Kjedelig og uromatisk forhold...

[AnonymBruker]

Kjeder meg i forholdet...

Han jobber fra og med ettermiddag-seint på kvelden, kommer til meg og er sammen med meg i en time ish, men han sier ikke så mye fordi han er så sliten, så drar han hjem og slapper av litt før han legger seg så er det på`n igjen.

Han er lite romantisk av seg og ikke noe flink til å få meg til å føle meg spesiell. Jeg har problemer med å stole fullt og helt på han da han har løyet mye de siste månedene. Alt fra penger-jenter.

Han er snill og grei og sånt, men jeg føler meg nesten litt ensom i forholdet. Når jeg er hos han og skal sove over, legger jeg meg stort sett alene da han foretrekker å spille spill enn å være sammen med meg på kvelden.

Han inviterer aldri meg hjem på eget intiativ, jeg må alltid spørre han "Kan jeg bli med deg hjem i kveld?" Men han derimot sender melding hver eneste dag, jeg tar sjeldent intiativ der da jeg ikke ønsker å mase. Men alltid, tilslutt i løpet av dagen sender han melding og spør åssen det går og hva jeg har gjort i dag.

Og i det siste har jeg merket at han ikke er så ivrig på sex lenger. Jeg er så lei av at han alltid skal jobbe så mye, bare være hos meg i en time og stikke hjem igjen og det er det. Jeg kjenner at jeg trenger mer romantikk, mer sex. Jeg trenger bekreftelser, jeg trenger å føle at han virkelig vil ha meg osv. Jeg vil ikke føle meg alene og tenke "skulle ønske han kom og la seg sammen med meg".

Men jeg klarer ikke å slå opp med han heller. Jeg elsker han så høyt og jeg har ordna julekalender til han i år. Vi ble enige om å gi hverandre julekalender i år, men han er langt ifra ferdig med sin, det vet jeg. Og jeg er redd han engang ikke blir ferdig før 1. desember og at jeg blir skuffa.

Og han kjøper aldri for eksempel blomster til meg uten at jeg må si til han "Kanke du kjøpe blomster til meg i dag a?" og gliser. Da kjører han og kjøper blomster... det er ikke akkurat like koselig liksom

Bah... er jeg for urealistisk her eller kan jeg faktisk få et mer romantisk forhold enn det her?

Anonym poster: 566129c8b915f3d376ee50867c9758fb

[dobri123]

Så klart kan du få et mer romantisk forhold enn det der, men det er vel noe du har lagt opp til litt selv ettersom du velger å bli i forholdet. Min kjøper heller aldri blomster, han er sjeldent romantisk. Men han holder rundt meg til jeg sovner, ser på filmer og tv sammen hvor jeg får ligge ''på'' han og er kjempe søt. Derimot får jeg aldri meldinger når han er på jobb, han er oftere frekk og overlegen der. Men det er noe jeg velger å bli i ettersom jeg elsker han og kan se for meg en fremtid med han.

Kan du se for deg en fremtid med gutten du har nå? En fremtid hvor du har det sånn, dårlig tillit, uromantisk forhold og følelsen av ensomhet? Det hadde ikke jeg klart i lengden. Selv om ting kanskje er kjempe bra til tider vil det ikke si at det vil være verdt det om det er slik det skal være i lengden. Han forandrer seg nok ikke med det første, og liker han jobben sin og de tidene han har der er nok det noe han vil fortsette med og du vil fortsette å føle deg ensom. Noe som kommer til å gå sterkt utover forholdet deres til slutt. MEN derimot kan det jo godt hende at han forandrer seg. Prøv å snakk med han om hvordan du har det, hvordan du føler at ting er. Det hjelper som oftes. Da får du nok mye bedre svar enn hva du kan få her :-) Alltid lettere å snakke med personen det gjelder, selv om det kan være tøft der og da er det den eneste tingen som hjelper til sist:-) Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med han om det. Han er ganske lei jobben sin og vil jobbe mindre. Og vi pleier å se på TVserier i helgene. Da sitter jeg inntil han osv. Men jeg føler fortsatt at det mangler noe. Som om det ikke er nok for å fylle tomrommet. Han lever et slask liv og rydder aldri opp etter seg. Han prioriterer spill og Jobb i ukedagene og døgnet gjerne, spesielt når jeg sover over merker jeg.

Jeg har sagt at jeg ikke orker å leve sånn i lengden og at jeg ofte føler meg ensom. Men det virker ikke som han reagerer noe særlig på det.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre lenger... har ikke så mange venner i denne byen heller så jeg er litt redd for å ende opp veldig ensom hvis Jeg går fra han.

han er en jeg kan se for meg en framtid med, men da må han forandre livsstilen sin og ta litt mer hensyn til forholdet vårt.. virker ikke som han er redd for å miste meg.

Anonym poster: 566129c8b915f3d376ee50867c9758fb

[AnonymBruker]

Dump han, du og alle andre jenter fortjener mer gentleman enn han douchbagen her!

Anonym poster: fc6d5130a1b3b420ecef8bcba1d804e2

[AnonymBruker]

Det som holder deg til han er julekalendere (som han ikke har laget) og redsel for ensomhet (og du er alt ensom)?

Anonym poster: 7249ef6865ed5f6bb5b7e9d9c003e4db

[Gjest Purple Haze]

Du sier du ser for deg en fremtid med han? Hvorfor det? Du virker ikke fornøyd med noe ved dette forholdet, så jeg skjønner ikke logikken her.

Er dere veldig unge?

[dobri123]

Jeg har snakket med han om det. Han er ganske lei jobben sin og vil jobbe mindre. Og vi pleier å se på TVserier i helgene. Da sitter jeg inntil han osv. Men jeg føler fortsatt at det mangler noe. Som om det ikke er nok for å fylle tomrommet. Han lever et slask liv og rydder aldri opp etter seg. Han prioriterer spill og Jobb i ukedagene og døgnet gjerne, spesielt når jeg sover over merker jeg.

Jeg har sagt at jeg ikke orker å leve sånn i lengden og at jeg ofte føler meg ensom. Men det virker ikke som han reagerer noe særlig på det.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre lenger... har ikke så mange venner i denne byen heller så jeg er litt redd for å ende opp veldig ensom hvis Jeg går fra han.

han er en jeg kan se for meg en framtid med, men da må han forandre livsstilen sin og ta litt mer hensyn til forholdet vårt.. virker ikke som han er redd for å miste meg.

Anonym poster: 566129c8b915f3d376ee50867c9758fb

Jeg forstår det som at du ikke vil miste han, men samtidig føler det som om det mangler noe.. Har du et sted du kan være en liten tid? Altså rett og slett gå ifra han en uke eller to å se om han prøver å få deg tilbake. Gi han grunnene, si du virkelig elsker han og vil se for deg en fremtid med han, men da må han forandre livsstilen sin. Kanskje han faktisk gjør det da, om ikke så hadde jeg gått. Da viser han at du ikke betyr nok til at han vil forandre seg og da vet jeg at du kan finne deg så mye bedre:-)

Er verdt forsøket, taper ingenting på det

[AnonymBruker]

Men jeg klarer ikke å slå opp med han heller. Jeg elsker han så høyt og jeg har ordna julekalender til han i år. Vi ble enige om å gi hverandre julekalender i år, men han er langt ifra ferdig med sin, det vet jeg. Og jeg er redd han engang ikke blir ferdig før 1. desember og at jeg blir skuffa.

Måten du skrev på fikk det til å virke som at du ikke vil gjøre det slutt for du har brukt penger på julekalender til han.

Jeg og typen skal gi hverandre kalender, men ingen av oss er ferdig med alt som skal gis. Tror ikke jeg blir det før 1.des heller. Har 15 ting klart, men det haster egentlig ikke med resten før i midten av desember.

Hvis det bare blir stress for gutten å gi kalender er det vel bedre at han lar være? Er vel ikke gøy å få noe som han føler han må ordne innen en viss tid fordi du vil det. Det skal jo være koselig for begge med kalender, ellers er vitsen borte.

Har ingen råd å gi. Er han ikke så romantisk, så skal det litt til for å bli det. Man kan ikke endre noen.

Anonym poster: e3dfe09354809c16e976f631c1c731a6

[AnonymBruker]

For ca. 6 måneder siden flyttet jeg i min egen leilighet, fordi vi ville prøve å bo alene en gang i livet også. Vi flyttet sammen da vi var 17 og 19 år gamle, så vi var ganske unge. Nå er jeg snart 21 og han 23 år.

Så vi bor altså ikke sammen og han får ofte alenetid i sin egen leilighet med spilling eller hva enn han gjør. Men den andre grunnen til at vi flyttet fra hverandre er også pga. livsstilen han hadde/har. Jeg måtte ofte rydde alt alene og sånne ting, han mente at siden han var den eneste som jobbet og hadde høyere inntekt enn meg så var det rettferdig at jeg skulle ha mest ansvar i huset og bikkja. (jeg studerer og mottar stipend, noe som er 1/3 av lønna hans for å si det sånn)

Så vi ble enige om at det kanskje var greit å prøve å bo hver for oss en liten stund før vi kjøper hus sammen etc. Og det var da også hans sjanse til å skjerpe seg litt, men ingenting er skjerpet. Han var flink i et par uker, og så nå er han tilbake igjen.

Jeg vet at alt dette virker ulogisk, at det er rart at jeg fortsatt er her hos han osv. Men jeg tenker ofte at hvis jeg bare er litt tålmodig og venter på han... så vil det bli bedre en dag. Han sier selv at han sikkert er i en dårlig periode og sånt. Han sier at en dag så vil det si "klikk" for han så gjør han endringer igjen, men at det ikke hjelper at jeg "maser" på han.

Jeg er redd for å gi opp for tidlig, men når jeg tenker meg om, har det jo gått ett år. Muligens mer. Alt har vært veldig ustabilt så lenge, men fortsatt føler jeg ikke at tiden er inne for å gi opp og gå. Det er jo sånn ekteskap blir til skilsmisse? Fordi man gir opp. Jeg vil ikke gi opp. Men det er vanskelig for meg å slappe av og nyte tida og være optimist hele tiden, når jeg stadig føler at han kanskje ikke elsker meg så mye som han sier. Jeg sier ofte "Jeg tror egentlig ikke du elsker meg.. jeg tror du bare må innse det selv, at du egentlig ikke vil ha meg. For hvis du vil at det skal bli oss, så hadde det vært motivasjon i seg selv i å skjerpe seg" Og da sier han noe sånt "Men jeg elsker deg! Og jeg vil være sammen med deg, men jeg bare gidder ikke å gjøre noe akkurat nå. Jeg er i en periode, det vil gå over!"

Og så ønsker han ikke å gjøre det slutt, men bare ha pause. Jeg blir jo litt forvirra... Han sier at han elsker meg og vil ha meg, men han VISER det ikke. Merker jeg ofte har litt vondt inni kroppen min, jeg blir utmattet på en måte. Og er ekstra følsom, sårbar.

Jeg vil egentlig bare aldri mer se han eller høre fra han, aldri få vite hva han gjør osv og sånt, og bare.. starte på nytt. Men samtidig er jeg livredd for å miste han, aldri se han lenger, aldri snakke med han osv. Jeg bryr jo meg om han og vil jo liksom vite om han lever eller ikke. Og hvordan kan jeg vite det, hvis jeg aldri skulle høre fra han mer? Jeg vet ikke om jeg klarer å være venn med han, da jeg er redd for å bli såret hvis jeg hører/ser han med en annen jente.

Dessuten, hvis det kommer en dag der hvor han endrer seg og blir seg selv igjen (han jeg ble kjent med for 5 år siden) så vil jeg ha han tilbake. Den sporty, glade gutten som var så snill og god. HVor ble av han?

Anonym poster: 566129c8b915f3d376ee50867c9758fb

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å gjøre det romantisk? Kjøper du blomster og gir komplimenter? Du klager jo bare over alt han gjør feil - hva med å se litt på deg selv og se hva du kan gjøre annerledes for å gjøre forholdet bedre?

Anonym poster: 719018d0b2425c2e2a618a8ceeb5bcb3

[AnonymBruker]

Jeg prøver mitt beste hele tiden, jeg. Jeg Foreslår at vi kan ha en hel kveld uten tv, internett osv og smøre hverandre inn med bodylotion, kose oss i senga med bakgrunnsmusikk og sånt. "Jada" sier han og så kommer den dagen der hvor vi skal gjøre det, så har han ikke noe særlig lyst osv. Og jeg kan jo ikke tvinge han til å bli med, kan jeg vel? Dessuten ville det ikke vært like koselig når bare JEG har lyst til dette...

Og hver gang jeg er i byen og handler noe, så tenker jeg "Kanskje ***** trenger noe." og så ender jeg ofte opp med å kjøpe noe han trenger eller bare kjøpe noe bare for å... være snill. Jeg kan kjøpe alt fra nye sko til favorittsjokoladen hans.

Jeg foreslo julekalender og har virkelig lagt mye energi og tid på den kalenderen. Jeg prøver å oppmuntre han når han er sliten osv etter jobb og vil bare ha god stemning. Jeg kysser han over hele ansiktet og sier "jeg er så forelska i deg!" for det er jeg jo, og da ler og smiler han. Men jeg hører aldri noe sånt tilbake. Det er bare samme gamle visa hver gang han skal dra. Som om det er plikt.. Og da siern "Hade elsker deg" Joda, koselig å høre det, jeg klager ikke, men det holder ikke i lengden. Han klapser meg på rumpa, men han orker ikke sex?

Jeg tror han er litt lei av den samme gamle sexen, i senga osv. Og det er jeg også, og derfor foreslår jeg ting og tang, men han gidder bare ikke. Jeg prøver så godt jeg kan.

Så derfor mener og føler jeg at jeg prøver hele tiden og at det er jeg som sitter her og er tålmodig med han. Han skal skjerpe seg, fikse døgnrytmen, spille mindre, ta litt ansvar i livet sitt.. han gjør ingen av de delene.

Jeg tjener 10 000 kr mindre enn han, men likevel klarer jeg å spare litt til fremtidige ting som huskjøp etc. Han har masse penger igjen til overs etter regninger osv, men han sparer aldri.

Jeg er også flink til å gi komplimenter, selv etter at han har lagt på seg en del kilo. Jeg sier at han er kjekk, deilig, pen, osv. Han smiler og ler når jeg sier det. Jeg liker å se han glad, men jeg er ikke så sikker på om han er like ivrig i å se MEG glad...

Anonym poster: 566129c8b915f3d376ee50867c9758fb

[AnonymBruker]

Jeg glemte å legge til at jeg trener sykt mye og spiser sunt og ikke for å virke selvdigger her, men jeg ser bra ut, bedre og bedre for hvert år. Jeg tar sol og jeg tar vare på utseendet mitt, imotsetning til han. Likevel er det jeg som sitter her og virker mer forelska, mer lyst på sex osv.

HVORFOR kan han ikke bare si til emg "Jeg vil ikke ha deg mer" hvis det er det? Men han sier jo at han VIL ha meg. Men hva... øh? Men hvorfor virker det ikke sånn da?

Blir litt småsprø her.

Anonym poster: 566129c8b915f3d376ee50867c9758fb