Hva gjør skilsmisse med barn?

[Gjest gffhvb]

Dette er så klart individuelt.

Men noen fellestrekk finnes vel.

Om foreldre ikke krangler og bruddet er "rent" uten masse bitterhet, så øker vel sjansene betraktelig for at barna nogenlunde kommer godt ut av det?

En traume kommer vel uansett.. det trygge og faste blir omrokkert.

Nye hjem, nye mennesker å forholde seg til med årene (stemor/far)

Hvordan reagerte barna dereS?

[Gjest Purple Haze]

Ingen er vel upåvirket av å være skilsmissebarn, men det finnes jo ikke noe klart svar på hvordan det påvirker barn generelt.

Jeg ble skilt fra barnas far da de var 7 og 3 år gamle, nå er begge voksne. De har hatt sine utfordringer i ungdommen, men om det skyldes skilsmissen eller andre ting, er umulig å si. Far og jeg har samarbeidet veldig godt i alle år, det har aldri vært krangling, bråk eller uvennskap.

Det ser uansett ut til at det går bra med begge sønnene mine i voksen alder. Min yngste sønn har ved flere anledninger sagt at han er glad vi er skilt. Han har aldri hatt så veldig godt forhold til faren sin.

Det nytter uansett ikke for meg å gruble på om livet hadde vært annerledes for ungene mine om vi ikke ble skilt. Gjort er gjort, og kan ikke gjøres om igjen. Jeg har gjort så godt jeg kan for at ungene mine skulle ha en trygg og god oppvekst.

[Mariahamm]

Som skilsmisse barn kan jeg si at det å være gode venner etter bruddet, og ALDRI si noe dritt om den andre forelderen hjelper mye.

[AnonymBruker]

Hvis det i ettetid kommer fram utroskap og svik,skaper det uendlig mye skade på barn.Bitterhet og følelse av å ha blitt grovt utnyttet av en sviker, setter så dype spor i den trofaste. at barna uansett vil lide.Personlig håper jeg at alle utro svin tilslutt brenner i helvette.Å at alle mammaer og pappaer tar ansvar for den store oppgaven mann felles har tatt på seg ved å få barn sammen.

Anonym poster: 8af6d85265470570cc54db48809321b2

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt da mine var 8 og 9 år gamle.Vi var da 2 voksne og to barn som fikk det mye bedre.

Meg og min x ble da enige om å sette barnas behov i fokus,og våres voksne problemer i bakgrunnen.

Ingen barn har godt av å bli dratt inn i konfliktene til mor og far,uansett hva grunnen til bruddet er.

Blir ene parten sviktet på det grovste,så ikke innvolver barna i det.Så for barnas del må vi voksne bite det i oss,og heller la tingene få utløp når barna ikke er tilstede.

Oppfør dere som voksne annsvarsfulle mennesker og ikke involver barna for mye i bruddet,så går det bra for store og små.

Anonym poster: 4a57e6444100a9e3781cf291b9d5ad9a

[AnonymBruker]

Hvis det i ettetid kommer fram utroskap og svik,skaper det uendlig mye skade på barn.Bitterhet og følelse av å ha blitt grovt utnyttet av en sviker, setter så dype spor i den trofaste. at barna uansett vil lide.Personlig håper jeg at alle utro svin tilslutt brenner i helvette.Å at alle mammaer og pappaer tar ansvar for den store oppgaven mann felles har tatt på seg ved å få barn sammen.

Anonym poster: 8af6d85265470570cc54db48809321b2

Det skaper bare skade på barnet hvis du er så egoistisk at du innvolverer barna i det.For meg er det helt ufattelig at en mor eller far,lar sin bitterhet gå ut over barna.Aldri glem at barna er like glad i mor som i far!!!

Anonym poster: 4a57e6444100a9e3781cf291b9d5ad9a

[Gjest Gjest]

Jeg var 4, så har bare vage minner. Skal visst ha spurt om de ikke skulle bli kjærester igjen en gang i 1995 og 1997:p det tok ikke lange tiden før jeg skjønte at de ikke passet sammen.

Har ikke hatt noen traumer, det skjedde for så lenge siden og har alltid vært livet mitt. Men jeg har hatt steforeldre som jeg har hatet, og en som jeg hater. Besøker ikke pappa fordi jeg er redd for hva stemor kommer til å lire utav seg, hun sier mye sårende og har aldri brydd seg om oss. En annen steforelder truet med og gjennomførte juling i noen år når mamma var ute. Det er vel det skumleste ved skilsmisse. Selv om du finner deg en ny person som bryr seg om barna dine, har du ingen mulighet til å påvirke valg av partner i den andre leiren.

[Alvina]

Dette er så klart individuelt.

Men noen fellestrekk finnes vel.

Om foreldre ikke krangler og bruddet er "rent" uten masse bitterhet, så øker vel sjansene betraktelig for at barna nogenlunde kommer godt ut av det?

En traume kommer vel uansett.. det trygge og faste blir omrokkert.

Nye hjem, nye mennesker å forholde seg til med årene (stemor/far)

Hvordan reagerte barna dereS?

Jeg valgte å gå fra barnefaren mens barna var så små at de ikke hadde oppfattet om vi var familie. Det gjorde jeg av hensyn til barna som da var ett og to og et halvt.

Jeg er skilsmissebarn, og når jeg var sju år tok mine foreldre en avgjørelse om å gå hver sin vei. Da vurderte både jeg og mine søskne å rømme. Hjemmefra.

De skiltes noen år senere og det var et pent brudd. Jeg vet ikke hva det gjorde med meg og oss barn, men følelsen av en klippe var borte. De var tilstede for oss og der og da taklet alle det bra. Men klart barn blir preget. Noe som er grunnleggende, en familie, en enhet, ble borte. Kanskje har det preget alle mine forhold, men det har også ført til noe positivt; evnen til å takle et brudd er lettere. Det er noe man alltid er forberedt på. Men evnen til å stable og takle og tro på et langvarig forhold er også noe redusert siden man har vokst opp med skilsmissestatistikken.

Endret 24. november 2012 av Alvina

[Gjest Gjest]

Foreldrene mine ble skilt da jeg var 6. Men de samarbeidet bra og pappa var hos oss nedsten hver dag og han hadde oss i helger og sånn. Og han feiret jul sammen med oss. Har aldri følt meg prega av skillsmissen men det kommer vel veldig ann på hvordan foreldrenesamarbeider

[AnonymBruker]

Det skaper bare skade på barnet hvis du er så egoistisk at du innvolverer barna i det.For meg er det helt ufattelig at en mor eller far,lar sin bitterhet gå ut over barna.Aldri glem at barna er like glad i mor som i far!!!

Anonym poster: 4a57e6444100a9e3781cf291b9d5ad9a Jeg er selvfølgelig 100% enig!!! Men det å se at det du har arbeidet knallhardt for å trodd på i svært mange år,som skulle være barnas trygghet for egenkapital og utdanning forsvinne til en kald og utropartner uten hemninger gjør noe med de fleste!!! Ville nok vært en fordel å vært lobbotomert å tenkt slik kan det gå. For meg er det brenn i helvette!!!!

Anonym poster: 8af6d85265470570cc54db48809321b2

[AnonymBruker]

Forskning viser at barn generelt påvirkes litt negativt av et brudd, det er naturlig. Men- det man vet er at konflikt er enda verre. Så et par som bare krangler og også dra inn ungene, men fortsetter å leve sammen, vil være mye mer skadelig for barna enn om de går hver sin vei.. Konflikt, krangling og negative holdninger til hverandre som barna opplever er det aller verste og desidert mest skadelig. Kom nylig en rapport om dette fra Folkehelseinstituttet.

Anonym poster: 95c0acb29bdd8c3944c1e5d96cb64806