

Anonym poster: b45882b9ff660c614872efe94c71b312

si det til de da

[Gjest Cuntzilla]

Det BLIR jo faktisk bedre da.

Det finnes ingen triks for å fjerne det på dagen, man må bare leve gjennom disse følelsene så lenge de varer dessverre. Man kan til en viss grad korte ned på denne tiden, det viktigste er å kutte all kontakt. Man kan også jobbe med å snu tankene fra "buhu, vil bare ha han" til "herreGUD så flaks at jeg ble kvitt han, tenk at jeg kunne ha vært sammen med han fremdeles og mange år fremover". Det finnes en hel del øvelser for å gjøre dette, den vanlige er vel å lage lister over alle hans dårlige vaner/egenskaper helt ned til de mest banale detaljene. Av de mer bisarre psykiske øvelsene er å se han for deg dekket i noe fullstendig motbydelig (bæsj for eksempel) eller ha en gummistrikk rundt hånda som man drar slik at den smeller hardt i huden hver gang man tenker på han Høres idiotisk ut, men skal visstnok ha en effekt! Hjernen vår er lettlurt og påvirkelig som faen.

Jeg bør vel kanskje legge til at jeg har hatt kjærlighetssorg en gang og angrep den like metodisk og systematisk som jeg gjør med alle problemer, så jeg endte opp med å lese en haug med bøker om det og sitter derfor på MYE rart om det fenomenet der, hehe.

Men sånn uansett.. imens man venter på at tiden skal lege alle sår så må man bare distrahere seg selv litt. Å spise relativt sunt, trene, ha god søvnrytme og alt det der må ligge i bunn for at du har energinivå og humør oppe. Det hjelper nok for mange å være sosial og aktiv, holde seg opptatt med morsomme ting rett og slett.Ta en tur til frisøren og kjøp nye klær. Kom deg ut og flørt litt. Prat om det med de vennene du føler det hjelper å prate om det med. Gjør noe nytt, bestill en reise, osv osv. De vanlige tipsene.. de er klisjeer fordi de funker.

Ikke tenk på at han er så utrolig glad. Det trodde jeg også når jeg ble dumpet, for han hadde jo ny dame med en gang. Der sprang han rundt i forelskelsesboblen sin imens jeg hadde det så ille som jeg aldri har hatt det hverken før eller siden. Det føltes blodig urettferdig. Kom frem etter en stund at alt ikke var fryd og gammen, en rebound er jo egentlig bare den største formen for distraksjon, og ikke en særlig holdbar en i lengden. Så etter 3 mnd var han helt i kjelleren og angret, imens jeg var kommet såpass over han at det var uaktuelt å ta han tilbake. Folk takler ting på helt forskjellige måter, du må finne den som er bra for deg og ikke fokusere så mye på hvordan han gjør det og hva han føler. Man skulle jo ønske over alt på jord at man fikk telepatiske evner slik at man kunne lese alle tankene og følelsene hans når man er i den situasjonen du er i, men dette er som kjent ikke mulig og da skal man heller ikke bruke så mye energi på å lure på det. Det hjelper litt å anta at han gråter seg stille i søvn hver kveld og etterhvert kommer til å angre på dette resten av livet da..

Fikk forresten dette bildet på mail her om dagen om hvordan menn og kvinner er etter et brudd, kanskje du og han tilfeldigvis er som disse stereotypiene? :

[Gjest Darthoven]

Stemmer det Cunt. Vi menn er mer følelsesmennesker enn kvinner. Istedenfor å rasjonalisere og bruke øvelser for å ikke sørge over "tapet" av et menneske man brydde seg om, så kan man vel heller være et ekte menneske og faktisk sørge og reflektere. Det er bare en del av livet, og om du trenger "feelings for dummies"-boka så synes jeg mest synd på deg.

[AnonymBruker]

Finn deg en annen. Fungerer hver gang!

Å sutre over at vennene dine forsøker å trøste deg med rasjonelle opplysninger (som faktisk er sanne) blir bare merkelig. Kan du ikke heller forsøke å sette pris på at du faktisk har venner som trøster deg istedet?

Anonym poster: 6c96f0acacd9e45c7594fcac5953a829

[AnonymBruker]

Man tror det jo aldri når man hører det, men det BLIR faktisk bedre, og det er ikke så mye annet vennene dine kan si... Du må bare velge å tro på at det vil bli lettere.

Anonym poster: a580078d78960b9c5ecbf9d2c98a3216

[AnonymBruker]

Ser dere sier det blir bedre.Jeg lurer bare på når det blir bedre,for dette er nesten ikke til å holde ut!

Anonym poster: e4c9e7c501c7cef6d0d6f7d177453b4d

[Gjest Cuntzilla]

Stemmer det Cunt. Vi menn er mer følelsesmennesker enn kvinner. Istedenfor å rasjonalisere og bruke øvelser for å ikke sørge over "tapet" av et menneske man brydde seg om, så kan man vel heller være et ekte menneske og faktisk sørge og reflektere. Det er bare en del av livet, og om du trenger "feelings for dummies"-boka så synes jeg mest synd på deg.

Hvis du ikke vet at man faktisk sørger når man har kjærlighetssorg så er det mest synd på deg.

Sorgen er ikke noe man bare kan velge bort uansett, det handler om hvordan takle perioden når man sørger og hva man kan trøste seg med. Du har åpenbart ikke hatt kjærlighetssorg siden du ikke vet at man er så langt nede i et sort hull at man ikke klarer å tenke på noe annet, og mener dette er en sunn og ønskelig tilstand å være i.

Her er "følelser for dummies" for deg: TS kommer til å sørge og ha det vondt en stund uansett hva hun gjør, og uansett hvor rasjonell jeg er så har jeg det også utrolig vondt når hjertet mitt blir knust.

Du trenger slett ikke bekymre deg for at kvinner ikke ligger og kverner nok på bruddet etterpå, man trenger ikke å droppe dusjen og alt sosialt liv og ligge i en ball i senga og tenke på hvor fantastisk mannen var lengst mulig for å sørge og reflektere.

[Muscae]

Man sier at dersom du vil ha forståelse så skal du henvende deg til venninner. De vil gjerne høre på dine problemer, snakke skitt om det det gjelder, og la deg grave deg ned i sorgen. Om du vil ha råd eller løsninger på problemet, så skal du klage til guttevenner. For de mener at henvender du deg til dem med et problem så ønsker du en løsning, ikke bare å snakke om det.. Generaliserer veldig her, men min erfaring er at det stemmer...

Og du, det går over...

[Gjest BettyBoop]

Man tror det jo aldri når man hører det, men det BLIR faktisk bedre, og det er ikke så mye annet vennene dine kan si... Du må bare velge å tro på at det vil bli lettere.

Anonym poster: a580078d78960b9c5ecbf9d2c98a3216

jojo men mange ganger blir det ikke bedrer så raskt som de velmenende rådene tilsier. Om man sørger lengre enn det som er akseptabelt så får man denne: herregud skjerp deg da.