Problemer pga kommunikasjon over sms/telefon?

[Nettinettet]

Jeg bare lurer på om det er flere som oppdager at sms skriving skaper konflkter i parforhold i 2012?

Misforståelser fordi man ikke forstår hva den andre sier, antar at noe er ment, som ikke er ment osv?

Avstandsforhold f.eks. Hadde det vært bedre å ikke hatt noe kommunikasjon før man treffes, eller går det fint med sms og telefon uten konflikter/usikkerhet/misforståerlser?

Hva tenker du om kommunikasjon via sms??

[AnonymBruker]

Jaaa! Det er helt håpløst! Og spesielt hvis fyren ikke er spesielt begeistret for den typen kommunikasjon. Alt blir veldig halvveis!

Anonym poster: 7e11841a685251f900d0c0c6946a394a

[Noteknekk]

Jeg synes kommunikasjon via sms fungerer bra og vi har ikke opplevd å misforstå hverandre slik at det blir en konflikt ut av det. Jeg er i et slags avstandsforhold så vi bruker mye sms og telefonsamtaler når vi ikke er med hverandre - for oss fungerer det veldig fint.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at vi overtolker og borttolker og analyserer og blir paralyserte osv av denne typen kontakt. For meg betyr det lite, og jeg kommuniserer generelt lite over tekst med mennesker jeg ikke kjenner godt. De jeg kjenner derimot, har jeg liten terskel for å sende ting og små kommentarer og tull.

Han jeg holder på med nå har virkelig vist seg som interessert, allikevel så snakker vi ikke sammen annet enn når vi møtes og når vi planlegger å møtes. Det fungerer utmerket, så lenge begge er innstilte på at vi vil forsøke. Jeg føler ikke at han er mindre interessert i meg, og jeg tror nok ikke vi vil øke frekvensen på skriftlig kommunikasjon dersom vi blir sammen. Og jeg synes det er greit, så lenge ærligheten og åpenheten er på plass.

Mitt inntrykk er at KG legger mye mer vekt på skrifltig kommunikasjon enn resten av verden, noe som sannsynligvis kommer av at KGs medlemmer er veldig "skritflige" av seg.

Anonym poster: a2d74e6e1d4703e2ff01141a2cd1664c

[AnonymBruker]

Æsj. Jeg er typen som sender en sms og forventer svar på absolutt alt. Kjæresten min er stikk motsatt, svarer bare dersom det er nødvendig. Ikke noe "Ha en fin dag, kjære", som jeg er så glad i. Det gjør at jeg stresser sånn, og tror det er noe galt. Men det er noe jeg jobber med! Åff....

Anonym poster: 87022629ae4acef8bb84cc8bdce16e2a

[Nettinettet]

Jeg synes kommunikasjon via sms fungerer bra og vi har ikke opplevd å misforstå hverandre slik at det blir en konflikt ut av det. Jeg er i et slags avstandsforhold så vi bruker mye sms og telefonsamtaler når vi ikke er med hverandre - for oss fungerer det veldig fint.

Men kjenner dere hverandre godt? Vært sammen lenge?

Jeg merker at ting kan misforstås mer når man er i en bli-kjent fase kanskje, hvor man mistolker det som står ut i fra tidligere erfaringer og hvordan man er vant med at andre reagerer? Fordi man ikke kjenner hverandre så godt?

[AnonymBruker]

SMSer er ofte korte, og virker dermed ofte litt uinteresserte/sure, synes jeg. Foretrekker definitivt chatteprogram (Skype, MSN osv) der kommunikasjonen går raskere, og det er lettere å formulere lengre setninger. Tror ikke min avstandsgreie hadde overlevd uten chattingen...

Anonym poster: 677555f98691e3e02620af96cc52621b

[Nettinettet]

Æsj. Jeg er typen som sender en sms og forventer svar på absolutt alt. Kjæresten min er stikk motsatt, svarer bare dersom det er nødvendig. Ikke noe "Ha en fin dag, kjære", som jeg er så glad i. Det gjør at jeg stresser sånn, og tror det er noe galt. Men det er noe jeg jobber med! Åff....

Anonym poster: 87022629ae4acef8bb84cc8bdce16e2a

Men stresser du fordi du er usikker på han? Og føler at når han ikke svarer så er ikke du viktig for han?

[Nettinettet]

SMSer er ofte korte, og virker dermed ofte litt uinteresserte/sure, synes jeg. Foretrekker definitivt chatteprogram (Skype, MSN osv) der kommunikasjonen går raskere, og det er lettere å formulere lengre setninger. Tror ikke min avstandsgreie hadde overlevd uten chattingen...

Anonym poster: 677555f98691e3e02620af96cc52621b

Jeg skriver lange sms'er hvis jeg er intressert i en fyr og vi er fra hverandre, og jeg er ikke en chatteperson så liker heller å ringe hvis jeg har tid til å ha direkte kommunikasjon med han. Men det er min greie og det er jo det som er så komplisert i 2012 for til og med DER må vi finne noen vi er like med føler jeg, selv om det jo tross alt bare er en bagatell egentlig! Det viktige er jo hvordan man har det når man er sammen..

[Nettinettet]

Jeg tenker at vi overtolker og borttolker og analyserer og blir paralyserte osv av denne typen kontakt. For meg betyr det lite, og jeg kommuniserer generelt lite over tekst med mennesker jeg ikke kjenner godt. De jeg kjenner derimot, har jeg liten terskel for å sende ting og små kommentarer og tull.

Han jeg holder på med nå har virkelig vist seg som interessert, allikevel så snakker vi ikke sammen annet enn når vi møtes og når vi planlegger å møtes. Det fungerer utmerket, så lenge begge er innstilte på at vi vil forsøke. Jeg føler ikke at han er mindre interessert i meg, og jeg tror nok ikke vi vil øke frekvensen på skriftlig kommunikasjon dersom vi blir sammen. Og jeg synes det er greit, så lenge ærligheten og åpenheten er på plass.

Mitt inntrykk er at KG legger mye mer vekt på skrifltig kommunikasjon enn resten av verden, noe som sannsynligvis kommer av at KGs medlemmer er veldig "skritflige" av seg.

Anonym poster: a2d74e6e1d4703e2ff01141a2cd1664c

Jeg er personlig veldig laidback når det kommer til skriftlig kommunikasjon, mens jeg burde nok være en av KG versjonen egentlig, siden jeg skriver så mye som jeg gjør både privat og i jobbsammenheng. Mye av min daglige kommunikasjon foregår via mail og sms. Men når det kommer til kjæresten så har jeg ikke behov for masse sms fra han, men jeg føler han tror jeg forventer det fordi han har hatt damer før som har forventet det. Nesten så han er på tå hev og venter på at dramaqueenen i meg skal dukke frem.

Men her handler det om at vi ikke kjenner hverandre godt nok enda til å vite sånne ting om hverandre. Hvordan vi reagerer på forskjellige situasjoner er jo noe man finner ut av etterhvert. og når det skjer er det bedre å ta det face to face enn å prøve å forklare over telefon eller sms.. mener jeg..

[Nettinettet]

Jaaa! Det er helt håpløst! Og spesielt hvis fyren ikke er spesielt begeistret for den typen kommunikasjon. Alt blir veldig halvveis!

Anonym poster: 7e11841a685251f900d0c0c6946a394a

Kunne du utdype litt? Hva føler du blir halvveis og hvorfor blir det håpløst? Fordi du savner meldinger fra han eller hva?

[Noteknekk]

Men kjenner dere hverandre godt? Vært sammen lenge?

Jeg merker at ting kan misforstås mer når man er i en bli-kjent fase kanskje, hvor man mistolker det som står ut i fra tidligere erfaringer og hvordan man er vant med at andre reagerer? Fordi man ikke kjenner hverandre så godt?

Vi har vært sammen i seks måneder, kjent hverandre i litt over ti, så jeg vil si at vi kjenner hverandre relativt godt nå ja. Men også helt i startfasen sendte vi mye meldinger samt snakket litt på facebook, heller ikke da følte jeg at vi misforstod hverandre eller at det ble dårlig stemning.

Men jeg er helt enig med deg at sms fort kan mistolkes. Grunnen til at det funker så bra med kjæresten og meg tror jeg er at vi begge liker å skrive meldinger med hverandre, å ha kontakt der gjennom dagen selv om vi driver med hvert vårt liksom. Jeg hadde tidligere noe på gang med en som nok ikke var særlig glad i å skrive meldinger og han svarte mye kortere og konsist - da er det mye vanskeligere å vite hva man skal legge i det han skriver.

[AnonymBruker]

Kunne du utdype litt? Hva føler du blir halvveis og hvorfor blir det håpløst? Fordi du savner meldinger fra han eller hva?

Det blir halvveis fordi jeg er mye mer skriftlig av meg. Jeg synes det er koselig å fortelle han at jeg savner han, eller at jeg gleder meg til neste gang vi sees på melding. Han leser meldingen og legger bort telefonen. Han er lite skriftlig av seg og bryr seg sjelden med å svare, med mindre vi avtaler noe, eller det er spørsmål inne i bildet. Jeg føler at mye av kommunikasjonen er enveis. Men jeg vil ikke slutte å sende koselige meldinger, fordi det er sånn jeg er. Det tærer på meg at han ikke gidder å svare, spesielt fordi vi bor unna hverandre og ikke får sett hverandre så ofte. Tror faktisk at dette med den skriftelige kommunikasjonen kan være ødeleggende for hele forholdet.

Anonym poster: 7e11841a685251f900d0c0c6946a394a

[Nettinettet]

Grunnen til at det funker så bra med kjæresten og meg tror jeg er at vi begge liker å skrive meldinger med hverandre, å ha kontakt der gjennom dagen selv om vi driver med hvert vårt liksom. Jeg hadde tidligere noe på gang med en som nok ikke var særlig glad i å skrive meldinger og han svarte mye kortere og konsist - da er det mye vanskeligere å vite hva man skal legge i det han skriver.

Jeg kjenner jeg blir stressa hvis jeg er vant med å få masse søte sms fra en jeg dater og så plutselig sender han en kort litt småsur melding uten at det på en måte skal ha skjedd noe.. det er sånne små ting som kan gjøre meg usikker i en tidlig fase hvor jeg ikke vet hvem han er og hvordan han er skikkelig enda.

Har dere mest kommunikasjon via sms eller telefon?

[Nettinettet]

Det blir halvveis fordi jeg er mye mer skriftlig av meg. Jeg synes det er koselig å fortelle han at jeg savner han, eller at jeg gleder meg til neste gang vi sees på melding. Han leser meldingen og legger bort telefonen. Han er lite skriftlig av seg og bryr seg sjelden med å svare, med mindre vi avtaler noe, eller det er spørsmål inne i bildet. Jeg føler at mye av kommunikasjonen er enveis. Men jeg vil ikke slutte å sende koselige meldinger, fordi det er sånn jeg er. Det tærer på meg at han ikke gidder å svare, spesielt fordi vi bor unna hverandre og ikke får sett hverandre så ofte. Tror faktisk at dette med den skriftelige kommunikasjonen kan være ødeleggende for hele forholdet.

Anonym poster: 7e11841a685251f900d0c0c6946a394a

Men har han sagt at han liker å få disse søte sms'ene av deg? Og har du fortalt han at du savner å høre søte ting tilbake?

[AnonymBruker]

Jeg er personlig veldig laidback når det kommer til skriftlig kommunikasjon, mens jeg burde nok være en av KG versjonen egentlig, siden jeg skriver så mye som jeg gjør både privat og i jobbsammenheng. Mye av min daglige kommunikasjon foregår via mail og sms. Men når det kommer til kjæresten så har jeg ikke behov for masse sms fra han, men jeg føler han tror jeg forventer det fordi han har hatt damer før som har forventet det. Nesten så han er på tå hev og venter på at dramaqueenen i meg skal dukke frem.

Men her handler det om at vi ikke kjenner hverandre godt nok enda til å vite sånne ting om hverandre. Hvordan vi reagerer på forskjellige situasjoner er jo noe man finner ut av etterhvert. og når det skjer er det bedre å ta det face to face enn å prøve å forklare over telefon eller sms.. mener jeg..

Jeg tenker at man kan være ærlig og åpen, fortelle om hva som faller én naturlig. Kanskje litt hva én forventer, eller hva en synes kunne vært fint, dersom man synes at fullstendig stillhet når man ikke møtes er stressende. Så finner man en dynamikk som passer akkurat dere to. Jeg kan tilpasse meg veldig etter andre mennesker, så lenge jeg forstår at ting er som de er, og at det ikke har noe med meg å gjøre.

For min del fungerer det utmerket å ikke snakkes på sms/nett, selv om vi er veldig i startfasen. Jeg vet at han er interessert, og det er nok vesentlig. Jeg stresset litt mer i starten.

Jeg skriver bare uviktige ting på sms, kommunikasjonen som er viktig foregår ansikt til ansikt. Med venner som jeg kjenner godt, er det selvsagt annerledes.

Jeg tror at sms/nett forvirrer mange, og det kan man se på de utallige trådene her inne. Enkelte plages av dette etter år sammen, ønsker seg mer sms-kontakt el. Jeg tror man bør kommunisere tydelig på dette, og komme fram til hva som kan fungere for hver enkelt, og prøve ut hvordan det føles. I avstandsforhold er det nok vanskeligere, men jeg tror nok dersom jeg hadde vært i et avstandsforhold, så hadde jeg valgt skype som kommunikasjon hovedsaklig. Kanskje noen meldinger uten forventninger en gang i blant, av typen som forteller små klipp fra dagen, eller forsikrer han/hun om at du er glad i han/henne.

Anonym poster: a2d74e6e1d4703e2ff01141a2cd1664c

[Noteknekk]

Jeg kjenner jeg blir stressa hvis jeg er vant med å få masse søte sms fra en jeg dater og så plutselig sender han en kort litt småsur melding uten at det på en måte skal ha skjedd noe.. det er sånne små ting som kan gjøre meg usikker i en tidlig fase hvor jeg ikke vet hvem han er og hvordan han er skikkelig enda.

Har dere mest kommunikasjon via sms eller telefon?

Det er klart det kan bli et stressmoment ja. For vår del så er vi flinke til å ta opp ting hvis det er noe, og sender dermed ikke sånne korte kalde sms. Eller jeg kan komme på en gang det har skjedd og da var det jeg som svarte kort, han spurte da om jeg ble sur, og vi fikk snakka om det (var ikke sur på han men var oppgitt over en situasjon).

Det blir mest telefon, men vi både ringes mye og sender mye sms så det blir mye av begge - men telefon er jo enklest. Sms er kjekt gjennom arbeidsdagen da vi ikke kan snakke på telefon, eller andre situasjoner da det ikke passer så godt å snakke - i tillegg til søte enkle meldinger som å ønske fin dag, si at vi savner hverandre, nevne noe vi gleder oss til sammen osv, det er vi begge flinke til .

[Nettinettet]

Med en gang noe er litt komplisert føler jeg at det blir mye mer komplisert pga sms og dårlig kommunikasjon. I allefall i voksen alder hvor hverdagen kanskje er stressende..

[Nettinettet]

Folk må bli flinkere til å si hva de mener og være ærlige hele tiden.. slutte å snakke i koder.

Endret 24. november 2012 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Samboeren er VELDIG glad i å sende sms, han vil helst ha kontakt gjennom hele dagen. I tillegg er han veldig glad i å bruke fler enn ett av hvert tegn, så flere ganger om dagen får jeg "!!" og "???". Jeg er nok av typen som tolker og overfortolker, det er mer enn en gang jeg har tolket "Hvor er du???" som at jeg burde vært et sted hvor jeg ikke er akkurat nå, og ikke bare som en nysgjerrig melding.

Jeg kan godt skrive lange meldinger selv, og prøver å følge meldingene hans så godt det lar seg gjøre. Han er opptatt av å svare kjapt, jeg syns at det ikke er alle meldinger som trenger et svar. Han liker også å gi beskjeder som bør komme fram kjapt via sms, mens jeg mener at slike ting kan man ringe om, først som sist. Han mener at jeg kan svare når som helst uavhengig av om jeg snakker med andre, jeg mener at å skrive sms for kosens skyld tar fokuset vekk fra det sosiale og jeg "melder meg ut". I tillegg mener jeg at dersom jeg skriver ting jeg gjør og snakker om til ham i løpet av dagen, har vi mindre å snakke om når vi møtes igjen etter skole og jobb.

Ja, vi har kranglet mer enn én gang om sms-skriving. Nå har vi blitt så og si enige om hvordan vi gjør det. Om noen har fått "vilja si" er det nok han, men det er fordi dette er en kamp jeg egneltig syns er unødvendig, og derfor prøver jeg heller å gi litt etter på akkurat dette. Så får jeg heller si klart i fra når det ikke passer å sende melding, og hvorfor - over en melding.

Anonym poster: be41c8ecbe76bce63d7372f419000a01