Great meet of the minds... om forhold som er liv laga

[Gjest mye på hjertet...]

Må et samliv ha elementet "great meet of the minds" for å være liv laga? At man fullfører hverandres setninger, vet alt om hva den andre tenker og føler?

Hva med et samliv som er bygget på relativt rolig hverdagsliv med en god porsjon rå sex, og litt gnaging og krangling innimellom jobb, henting, bringing og tv-titting?

Hva betyr det vel om man neste aldri tilbringer alenetid med kjæresten, så lenge begge trives med å ha det sånn?

Er ikke personlig nå, mer generell.

Man spiser da ikke indrefilèt med fløtegratinerte poteter til middag hver dag? Hvorfor skal dette perfekt-idealet nå også ramme folks forhold?

Hva om man egentlig ikke er misfornøyd med forholdet, men tror det, fordi man ikke er sikker på hva som er bra for en?

Skriver dette nå fordi jeg oppfatter et "jag" i samfunnet etter den perfekte partner, og det perfekte forhold. Hvem har det, da? Og hva er det?

Nå kommer jeg til å skrive noe som er litt personlig...

Mitt forhold til kjæresten min er langt fra perfekt, ifølge alle aviser, blader, bøker om samliv og tv-programmer om sex og kjærlighet.

Men vet dere hva? Jeg trives som bare rakkern med å ha det som jeg har det!

Jeg utfordres, jeg gledes, jeg ergres, jeg røres, jeg føler meg tatt vare på og jeg føler av og til at jeg heller vil bo resten av mitt liv i et kloakkrør enn å tilbringe enda en dag med denne mannen. Men vet dere? Det tror jeg han også har tenkt om meg. Og vi ler av det når stormene stilner for 100`de gang.

Vi deler alt, og vi har enda ikke blitt lei av hverandre, etter flere år sammen.

Det sier da litt, selv om alle tester og (sannsynligvis) samlivsrådgivere ville dømt forholdet vårt nord og ned.

Skeiv maktbalanse i forholdet, ville de kanskje sagt. Altfor mange gnisninger og stormende følelser, både i positiv og negativ retning. Altfor mange motsetninger! (Men de så aldri glimtet i øyet som vi begge hadde for hverandre, rausheten, humoren- og de ømme blikkene vi sendte hverandre bak deres rygg... Og hvordan vi sovnet om kveldene, under varme dyner- tett, tett sammenslynget med varm hud mot varm hud.)

Jeg tror alle har forhold som fortjent. Man tar konsekvensen av sine handlinger. Og jeg tror at alle kan få det perfekte forholdet de ønsker seg.

Men først må de være klar over hva de kan slå seg til ro med, og alle må kunne kommunisere til partneren hva de trenger for å være lykkelige.

Jeg bare ler muntert når noen snakker om endeløse, åndelige samtaler til langt på natt. "Blir dere ikke fryktelig trøtte, da? Og hva med sexen?" For min del er åndelige samtaler noe man har venninner til. Kjæresten min trenger ikke å være slik alle andre ville hatt ham, for nå er det jeg som har ham, og da kan han få være akkurat som han er. Innerst inne.

Hvordan er det med dere, oppdager dere noen ganger at dere er urettferdig dømmende mot partneren eller forholdet deres?

Hvorfor frivillig bryte ned noe man har investert så mye energi, kjærlighet og ressurser på å bygge opp?

Han er bare et stakkars menneske, akkurat som du.

Vær snille med hverandre...

[Gjest Tidligere mannlig bruker]

Kjæresten min trenger ikke å være slik alle andre ville hatt ham' date=' for nå er det jeg som har ham, og da kan han få være akkurat som han er. Innerst inne.[/quote']

Drit i blader og alle andre teorier om hva som frembringer lykke. Du vet da best hva du selv ønsker og hvordan du/dere vil ha det.

[Gjest Anonymous]

hei, du er inne på noe veldig viktig og noe riktig tror jeg...

jeg møtte prototypen på den perfekte mannen for meg på nettet, vi samtalet, viste bilder til hverandre, og utvekslet til slutt tlf.nummer. hadde kilinger i magen både før og etter at jeg hadde møtt han...men...to uker før jeg møtte han traff jeg igjen en jeg hadde møtt før- da var han i et forhold og jeg la ikke spesiellt merke til han...men da vi møttes igjen og begge var single- det sa klikk! han er langt ifra noe prototypen på den perfekte mannen for meg, men det ble oss...han er snill, følsom, respekterer meg fullt ut, er veldig glad i meg, vi har ikke felles interesser og ingen åndelige samtaler... vi har det rolig med rå sex innimellom.

Inneggeren skrev:

"Jeg utfordres, jeg gledes, jeg ergres, jeg røres, jeg føler meg tatt vare på og jeg føler av og til at jeg heller vil bo resten av mitt liv i et kloakkrør enn å tilbringe enda en dag med denne mannen. Men vet dere? Det tror jeg han også har tenkt om meg. "

...det er jo sånn samlivet er: ekte hvis man tør å omfavene alle følelsene og aspektene...

Innleggeren skrev også:

"Jeg tror alle har forhold som fortjent. Man tar konsekvensen av sine handlinger. Og jeg tror at alle kan få det perfekte forholdet de ønsker seg. "

... dette er jeg uenig i... den framstillingen synes jeg var litt svart/hvit...

innleggeren skrev:

"Hvordan er det med dere, oppdager dere noen ganger at dere er urettferdig dømmende mot partneren eller forholdet deres?

Hvorfor frivillig bryte ned noe man har investert så mye energi, kjærlighet og ressurser på å bygge opp?

Han er bare et stakkars menneske, akkurat som du.

Vær snille med hverandre..."

...jeg kan være veldig urettferdig dømmende mot partneren og forholdet. jeg kan være veldig pessimistisk. tenker for mye. er mye redd- for framtida, for at mine følelser ikke er nok, at jeg skal såre han...

det er mye stress i samfunnet om å finne den perfekte partneren. folk setter høye krav til seg selv og andre. vi skiller oss mye, kan det være de altfor høye forventningene- at vi gaper mer enn vi klarer svelge...når man forventer mye, svever man på en sky, mens virkeligheten er ganske annen...å omfavne alle følelsene, aspektene ved samlivet som noe man kan vokse på... kanskje dette innlegget er aktuellt iforhold til diskusjonen om hvorfor er folk utro...

vær snille mot dere selv og hverandre

peace and love

[AlleyCat]

Det er bare du selv som har fasiten på hva slags forhold du vil leve i og hva som gjør deg lykkelig.

Hva andre sier, tror og mener er irrelevant så lenge du er fornøyd med din tilværelse.

[Gjest the imp]

Så lenge DU er fornøyd synes jeg du skal drite i hva blader osv sier. Sånne ting er ofte bullshit! Hadde det sånn i mitt forrige forhold. Vi var sjelevenner, kjente hverandre ut og inn og avsluttet hverandres setninger. Vi tenkte likt, begynnte ofte å si akkurat samme ting samtidig osv. Det fungerte ikke.....

Nå i det siste har jeg opplevd dette med min nye samboer. Vi har blitt veldig nære hverandre og kan nå iblant fullføre hverandres setninger eller vi tenker akkurat likt, men det er ikke noe must å ha det sånn. Det skjedde aldri i begynnelsen av forholdet, og det gjorde ikke meg noe. Skjer ikke veldig ofte nå heller og det er helt greit. Jeg har det bra og da gir jeg blaffen i hva blader/nettsider og de som liksom har peiling sier/mener.

[Suzy]

Syns trådstarter er inne på noe MEGET vesentlig og vil bare si takk for et godt innlegg!

Det er nå engang en sjøl som avgjør hvilke kriterier som er sentrale for et godt samliv..