Trenger litt hjelp.

[Gjest Ts]

Jeg dater enn mann som bor i en annen by som meg. Han er 39 år og har barn fra før. Jeg er 7 år yngre og har også barn. Vi har smilt ekstra fint til hverandre i over 3 år i forhold til jobbsamlinger, men først i det siste vi har blitt kjent. Jeg følte meg så trygg på han, han fikk meg til å føle meg spesiell. Etter jeg var i hans by sist helg føler jeg at han har forandret seg, men viser fortsatt innimellom at han savner meg. Vi har hatt kontakt hver dag på sms siden vi hooket opp. Han er en travel mann, men når det plutselig blir helt stille så begynner jeg å tenke og trekker meg litt tilbake. Jeg har dårlig erfaringer med menn som har gitt miksede signaler før og som bare løy til meg og som plutselig mistet interessen, så er nok ekstra på vakt nå. Vi har snakket mye sammen og vi begge føler vi er så like. Så gikk det flere dager før jeg hørte fra han. Vanligvis hadde jeg tatt kontakt og spørt hva som var galt osv, men har bestemt meg for å ikke virke masete. Jeg vet hva jeg vil ha og dersom en mann plutselig "forsvinner" orker jeg ikke mer. Han ringte meg plutselig på onsdag. Han sa han savnet meg og vi pratet om alt mellom himmel og jord. Han sa han skulle prøve å komme på besøk til meg så rask så mulig. Han var på vei til hjemstedet sitt. Jeg ba han sende meg en sms når han var trygt hjemme. Jeg fikk en kort sms da han kom fram, at han skulle sove og nattakyss. Han skulle i begravelse til sin gamle farmor i går. Jeg sendte han en fin melding igår når jeg våknet. Fikk aldri svar på den. Seinere på kvelden sendte jeg en ny, der jeg spørte om hvordan det hadde gått, når han skulle reise hjem + at jeg tenkte masse på han og savnet han. At han måtte gi en lyd når han fikk tid <3

Han sa i tlf på onsdag om vi ikke kunne snakkes i morgen. Jeg måtte ringe han når jeg våknet, men så kom han på at han skulle i begravelse. Jeg sa han kunne gi en lyd når det passet for han. Jeg har ikke hørt en eneste lyd fra han siden ons. Jeg begynner å lure om det kan ha skjedd noe. Uansett travel eller ikke, har man tid til å sende en sms til den man er forelsket i mener jeg. Han har vært veldig på når det kommer til sms-kontakt.

Jeg har bestemt meg for å gi han tid og ikke mase på han. Nå er det 3 sms'er etter hverandre fra meg og orker ikke ta kontakt med han. Jeg kommer nok til å høre fra han, men usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. Vi har snakket mye om jakten/spillet. Han har sagt at han drev ikke med sånnt. Vi er begge direkte og ærlige mennesker, han har sagt flere ganger at han sier det som det er. Nå begynner jeg å lure om jeg nok en gang er blitt lurt. Kanskje han er for trygg på meg, at det ikke er spennede lenger siden jeg har gitt så mye av meg selv. Kanske han er redd, kanskje han har mistet interessen. Jeg får det ikke til å stemme og skjønner ikke at noen kan skifte så fort.

Hva hadde dere gjort/sagt?

[Gjest Gjest]

Altså, jeg synes det er uhøflig ikke å svare på meldinger.

Men nå har han muligens vært opptatt en del, og det er tross alt ikke mange dagene siden du var i kontakt med ham, så du får se hva som skjer i helgen.

Jeg tror at når du begynner å føle på deg at noe er galt, da stemmer ofte den magefølelsen. Du merker det når den andre blir mer fjern, ikke så opptatt av å holde kontakt, alltid gode unnskyldninger for å holde deg på vent.

Hvis det er et mønster i dette, og du stadig blir mer usikker, da må du vurdere om dette er en god situasjon for deg. Dersom han er like forelsket som deg, vil han være opptatt av deg, og prioritere deg.

[Gjest Mette]

Jeg tror ikke at du skal tenke for mye på dette. Han har nettopp mistet farmoren sin og vært i begravelsen hennes, så det kan være at tankene hans rett og slett er et annet sted. Kanskje dreier det seg ikke bare om sorg over farmoren som er død, men også mer eksistensielle tanker om liv og død, som gjerne oppstår i forbindelse med dødsfall i nær familie. Gi han litt tid, tenker jeg, og se om han begynner å svar igjen.

Jeg tenker at det ville ha vært annerledes hvis det ikke hadde vært noe dødsfall inne i bildet, da ville jeg ha syntes at det var rart at han ikke hadde tatt kontakt.

[Gjest Ts]

Takk for svar. Han sa på onsdag at han trodde det kom til å bli fint i begravelsen. Hun var gammel (96år) og hadde vært syk lenge, men jeg kan ikke vite hva som er grunnen for at han plutselig trekker unna meg. Etter alt vi har snakket om får jeg det bare ikke til å stemme. Jeg får se det an i løpet av helga, men det er ikke vanlig for han å ike svare på sms. Noe rart er det og magefølelsen min har tidligere alltid hatt rett. Jeg kjenner ikke nok til fortiden hans. Kanskje han sliter med noe, hvem ver. Uamsett jeg må bare snakke med han om han later som ingenting neste gang jeg hører fra han. Jeg har hatt lyst å sendt meld flere ganger i kveld, men har klart å holdt meg unna!

[Gjest Gjest]

Det er ingen unnskyldning for ikke å svare på en melding, det rekker alle, og spesielt hvis det er en du er interessert i.

Du har sikkert mye å gjøre selv, du som har barn, jobb, hus etc., men du har likevel ikke problem med å tenke på ham og sende meldinger til ham.

La det ligge, og se hva som skjer.

[Gjest Ts]

Helt sant. Uansett hvor hektisk jeg har det, har jeg alltid tid til å vise at jeg tenker på de jeg bryr meg om! Jeg sendte han en sms i kveld, at jeg ikke likte å mase men når han bare forsvant ble jeg bekymret for han, at jeg håpte han hadde det bra og ønsket han en god helg. Han svarte kjappt da. Hei. Min far har det tøfft nå. Jeg ringer deg i morgen. Jeg liker deg jo:)) jeg svarte at jeg skjønnte de hadde det tøfft nå, men at det ikke kostet så mye å sende en sms;) at han måtte ta vare på pappaen sin og at han er heldig som har deg. Jeg skrev også at han måtte skjønne meg også ol. Fikk ikke noe mer svar fra han. Merkelig uansett synst jeg. Jeg lar det ligge og kommer til å være ærlig med han når han ringer.

Jeg har hatt nok av menn som ikke er bra for meg og gidder ikke om det skal være sånnt. Skal man itilegg ha et avstandsforhold trenger jeg at han svarer meg når jeg tar kontakt. Han var så på i starten og sa at jeg er perfelt for han, at vi klarte alt. Jeg følte vi var så like, men det er vi tydeligvis ikke. Skal ikke ta hverandre for gitt etter noen uker

[ninuska_]

Jeg tror jeg hadde blitt litt fornærmet om noen svarte med at "det koster ikke så mye å sende en sms" og at jeg måtte skjønne dem rett etter at jeg har fortalt at noen i familien har det tøft, at jeg må være der for dem, hvor jeg attpåtil hadde vært i begravelse. At jeg hadde ikke giddet å svare selv.

Det virker ikke som om du har forståelse for hans situasjon. Han gir deg en god grunn til hvorfor han har vært dårlig med kontakten. Det har i tillegg gått kun to dager (?) uten kontakt (siden du skrev igår og sier han ikke har tatt kontakt siden onsdag). Ro ned, ta deg et par dager og fokuser på deg selv, så ordner det seg nok

[Gjest Ts]

Huff nå stakk det i magen min her. Jeg ser den og burde ikke skrevet det, men det er uansett noe som ikke stemmer. Det har vært litt rart etter jeg var på besøk hos han. Hadde du sendt en meld for å "unnskylde" sms i går kveld. Jeg vil overhode ikke gi han dårlig samvittighet. Klarer bare ikke skjønne at han plutselig forsvinner. Hadde vi ikke hatt kontakt hver dag siden vi møttes og pga han sa på onsdag at vi skulle ringes i morgen hadde jeg jo ikke reagert sånn.

[Gjest Ts]

Har ikke hørt noe mer fra han. Da regner jeg med at han ikke er interessert. Selv om han er travel, så forsvinner man bare ikke sånn synst jeg. Jeg kan ikke ha livet mitt på hold.. Legger planer og lever livet mitt, men jeg blir bekymret for han. Vet jo aldri hva som skjer med han. Det stemmer iallefall ikke det intrykket jeg har fått av han. Vet at han har tidligere hatt det tøfft, men vi var ikke komt så langt at vi fikk pratet om det. Rart hvordan folk plutselig forandrer seg..

[Gjest TS]

Det viser seg at min magefølelse skal man ta seriøst. I går fikk jeg endelig respons fra han. Han beklagde for at han ikke hadde gitt lyd i fra seg. Han sa at faren hadde knekkt sammen og all energigen hans hadde gått til han, at følelsene for meg var like sterke enda, at han ville fortsette å se meg og ha kontakt med med, men at han hadde det tøfft følelsemessig om dagen og at det var et uheldig tidspungt å møte meg på.

I dag fikk jeg tlf fra en ukjent dame som presenterte seg for å være dama hans. Det viser seg at alt han har sagt/vis er løgn fra a-å. De hadde vært sammen i over 4 år, men det var ikke første gangen han hadde vært utro mot henne. Hun hadde tilgitt gang på gang pga han hadde krøpet og overtalt henne til å tro på at han elsket henne. Jeg svarte ærlig på spørsmålene hennes. Jeg var helt sjokkert. Hun ble veldig glad for ærligheten min og takket meg flere ganger. Hun hadde tilfeldigvis sett en melding fra meg og hadde fått en mistanke. Hun letet meg opp på face, hun hadde ikke han på face. Jeg har sendt flere meldinger med henne i dag og jeg sitter igjen med en følelse at fyren har store problemer. Han må være veldig syk. Nå har han fjernet meg på face, det var dama som ba han om å gjøre det. Han hadde løget om hvem jeg var også.

Dette er det sykeste jeg har opplevd. Han føltes så ekte. Han er en voksen mann. Han fikk meg til å føle meg spesiell, den kjemien vi hadde var unik. Men dete hele var kun en løgn. Jeg skjønner ikke at mennesker kan leve sånnt, kynisk og med null empati. Den helga jeg var i Oslo og besøkte han, hadde dama vært der lør og søn. Til meg sa han helt andre ting. Jeg lurer på hvordan han hadde tenkt å holde meg skjult og ikke minst hvordan han skulle skjule dama når jeg kom på besøk. Han skulle egentlig komme på besøk til meg i byen der jeg bor snart, han snakket som om jeg var den eneste dama for han. Han gledet seg til å bli med hjem til hjemstedet mitt. Jeg har ikke ord. Den fyren jeg ble kjent med eksisterer ikke. Jeg kommer garantert til å treffe på han igjen en eller annen gang i jobbsammenheng. Nå kryper han for dama, sier han elsker henne bla bla. Dama som nå forhåpenligvis er en eks, sier at nå skal hun gå videre. Etter alt hun fortalte meg så har hun vært naiv og godtatt alt for mye. Hun er på min alder og uten barn. Han sa til meg at han var helt ferdig med å få barn, men til henne sa han at de snart skulle kjøpe lelilighet sammen og få barn med tiden.

Nei jeg er helt rystet over alle løgnene og at det faktisk er mulig å spille et spill. Jeg sendte han en kynisk meld etter jeg hadde snakket med henne, der han svarte at jeg burde snakket men han. Det er han som burde ha ringt meg, men vi to har ikke noe mer å snakke om uansett. Det er ikke rart at man mister troen, men jeg vet at jeg kommer til å åpne meg opp for en mann igjen og kommer til å stole på folk helt til det motsatte er bevist. Jeg har mine krav og jeg lar meg ikke bli behandlet dårlig. Det er enkelt for meg å gå videre.

Til dere som leser her inne. Alltid stol på magefølelsen deres!

[Rainbow]

Åh herregud for en drittsekk! Stakkars deg, TS. Og stakkars dama hans. Tenk å klare å lyve, spille og late som ingenting på den måten over lang tid. Skremmende!

[Gjest TS]

Åh herregud for en drittsekk! Stakkars deg, TS. Og stakkars dama hans. Tenk å klare å lyve, spille og late som ingenting på den måten over lang tid. Skremmende!

¨Ja det er helt utrolig. Han virket så ekte og vi snakket en del om det å spille spill. Jeg følte han var ærlig og hade det samme synet på kjærligheten som meg. Jeg har opplved litt av hvert opp gjennom årene, men dette er noe av det værste. Jeg har ikke ord. Karma kommer nok til å bite han kraftig i baken en vakker dag.

[boks]

*HAKESLEPP* Det finnes så mange fæle mennesker der ute. Leit du måtte møte på en slik "mann".

[Gjest TS]

Han hadde skjult tingene til dama i kleskapet og i skape på badet. Det kunne jo skjedd at dama plutselig stod på trappa mens jeg var der, han må være iskald. Tenke seg å ha en annen dame i senga.. Han sa han og barna hans var syk resten av helga, men sannheten var at han allerede hadde lagt planer med dama. Nei håper inderlig at det var dette som skulle til for at hun kom seg bort fra den mannen...