12 år uten jobb; Hva KAN jeg bli? Finnes det muligheter og håp?

[AnonymBruker]

Uten å gå i detalj bør jeg nevne følgende;I utgangspunktet var jeg en veldig ressurssterk jente/dame som det ble forventet mye av. "Alle" trodde jeg skulle bli til noe stort. Skoleflink, akademisk anlagt, god familiebakgrunn, mange talenter... En som likte å være best i alt hva jeg drev med.Så raknet det... Må vel kunne betegne det som spesielt tragiske omstendigheter, onde sirkler, opp igjennom ung voksen/voksen alder. Det stopper liksom aldri... Etter egen sykdom, har jeg nå et sykt barn som jeg tar meg av, uten avlastning. Etter å ha prøvd diverse tiltak gjennom det offentlige, er det nå bare jeg som kan yte den omsorg barnet mitt trenger. Jeg isolerer meg fordi jeg er sliten, ikke har frihet til å gå ut og fordi det er FLAUT å fortelle at jeg ikke har en jobb. INGEN ville trodd dette, ved å se/møte meg. Kontrasten er enorm.Hvert eneste år har jeg håpet på bedre tider. Overskudd. Jeg ønsket meg en karriere, men nå er det for sent. Jeg er 35. Ingen relevant arb.erfaring. Et grunnfag fra universitetet,- that's all. Hvordan, selv med "hjelp" fra NAV, kan jeg få meg en jobb? Hvilke jobber kan en få, uten noe som helst å komme med? Jeg skal innrømme at det er vanskelig for meg å ha en jobb så langt "under" det jeg så for meg. Ikke minst sett i forhold til familie, som har lange akademiske utdannelser/jobber. Føler evnene mine og kunnskapen min ikke står i stil med "jobb på golvet". Men skjønner at slik må det bli. Hvilke yrker, om noen, vil ta imot en med min "bakgrunn"? Og hvordan komme ut av denne ulidelige fattigdommen vi har levd i over så mange år? Og som kan passe inn med den jeg er; Kreativ, akademisk, god på kommunikasjon, psykologi, omsorg, informasjon/markedsføring, kultur... Pleieassistent? Butikk? Barnehage/SFO? Hvilke andre yrker kan være oppnåelige for meg?Jeg trenger alle råd jeg kan få. Er desperat og ønsker meg inderlig jobb! Helst en jobb med mulighet for ekstravakter/arbeid når det kniper som mest... men ALLE råd mottas med stor takk!!!

Anonym poster: 5c1972cc2679b12ad8fe897d59a00257

[lillemeg90]

Jeg ville aldri reagert på at du ikke har jobb når du er hjemme å pleier sykt barn, det er en heltidsjobb i seg selv. Som pleieassistent har du sikkert mange fordeler siden du har møtte helsevesenet fra den andre siden. Du har nok en evne til å gi pasienter og pårønde en empati og omsorg som mange ikke kan. Om det er noe du trives med er det mulig åa både hjelpepleie og sykepleie på deltid:)

[Helen]

Det er aldri for sent å ta utdannelse. Selv holder jeg på med en bachelorutdanning og jeg er eldre enn deg Snakk med de på nav, mulig du får hjelp der til å ta utdannelse gjennom dem.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg ser hvordan folk med utdanning kan slite med å finne jobb. Mange er opprørte hvis de har et hull i cv'en på ett år... Tenker da at å finne en jobb = utopi for meg.

Skulle gjerne tatt en bachelor, men jeg har bare 2 års støtte igjen fra NAV. Det holder ikke, da jeg nok måtte tatt utdanningen på deltid. Forsøkte å starte opp et par år tilbake, men måtte gi meg raskt pga situasjonen hjemme. Nå er det litt bedre.

Ang. yrker innen helse, har de fordelen med mulighet til deltidsarbeide, ekstravakter osv. Fleksibilitet. Og det gir meg god energi å være der for mennesker i vanskelige situasjoner. Selv om jeg er litt bekymret for belastningen på sikt. Er jo sliten fra før... Men vurderer det sterkt. Trodde jeg skulle ende opp innen kunst og kultur da,- men det toget har nok gått for lengst. Nesten uten at jeg la merke til det selv. Tiden bare gikk...

TS

Anonym poster: 5c1972cc2679b12ad8fe897d59a00257

[lillemeg90]

Takk for svar! Jeg ser hvordan folk med utdanning kan slite med å finne jobb. Mange er opprørte hvis de har et hull i cv'en på ett år... Tenker da at å finne en jobb = utopi for meg.

Skulle gjerne tatt en bachelor, men jeg har bare 2 års støtte igjen fra NAV. Det holder ikke, da jeg nok måtte tatt utdanningen på deltid. Forsøkte å starte opp et par år tilbake, men måtte gi meg raskt pga situasjonen hjemme. Nå er det litt bedre.

Ang. yrker innen helse, har de fordelen med mulighet til deltidsarbeide, ekstravakter osv. Fleksibilitet. Og det gir meg god energi å være der for mennesker i vanskelige situasjoner. Selv om jeg er litt bekymret for belastningen på sikt. Er jo sliten fra før... Men vurderer det sterkt. Trodde jeg skulle ende opp innen kunst og kultur da,- men det toget har nok gått for lengst. Nesten uten at jeg la merke til det selv. Tiden bare gikk...

TS

Anonym poster: 5c1972cc2679b12ad8fe897d59a00257

Ifht. Til det med belastning så er ting helt annerledes når man er på jobb. Når man er der så føler man med menneskene i de vanskelige situasjonene, men når man kommer hjem må man legge det bort. Jeg klarte ikke det til å begynne med, men etter hvert gikk det også det er fint å kunne hjelpe mennesker i ulike livssituasjoner der de trenger støtte og omsorg. Helt fantastisk faktisk:)

[AnonymBruker]

TS her igjen;

Men hva kan man tjene som ufaglært? Lurer på om jeg som alenemor vil klare å tjene inn noe mer enn en AAP minstesats (11.000 netto pr. mnd). En sykepleier fortalte meg at enkelte assistenter kan bli plukket ut til sykepleie/vernepleieutdanning gjennom jobben. Mot ansettelse hos dem etter endte studier. Regner med dette er en sjeldenhet, men har du, lillemeg, hørt om noe sånt?

Ellers godt å høre fra en som faktisk kjenner yrket. Ofte hører en bare om skyggesidene og belastningene ved å jobbe på eks. sykehjem. Etter hva vi har vært igjennom, føles det meste i dagens samfunn nokså overfladisk. Å hjelpe andre føles derfor ekstra meningsfullt.

Har også en interesse for blomster, farger og interiør. Hvordan er mulighetene for jobb i blomsterbutikk?

Anonym poster: 5c1972cc2679b12ad8fe897d59a00257

[AnonymBruker]

Det er aldri for sent å ta utdannelse. Selv holder jeg på med en bachelorutdanning og jeg er eldre enn deg Snakk med de på nav, mulig du får hjelp der til å ta utdannelse gjennom dem.

Signerer!

Selv om jeg skjønner hvor du kommer fra TS. Men om du ikke ønsker eller har mulighet til utdanning, hvordan er din fysiske helse nå? Kunne du jobbet med fysisk arbeid? Jeg har jobbet med det til tross for revmatisme, og tjente veldig bra med tanke på at jeg ikke hadde utdanning, bare to kurs som arbeidsgiver betalte for alle sine ansatte. Dette var fabrikk jobb.

Hvis ikke ville jeg nok satset på en bachelorgrad av noe slag. Mye å velge i! Noe overraskende godt betalt(i mine øyne anyway).

Lykke til TS, Ikke ta det så tungt, du har hatt dine utfordringer, utfordringer som tar den tiden de tar.

Anonym poster: b8acba347de70c6c3cabbeaa9b7d1bd0

[lillemeg90]

TS her igjen;

Men hva kan man tjene som ufaglært? Lurer på om jeg som alenemor vil klare å tjene inn noe mer enn en AAP minstesats (11.000 netto pr. mnd). En sykepleier fortalte meg at enkelte assistenter kan bli plukket ut til sykepleie/vernepleieutdanning gjennom jobben. Mot ansettelse hos dem etter endte studier. Regner med dette er en sjeldenhet, men har du, lillemeg, hørt om noe sånt?

Ellers godt å høre fra en som faktisk kjenner yrket. Ofte hører en bare om skyggesidene og belastningene ved å jobbe på eks. sykehjem. Etter hva vi har vært igjennom, føles det meste i dagens samfunn nokså overfladisk. Å hjelpe andre føles derfor ekstra meningsfullt.

Har også en interesse for blomster, farger og interiør. Hvordan er mulighetene for jobb i blomsterbutikk?

Anonym poster: 5c1972cc2679b12ad8fe897d59a00257

Jeg vet at ulike kommuner betaler en del for studentene sine i studietiden om de inngår en avtale om at de ska jobbe i 5/10 år etterpå i den aktuelle kommunen. i boliger skal du i se vekk i fra at ledelsen ville gitt en ufaglært utdannelese lot at de vil jobbe der etterpå. Er ofte mangel:)

Er selv gjennom en vanskelig periode som vil vare over lengre tid, og det føles veldig godt å faktisk få ta vare på noen som trenger det.

[AnonymBruker]

Nevner bare igjen at jeg kun har 2 år igjen av støtte fra NAV (AAP), og rekker dermed ingen bachelor. Studielån har jeg nok av fra yngre dager. De kan heller ikke forlenge støtten, da dette allerede har blir gjort.

lillemeg; Hvor mye kan man tjene, hvis man satser mye på helg- og nattevakter? Får mulighet til dette neste år, når familie flytter nærmere.

TS

Anonym poster: 5c1972cc2679b12ad8fe897d59a00257

[lillemeg90]

Nevner bare igjen at jeg kun har 2 år igjen av støtte fra NAV (AAP), og rekker dermed ingen bachelor. Studielån har jeg nok av fra yngre dager. De kan heller ikke forlenge støtten, da dette allerede har blir gjort.

lillemeg; Hvor mye kan man tjene, hvis man satser mye på helg- og nattevakter? Får mulighet til dette neste år, når familie flytter nærmere.

TS

Anonym poster: 5c1972cc2679b12ad8fe897d59a00257

Du tenker da som ufaglært? Første måneden jeg jobbet som sykepleier fikk jeg assistent lønn da autorisasjonen ikke var på plass. Da fikk jeg 21 000 brutto. Utbetalt 16 000. Jeg har vel noen få års ansenitet. Hver time i helg får man 35 kr ekstra og hver time etter kl 17 får man 45 kr ekstra:) som ufaglært i bolig tjente jeg 129 kr i timen utenom tilleggene, men på sykehuset som assisten tjente jeg 145 i timen utenom tillegg.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med typen min i snart et år. Vi har ikke snakket om tidligere forhold, han sa før vi ble sammen at han ikke liker tanken på at jeg har hatt noen andre før han og vil ikke høre noe om eksene mine. Og det har vært ok for meg...

Men i kveld fikk jeg høre at han for 2-3 år siden var sammen med ei på 14-15 år. Da var han 18-19 år. Det er jo en veldig stor aldersforskjell i den alderen. Jeg lurer på hva han så i en så ung jente.

Det var hun som gjorde det slutt med han, etter nesten et år. Ekkelt å tenke på synes jeg.

Det var ikke av han selv jeg fikk høre det. Vil ikke ta det opp med han, men får ikke til å ikke tenke på det heller. Hva gjør jeg? :s

hørtes ut som en konstruktiv løsning

Jeg tror faktisk ikke det vil bli sett på som hull i CV når du har vært hjemme og stelt et sykt barn. 35 år er slett ikke for sent å ta universitets utdannelse. Jeg tok selv Bachelor som jeg begynte på da jeg var 38, venninna mi tok master i ingeniørfag på samme tid.

Spørsmålet er vell heller hvor mye belastning du har på hjemmebane, og om du på noen måte kan få redusert den slik at du kan få gjennomført studie. Klarer du det vil jeg bare si. GO ON. Å gjennomføre en universitets utdannelse er så mye mer enn å få seg et yrke. Med de ressursene du beskriver ville jeg aldri en gang vurdert å jobbesom ufaglært. Ønsker deg masse lykke til.

Anonym poster: 9438376a519e44c1cbeaf09f99c64143

[Gjest *kokos*]

Før du velger en pleie-relatert utdanning, ville jeg vurdert hvor mye pleie du driver med hjemme også. Nå kjenner jo ikke jeg sykdommen til barnet ditt, men. Jeg har en venninne som er hjelpepleier på et sykehus. Jenta hennes har kreft, og selv om hun er på bedringens vei har venninna mi tenkt å omskolere seg. Jenta hennes kommer til å trenge pleie i lang tid framover, og hun orker ikke syke folk overalt, som hun sier.

Hun vil ha en kontorjobb hvor hun kan snakke med voksne, friske mennesker, og så heller ha overskudd nok til pleie når hun kommer hjem. Jenta hennes er bare 5 år da, det blir kanskje annerledes hvis barnet ditt er eldre.

Jeg hadde nok også ønsket en jobb litt mer distansert fra mennesker/mer profesjonelt forhold til andre mennesker, om jeg hadde hatt en hjemmesituasjon som hadde krevet mye av meg. Mange tenker motsatt; at de vil bidra i helsesektoren fordi de ser hvor viktig det er med gode ansatte når de står oppi det selv.

Lykke til iallefall! Jeg tror heller ikke det blir noe problem å få jobb når du bare finner ut hva du vil, for det å ta seg av barn er også en jobb! Den aller viktigste, spør du meg!

[AnonymBruker]

Men er ungen i barnehage/skole/omsorgsbolig? For du må ha barnepass de timene du er på jobb.

Anonym poster: b691706b8b71ce3d4fdaf61a4d150eb5

[AnonymBruker]

Så godt at dere alle ser verdien i å ta seg av barnet sitt! Spørs allikevel om sjefene ville valgt ut meg i en søknadsbunke, selv om de rent menneskelig ville forstått. Det ville ALDRI vært noe alternativ for meg å sette bort all omsorg til andre eller det offentlige. Jeg mener at setter en barn til verden, må alt annet vike!

Mitt barn er nå rundt 10, og det er snakk om alvorlige psykologiske ettervirkninger etter overgrep m/ dom. Både barnet og jeg har ofte falt mellom 2 stoler i NAV systemet. Og jeg føler vel noen ganger "systemet" har vært mer belastning enn hjelp... En jobb i seg selv det også. Ved psykisk sykdom er ting vanskeligere å bevise, og dommen føles noen ganger stigmatiserende, selv om det jo ikke er vi som har gjort noe galt...

Som sagt tidligere; Jeg tar gjerne en bachelor, det synes å være det mest fornuftige, men jeg har kun 2 års støtte igjen fra NAV. Denne kan ikke forlenges. Jeg har ingen mann og ingen øk. mulighet til å ta siste året på egen regning. Kan ikke ta opp mer studielån heller. Derfor jeg vurderer ufaglærte yrker.

Finnes det kanskje "ufaglærte" yrker med mulighet for å avansere? Må vel da bli innenfor det private. Eller en annen måte å få finansiert en bachelor? Kunne maktet en bachelor, men ikke mye jobb ved siden av.

Takk, alle sammen. Jeg har mye å tenke på, og vinklingene deres hjelper meg i så måte

TS

Anonym poster: 5c1972cc2679b12ad8fe897d59a00257

[AnonymBruker]

Tviler på at du greier å få noe annet enn vaskejobb/avisbud etc uten arbeidserfaring og med hull i CVen. Det er nesten umulig for ufaglærte/studenter som er nordmenn i dag med mindre du har kontakter. Jeg ville tatt 2 år av en bachelor, kan du bygge på det grunnfaget du allerede har? Hvis ikke kan du kanskje ta et årsstudium?

Det er mye bedre å søke jobb med 2/3 år bachelor og si at du ikke har råd til mer, enn å ikke ha noe.

Du kan også sjekke ut videregåendeskoler, da kan du gå som lærling etter 1-2 år. (F.eks blomsterdekoratør) Tror neppe du får innvilget rett til voksenopplæring, men det er også videregåendeskoler for voksne på deltid.

Anonym poster: a990c7f706763f1a1f1dc7175f0e9658

[AnonymBruker]

Hva med en eller annen jobb innen helsevesenet? Psykiatrisk, gamlehjem/pleiehjem? Etter fem år kan du jo ta fagbrev som helsefagarbeider, så da kan du jo skaffe deg en utdannelse igjennom jobbing.

Anonym poster: d6033a9ac52249451a348cc7455d3fd2

[AnonymBruker]

Du kan faktis ta opp studielån for det siste året. Har selv vært der.

Sjekk ut utdannelse med lønn så som konduktør, t-bane og fengselsbetjent. Mener også at tollvesenet har betalt utdanning.

Anonym poster: 60bfce17365d4485242f59011e7e60bd

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke ta opp studielån?

Anonym poster: 60bfce17365d4485242f59011e7e60bd

[lillemeg90]

Du kan faktis ta opp studielån for det siste året. Har selv vært der.

Sjekk ut utdannelse med lønn så som konduktør, t-bane og fengselsbetjent. Mener også at tollvesenet har betalt utdanning.

Anonym poster: 60bfce17365d4485242f59011e7e60bd

Som fengselsbetjent må man ha tjenestegjort. Bare så det er sagt:)

Edit: ble plutselig litt usikker. Fant ingenting om det da jeg søkte nå. Kanskje det er tatt bort:)

Endret 25. november 2012 av lillemeg90

[AnonymBruker]

Hei TS

Jeg kommer fra et hjem hvor faren min har tjent såpass godt at det ikke har vært nødvendig for moren min å arbeide. Derfor var hun hjemme med meg store deler av barndommen min, og arbeidet deltid i interiørbutikk da jeg ble eldre. For tre år siden (i en alder av 47) bestemte hun seg for å jobbe fulltid, og begynte som dokumentkontroller i oljebransen. Mange stillingsannonser innen dokumentkontroll/personalkoordinering/andre administrative oppgaver lister gjerne krav om lengre erfaring, teknisk forståelse og til og med biblotekarutdanning, men faktum er at det er såpass stor etterspørsel av folk at de ofte ender opp med å ansette folk som ikke fyller alle kravene.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med et bemanningsbyrå, enten en av de større, generelle som Adecco, Manpower, Kelly, Top Temp, Proffice osv. eller de som spesialiserer seg på dokumentkontroll/admin personnell som Centerpoint, Petrolink osv. Lønningene i bransen er relativt høye også

Anonym poster: 1b5ad6828a182a0fd57122f471e2bdf1