Hva har skjedd med meg?

[AnonymBruker]

Hallo alle sammen! Jeg er en jente på 21 som alltid har hatt et ekstremt stort nettverk, vært supersosial, blid og alltid på farten med venner og kjente.

Det siste året er det nesten som jeg har gravd min egen hule.. Det begynte da jeg fikk meg min første kjæreste, som jeg selvfølgelig begynte å være mye mer med og andre ting ble nedprioritert, jeg var jo fremdeles med folk, men bare ikke på fester hver eneste helg osv.

Det siste året har jeg jobbet veldig veldig mye samt hatt mye skole noe som har ført til at jeg har vært mye sliten og humøret har dalt nedover. Nå kjenner jeg ikke meg selv igjen Jeg har ikke sett det like tydelig, men i kveld var den "gamle gjengen" på sammenkomst hos en kompis, da kom en venninne som bor i utlandet til meg og sa at hun ikke kjente meg igjen! Jeg var blitt så stille, sjenert og så veldig sliten og trøtt ut. Hun sa også at jeg så veldig sint ut..

Og jeg har tenkt på det i natt, jeg har sett tilbake, sett på bilder og tenkt på minner og jeg ser en ekstrem forskjell på meg selv. Den jenta som bare for ett år siden var så positiv, full av livsglede, omtenksom, varm og blid har nå blitt til en kjip, sur og kald person. Jeg er så redd for at jeg skal miste enda flere venner og at kjæresten skal gå lei av at jeg er så sur hele tiden

Jeg vet jeg jobber mye og at det kan ha noe med det å gjøre, men jeg jobber mye fordi jeg det siste året har begynt å stresse med å kjøpe meg leilighet og trenger egenkapital, har allerede spart opp en del, men trenger mer til å finansiere de 15 % som kreves..

Dessuten har flere kunder påpekt at jeg ser så sur og ikke er særlig hyggelig å være rundt heller

En annen ting er at til og med PT min, som jeg nettopp har begynt hos sa det samme som venninnnen min. Han har jo bare kjent meg i et par timer!

Jeg vil virkelig bli "meg selv" igjen og komme meg ut av dette hullet jeg har blitt dratt ned til, men vet ikke hvordan.. Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver her, kanskje for å få ting ut og ha det på papir. Det hadde også vært veldig fint hvis noen andre som kanskje har opplevd det samme kan komme med tips til hvordan de kom seg "opp"?

Setter stor pris på svar! Det skal sies at jeg har begynt å gå til psykolog, har ikke fått noen AHA opplevelse hos han enda, men håper det kommer etterhvert kanskje..

Anonym poster: c334d2c2ab0a817f76f74d763397d42e

[Gjest Darthoven]

Hallo alle sammen! Jeg er en jente på 21 som alltid har hatt et ekstremt stort nettverk, vært supersosial, blid og alltid på farten med venner og kjente.

Det siste året er det nesten som jeg har gravd min egen hule.. Det begynte da jeg fikk meg min første kjæreste, som jeg selvfølgelig begynte å være mye mer med og andre ting ble nedprioritert, jeg var jo fremdeles med folk, men bare ikke på fester hver eneste helg osv.

Det siste året har jeg jobbet veldig veldig mye samt hatt mye skole noe som har ført til at jeg har vært mye sliten og humøret har dalt nedover. Nå kjenner jeg ikke meg selv igjen Jeg har ikke sett det like tydelig, men i kveld var den "gamle gjengen" på sammenkomst hos en kompis, da kom en venninne som bor i utlandet til meg og sa at hun ikke kjente meg igjen! Jeg var blitt så stille, sjenert og så veldig sliten og trøtt ut. Hun sa også at jeg så veldig sint ut..

Og jeg har tenkt på det i natt, jeg har sett tilbake, sett på bilder og tenkt på minner og jeg ser en ekstrem forskjell på meg selv. Den jenta som bare for ett år siden var så positiv, full av livsglede, omtenksom, varm og blid har nå blitt til en kjip, sur og kald person. Jeg er så redd for at jeg skal miste enda flere venner og at kjæresten skal gå lei av at jeg er så sur hele tiden

Jeg vet jeg jobber mye og at det kan ha noe med det å gjøre, men jeg jobber mye fordi jeg det siste året har begynt å stresse med å kjøpe meg leilighet og trenger egenkapital, har allerede spart opp en del, men trenger mer til å finansiere de 15 % som kreves..

Dessuten har flere kunder påpekt at jeg ser så sur og ikke er særlig hyggelig å være rundt heller

En annen ting er at til og med PT min, som jeg nettopp har begynt hos sa det samme som venninnnen min. Han har jo bare kjent meg i et par timer!

Jeg vil virkelig bli "meg selv" igjen og komme meg ut av dette hullet jeg har blitt dratt ned til, men vet ikke hvordan.. Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver her, kanskje for å få ting ut og ha det på papir. Det hadde også vært veldig fint hvis noen andre som kanskje har opplevd det samme kan komme med tips til hvordan de kom seg "opp"?

Setter stor pris på svar! Det skal sies at jeg har begynt å gå til psykolog, har ikke fått noen AHA opplevelse hos han enda, men håper det kommer etterhvert kanskje..

Anonym poster: c334d2c2ab0a817f76f74d763397d42e

Du svarer jo på det selv. Du stresser for mye, prøver å være flink pike, alt skal være perfekt osv. Slapp av.

[AnonymBruker]

Du svarer jo på det selv. Du stresser for mye, prøver å være flink pike, alt skal være perfekt osv. Slapp av.

Tusen takk for svar, Darthoven. Jeg VIL klare å roe ned og slappe av, men jeg vet ikke hvordan. Jeg stresser alt for mye, skal alltid være best i alt. Være best kjæreste, være den beste ansatte, være den beste venninnen, ha det fineste og beste i alt, være den beste søsteren og datteren.. Jeg vil ikke ha det sånn, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å gi slipp

Anonym poster: b1b3dd97a0b167f8247266a76b5bd1d4

[AnonymBruker]

Har hatt sånne perioder selv. Det jeg pleier å gjøre er å bruke den tida jeg har aleine til å lade meg opp. Gjør ting som gjør at du slapper av. Også en bra tid å bruke å pleie hud, barbering, napping av bryn osv.. Da føler jeg meg mer opplagt. Er det vanskelig å finne tid til seg selv, så si fra til kjæresten din at du trenger å være litt egoist en dag. i tillegg begynte jeg på vitaminpiller og rosenrot. Og sjekka næringsinnholdet i maten jeg spiste. Hjalp mye på energien og humøret. Du sparer til egenkapital, penger og hus gjør deg ikke lykkelig.. Det er bare deg selv som kan gjøre deg lykkelig og glad. Kanskje du må utsette kjøp av eiendom et år eller to senere enn planlagt?

Anonym poster: 88200b3fa5c22879118ca34e152abacd

[Gjest Darthoven]

Tusen takk for svar, Darthoven. Jeg VIL klare å roe ned og slappe av, men jeg vet ikke hvordan. Jeg stresser alt for mye, skal alltid være best i alt. Være best kjæreste, være den beste ansatte, være den beste venninnen, ha det fineste og beste i alt, være den beste søsteren og datteren.. Jeg vil ikke ha det sånn, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å gi slipp

Anonym poster: b1b3dd97a0b167f8247266a76b5bd1d4

Du kan enten fortsette å stresse med alle disse tingene og være ulykkelig, eller du kan glede deg over enklere ting i hverdagen og være fornøyd med at du er bra nok. Det betyr ikke at du ikke kan gi deg selv utfordringer, men du må gi deg selv cred når du gjør noe bra. Hvorfor er jeg lykkelig selv om jeg langt i fra er verdens beste husbond, ikke har noen karriere og trives best alene med fiskestanga? Hvorfor har ikke jeg ringer under øynene, hvorfor er jeg alltid blid og glad og sosial? Hvorfor er jeg ikke bitter på andre som tjener mer eller har mer "spennende" liv? Fordi jeg er fornøyd med meg selv. Det er alt det handler om.

[Gjest brutal mann]

Spørsmål én, er du sikker på at han er den rette å være sammen med?

Dernest, du kan ikke ta vare på andre uten at du tar vare på deg selv først. Om du ikke lærer deg å si nei vil du til slutt ikke være flink i noe! Si nei og prioriter. Det er bedre å få til NOE bra en å drepe seg selv på å ikke få til alt!

[AnonymBruker]

Har hatt sånne perioder selv. Det jeg pleier å gjøre er å bruke den tida jeg har aleine til å lade meg opp. Gjør ting som gjør at du slapper av. Også en bra tid å bruke å pleie hud, barbering, napping av bryn osv.. Da føler jeg meg mer opplagt. Er det vanskelig å finne tid til seg selv, så si fra til kjæresten din at du trenger å være litt egoist en dag. i tillegg begynte jeg på vitaminpiller og rosenrot. Og sjekka næringsinnholdet i maten jeg spiste. Hjalp mye på energien og humøret. Du sparer til egenkapital, penger og hus gjør deg ikke lykkelig.. Det er bare deg selv som kan gjøre deg lykkelig og glad. Kanskje du må utsette kjøp av eiendom et år eller to senere enn planlagt?

Anonym poster: 88200b3fa5c22879118ca34e152abacd

Takk for tipset, jeg har akkurat tatt en lang dusj med ansiktsmaske, hårmaske, skrubb og alt! Lakket neglene og tatt på litt selvbruner for å føle meg litt freshere! Føler meg litt bedre og litt mer avslappet nå :-)

Anonym poster: b1b3dd97a0b167f8247266a76b5bd1d4

[AnonymBruker]

Du kan enten fortsette å stresse med alle disse tingene og være ulykkelig, eller du kan glede deg over enklere ting i hverdagen og være fornøyd med at du er bra nok. Det betyr ikke at du ikke kan gi deg selv utfordringer, men du må gi deg selv cred når du gjør noe bra. Hvorfor er jeg lykkelig selv om jeg langt i fra er verdens beste husbond, ikke har noen karriere og trives best alene med fiskestanga? Hvorfor har ikke jeg ringer under øynene, hvorfor er jeg alltid blid og glad og sosial? Hvorfor er jeg ikke bitter på andre som tjener mer eller har mer "spennende" liv? Fordi jeg er fornøyd med meg selv. Det er alt det handler om.

Jeg vil også ha det sånn, men hvordan er det du klarer det? Bestemmer du deg for å tenke at jeg har det BRA eller hvordan gjør du det? Hodet og tankene mine er et stort kaos, tenker bare over ting jeg må få gjort og det stresser meg.. vil gjerne ha det sånn som deg, men jeg bare vet ikke hvordan jeg skal klare å vende om tankene mine

Anonym poster: b1b3dd97a0b167f8247266a76b5bd1d4

[AnonymBruker]

Spørsmål én, er du sikker på at han er den rette å være sammen med?

Dernest, du kan ikke ta vare på andre uten at du tar vare på deg selv først. Om du ikke lærer deg å si nei vil du til slutt ikke være flink i noe! Si nei og prioriter. Det er bedre å få til NOE bra en å drepe seg selv på å ikke få til alt!

Hva mener du med om han er den rette?

Jeg vet, og det er jo der problemet ligger. Jeg vet egentlig hva jeg må gjøre, men bare ikke hvordan...

Anonym poster: b1b3dd97a0b167f8247266a76b5bd1d4

[Gjest Darthoven]

Jeg vil også ha det sånn, men hvordan er det du klarer det? Bestemmer du deg for å tenke at jeg har det BRA eller hvordan gjør du det? Hodet og tankene mine er et stort kaos, tenker bare over ting jeg må få gjort og det stresser meg.. vil gjerne ha det sånn som deg, men jeg bare vet ikke hvordan jeg skal klare å vende om tankene mine

Anonym poster: b1b3dd97a0b167f8247266a76b5bd1d4

Altså, i blandt må jeg stresse med ting også, men det er som regel unntaket og ikke regelen. Jeg har jo jobb, handling, trening, julegaver og familie som må treffes og regninger som må betales også. Jeg tror trikset er å leve litt mer i nuet og bare ta ting litt som de kommer, og være litt mer perseptiv. Ikke alltid sitte med nesa i smartphonen, ikke alltid høre musikk, ikke alltid sitte på pc, ikke alltid snakke med noen, ikke alltid gjøre noe. Men ut over det aner jeg ikke "veien" til fred og ro i sinnet. Mitt liv er intensiv jobbing i perioder, for så ganske mye fri. Da kobler jeg ut og slapper av. Trener (for det liker jeg), turer i skog og mark, nippe til et glass vin mens man lager en god middag, lese en bok i sofaen, stå ved sjøen eller i skogen og fiske, enten alene eller med en god kompis. Bare de mest enkle av de enkle ting egentlig. Det er i hvert fall ting som jeg setter enorm pris på og som gir meg ro og lading av batterier slik at alt det andre ikke stresser meg så mye. Men som sagt..jeg har ingen "psykologisk analyse" eller noe sånt for hvordan man kan stresse mindre. Kanskje en coach kunne vært noe?

[Gjest dgsd]

Ikke for å overkomplisere her, men har du det bra med deg selv, eller føler du at du ikke strekker til stort sett hele tiden? Det er utrolig slitsomt å føle at man ikke er god nok. Om du har for mange baller i lufta: kanskje det kan være en ide å kutte en av de. Eller tror du dette kan være en form for mild depresjon? (noe som er veldig vanlig hos folk flest, og som på ingen måte betyr at det er noe galt med deg!)