Venninne besøk til besvær

[AnonymBruker]

Min datter på 8 har ei venninne som pleier å være her en del på besøk. Når hun er her er leken alltid høylydt (jeg lurer egentlig på om hun hører dårlig, men det er ikke opp til meg å vurdere), og fysisk. Jeg sier til dem at inne må vi ta det litt med ro, ikke rope, og ikke rive ned huset. Om de har behov for å ta ut så mye energi, så kan de kle på seg og gå ut.

Ofte når den samme jenta er her, ender det med at min datter gråter, for "xx sa at jeg er rar" eller noe i den duren, og hvis jeg konfronterer henne med det, så sier hu. "Jamen, hun er jo det, jeg synes at hun er det". Forholdet dem i mellom preges av konflikter, for en uke siden kom min datter gråtende hjem, da hadde de kranglet og det hadde eskalert. Min datter sa nok også ting som burde vært usagt da. De ble venner igjen utover dagen, men det er ofte konflikter av ulik art i mellom dem. Og samtidig er de verdens beste venner.

Barnet har super koselige foreldre, hun kommer fra "et møbler hjem" for å kalle det det, men jeg reagerer på ting som blir sagt og gjort. Hun er frekk innimellom, men samtidig er hun en herlig unge.

Hva gjør man? Er det slik jenter på den alderen er, eller bør jeg ta en prat med foreldrene?

Anonym poster: 1c8266109acc50bdc63286ba55b34adc

[Gjest *Maja*]

Så lenge datteren din liker å være sammen med henne så synes jeg du bare skal la det gå sin gang. Enten vokser de seg til å bli verdens beste venninner eller så glir de fra hverandre. At hun er litt høylydt trenger ikke å være negativt. Jeg var sånn selv. Levde meg rett og slett for mye inn i lek og fantasti. Trengte bare en påminnelse om at jeg pratet høyere enn jeg tenkte over.

At du er rar, dum, teit etc. er ord små barn slenger rundt i tide og utide. Tror ikke du skal legge så mye i det.

[AnonymBruker]

Du har nok sikkert rett, Maja, og halvparten av tida leker de fint sammen. Nå er det ganske rolig lek på jenterommet, de har funnet frem esken med pet shop dyrene, tror jeg. Det kom ei jente til og ville leke, ei som ofte blir litt ekskludert når xx er her, men i dag går visst det greit. Hun tåler å bli snakket til, og det er ikke verre her enn at hun kom gråtende.

Min datter er egentlig ganske rolig, men blir lettere revet med når hun har besøk, så det kan jo bare være at vi et bortskjemt vi som er voksne..

Når det gjelder måten ting blir sagt på, så vet jeg at det er sånt unger sier, men de fleste stoppet når den andre parten begynner å gråte, og det gjør ikke denne ungen.. Men hun lærer vel etter hvert

Anonym poster: 1c8266109acc50bdc63286ba55b34adc

[Gjest *Maja*]

Du har nok sikkert rett, Maja, og halvparten av tida leker de fint sammen. Nå er det ganske rolig lek på jenterommet, de har funnet frem esken med pet shop dyrene, tror jeg. Det kom ei jente til og ville leke, ei som ofte blir litt ekskludert når xx er her, men i dag går visst det greit. Hun tåler å bli snakket til, og det er ikke verre her enn at hun kom gråtende.

Min datter er egentlig ganske rolig, men blir lettere revet med når hun har besøk, så det kan jo bare være at vi et bortskjemt vi som er voksne..

Når det gjelder måten ting blir sagt på, så vet jeg at det er sånt unger sier, men de fleste stoppet når den andre parten begynner å gråte, og det gjør ikke denne ungen.. Men hun lærer vel etter hvert

Anonym poster: 1c8266109acc50bdc63286ba55b34adc

Datteren din virker som en mer følsom jente mens venninnen er mer en hard negl. Og da er det jo gjerne lett for at gråten setter inn uten at det er noe farlig. Tror de kan utfylle hverandre i lengden. Dattera di blir litt tøffere og venninnen litt mer rolig og ydmyk

Det går seg nok til når de blir litt større

[AnonymBruker]

Så lenge begge to deltar i krangelen(altså at de ikke bare er den ene jenta som hakker på datteren din uten at hun tar igjen) og de blir venner igjen og leker fint sammen, hadde jeg ikke bekymret meg.

Anonym poster: f0fab6b792d74af6a961779156e82c0e

[Gjest Wolfmoon]

Om du faktisk mistenker at hun har problemer med hørselen, så hadde jeg spurt om noen hadde sjekket dette. Mild hørselshemming er ofte vanskelig å oppdage hvis man ikke har tenkt nettopp den tanken (og foreldre er sikkert vant til at hun kan være litt høylydt), men kan være utrolig plagsom for den som har det. Man mister ofte ganske mye, og mange kompenserer nettopp ved å snakke høyt og mye.

Ikke sikkert, men siden du mistenkte det

[AnonymBruker]

ja, jeg mistenker en mild hørselshemming - men samtidig er språket hennes fint, ingen talefeil, ingen lyder som "mangler". Men jeg vet jo at enkelte barn snakker mye og høyt også, så det kan være at jeg tar helt feil.

Begge to deltar i krangelen, når de er uvenner av typen "vi kommer aldri aldri til å snakke med hverandre igjen", så er det ikke bare en av dem som har sagt og gjort no ufint.

Og Maja, du har helt rett i din observasjon, min datter er følsom, og den andre en hard negl. Vi jobber med vårt barn med de følelsene, hun trenger å bli litt tøffere, og har veldig godt av å henge med jenter som er tøffe.

Den drittunge kommentaren til Gjest (herlig nick, at jeg ikke tenkte på det før deg da gitt) er jeg fristet til å overse.. Jeg har ikke sagt at ungen min sladrer om den minste lille ting. Det jeg har skrevet er mine observasjoner om samspillet, ikke hva min datter sier at veninna har sagt eller gjort. Men det er kanskje jeg som er ei drittkjerring - som velger å henvende meg på et forum for å få innspill - i stedet for å lage en stor greie ut av det hjemme når besøket er her?!

Anonym poster: 1c8266109acc50bdc63286ba55b34adc

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for upassende innlegg

Sophie-Ann, mod

[Calypso]

Med tanke på hørselen: Hvordan reagerer hun når du snakker til henne? Sier hun mye "hææ??" eller lignende? Jeg hørte nesten ingenting frem til jeg var fire, men jeg var alltid veldig stille og rolig så det at man bråker trenger ikke å bety at man hører dårlig, bare at man er veldig ivrig, hehe.

[Alvina]

Min datter på 8 har ei venninne som pleier å være her en del på besøk. Når hun er her er leken alltid høylydt (jeg lurer egentlig på om hun hører dårlig, men det er ikke opp til meg å vurdere), og fysisk. Jeg sier til dem at inne må vi ta det litt med ro, ikke rope, og ikke rive ned huset. Om de har behov for å ta ut så mye energi, så kan de kle på seg og gå ut.

Ofte når den samme jenta er her, ender det med at min datter gråter, for "xx sa at jeg er rar" eller noe i den duren, og hvis jeg konfronterer henne med det, så sier hu. "Jamen, hun er jo det, jeg synes at hun er det". Forholdet dem i mellom preges av konflikter, for en uke siden kom min datter gråtende hjem, da hadde de kranglet og det hadde eskalert. Min datter sa nok også ting som burde vært usagt da. De ble venner igjen utover dagen, men det er ofte konflikter av ulik art i mellom dem. Og samtidig er de verdens beste venner.

Barnet har super koselige foreldre, hun kommer fra "et møbler hjem" for å kalle det det, men jeg reagerer på ting som blir sagt og gjort. Hun er frekk innimellom, men samtidig er hun en herlig unge.

Hva gjør man? Er det slik jenter på den alderen er, eller bør jeg ta en prat med foreldrene?

Anonym poster: 1c8266109acc50bdc63286ba55b34adc

De er barn og jenter er jenter. Vis tillit og la de ordne opp selv om det ikke er verre enn det du beskriver.