pappadalt!

[Knøttet]

Fireåringen vår er fortsatt skikkelig pappdalt. Han har vært det siden han var rundt ett år, og jeg håpet han ville vokse det av seg, men det ser dessverre ikke slik ut. I de fleste situasjoner går det greit, selv om det er sårt at pappa er best og at han tydelig foretrekker pappa.

Det er ved leggesituasjonen det virkelig blir et problem. Vi legger han annenhver dag, og hver gang det er min tur slår han seg vrang. Han hyler, gråter, krangler og sier han vil legge seg alene. Jeg har prøvd å forklare han at det er min tur til å legge, jeg gleder meg til å legge han og lese osv. Det ender som regel med at det går bra og vi har det kjempekoselig sammen etter at pappaen har gått ut av rommet, likevel er det like mye styr neste gang jeg skal legge. Har vurdert at jeg legger han hver dag f.eks én uke, men funnet ut at det neppe gagner noen og at han da blir enda mer knyttet til pappa når han endelig legger han igjen.

Er så drittlei av å være nummer to, og det er så sårt også.

[charactouy]

Hvorfor er pappaen på rommet når du legger ham? Her blir det alltid styr hvis vi begge er i nærheten ved legging, så vi sier konsekvent natta på stua til den forelderen som ikke skal legge. Barnet er riktignok bare 1.5, men det har vært slik lenge. Vi har også som regel at den som begynner legging, er den som fullfører. Det er i alle fall slik det fungerer best for oss

Endret 23. november 2012 av charactouy

[Knøttet]

Pappaen bruker å bli med inn på rommet og si god natt, eller så sier de god natt i stua. Uansett blir det som regel hyl og skrik. Vi fullfører alltid leggingen når vi har begynt, og det er ikke aktuelt at pappa legger selv om det er mammas tur pga 4-åringen vil det.

[Gjest Gjest]

Fireåringen vår er fortsatt skikkelig pappdalt. Han har vært det siden han var rundt ett år, og jeg håpet han ville vokse det av seg, men det ser dessverre ikke slik ut. I de fleste situasjoner går det greit, selv om det er sårt at pappa er best og at han tydelig foretrekker pappa.

Det er ved leggesituasjonen det virkelig blir et problem. Vi legger han annenhver dag, og hver gang det er min tur slår han seg vrang. Han hyler, gråter, krangler og sier han vil legge seg alene. Jeg har prøvd å forklare han at det er min tur til å legge, jeg gleder meg til å legge han og lese osv. Det ender som regel med at det går bra og vi har det kjempekoselig sammen etter at pappaen har gått ut av rommet, likevel er det like mye styr neste gang jeg skal legge. Har vurdert at jeg legger han hver dag f.eks én uke, men funnet ut at det neppe gagner noen og at han da blir enda mer knyttet til pappa når han endelig legger han igjen.

Er så drittlei av å være nummer to, og det er så sårt også.

Dette er et utmerket eksempel på den barnslige holdningen til mødre. Ta det som ett stort plusd at barmet dere også er hos var. Fars variant av din story kan lett være annerledes. Ta det mrd ro. Det er andre områder barnet foretrekkef mor. Kul pappa sønnen deres har.

[Gjest Gjest]

Det gir deg ei nyttig erfaring å være nr.2 i noen sammenhenger. Menn er som regel nr.2 når det gjelder barn. Dette forteller at det ikke alltid er mor som er barnets beste ved samlivsbrudd .

[Knøttet]

Dette er et utmerket eksempel på den barnslige holdningen til mødre. Ta det som ett stort plusd at barmet dere også er hos var. Fars variant av din story kan lett være annerledes. Ta det mrd ro. Det er andre områder barnet foretrekkef mor. Kul pappa sønnen deres har.

Barnslig holdning fordi jeg synes det er trist at han aldri vil at jeg skal legge han og fordi jeg ikke er bra nok.med mindre pappaen er borte? Akkurat ...

Pappaens side av saken er forresten helt lik min, han skjønner at det er sårt for meg og at det er unødvendig at 4-åringen hyler og griner hver gang jeg skal legge.

[Knøttet]

Det gir deg ei nyttig erfaring å være nr.2 i noen sammenhenger. Menn er som regel nr.2 når det gjelder barn. Dette forteller at det ikke alltid er mor som er barnets beste ved samlivsbrudd .

Sikkert en fin erfaring, men jeg spurte om hjelp til et problem her, og jeg har aldri sagt mor er best ved samlivsbrudd! Vær litt saklig, vær så snill.

[Gjest chiki]

Hva er vitsen med å legge annen hver dag? Ta det som kommer.

Jeg skjønner godt du synes det er sårt at ungen er pappadalt i slike situasjoner, men å si at du håpte at ungen skulle vokse det av seg er smålig synes jeg. Er vell "det samme" om ungen er pappadalt eller mammadalt. Hadde vell vært like sårt for faren om det var motsatt.

Sett pris på at du har en mann som er flink meg ungen, og at ungen har en super pappa! Om dere skal ha flere barn kan det hende det blir motsatt.

[Hapa]

Fireåringen vår er fortsatt skikkelig pappdalt. Han har vært det siden han var rundt ett år, og jeg håpet han ville vokse det av seg, men det ser dessverre ikke slik ut. I de fleste situasjoner går det greit, selv om det er sårt at pappa er best og at han tydelig foretrekker pappa.

Det er ved leggesituasjonen det virkelig blir et problem. Vi legger han annenhver dag, og hver gang det er min tur slår han seg vrang. Han hyler, gråter, krangler og sier han vil legge seg alene. Jeg har prøvd å forklare han at det er min tur til å legge, jeg gleder meg til å legge han og lese osv. Det ender som regel med at det går bra og vi har det kjempekoselig sammen etter at pappaen har gått ut av rommet, likevel er det like mye styr neste gang jeg skal legge. Har vurdert at jeg legger han hver dag f.eks én uke, men funnet ut at det neppe gagner noen og at han da blir enda mer knyttet til pappa når han endelig legger han igjen.

Er så drittlei av å være nummer to, og det er så sårt også.

Dette virker litt barnslig og smålig! Skal barnet "vokse av seg" et godt forhold til pappaen sin? Vil du heller ha en mann som ikke er flink med sønnen sin? Er det ikke fint at far og sønn har et godt forhold da? Høres ut som en unge som ikke får de samme lekene som naboen...

[Gjest Gjesten]

Nei nå må dere jaggu gi dere, snakker om hakkete måseflokk!

Jeg skjønner godt at det er sårt for TS. Min erfaring (men den stemmer jo ikke for alle) er at vår sønn ble mer knyttet til meg jo mere jeg fant på ting sammen med han. Han ble gjerne mer knyttet til faren fordi han var med ut, med på jobb, faren gjorde mer "kompis" ting med han osv. Problemet var at eller full dags jobb så hadde ikke jeg like mye energi, samtidig som mener at man ikke skal aktivisere barna HELE tiden.

Prøv å leke noen tulleleker (rase) litt med gutten en stund før leggetid, gjør det noen ganger og se om det går seg til. Lek og latter skaper gjerne mer kontakt.

Vet om andre mødre som også har det sånn. De syns også det er sårt, selv om de er snille og koselige damer. Absolutt ikke noen slemme hekser som ønsker at ungene og faren ikke skal ha kontakt, som noen over her tydeligvis velger å tro.

[Knøttet]

Hva er vitsen med å legge annen hver dag? Ta det som kommer.

Jeg skjønner godt du synes det er sårt at ungen er pappadalt i slike situasjoner, men å si at du håpte at ungen skulle vokse det av seg er smålig synes jeg. Er vell "det samme" om ungen er pappadalt eller mammadalt. Hadde vell vært like sårt for faren om det var motsatt.

Sett pris på at du har en mann som er flink meg ungen, og at ungen har en super pappa! Om dere skal ha flere barn kan det hende det blir motsatt.

Tror du misforstår når du sier jeg vil han skal vokse det av seg, problemet er ikke at han er pappadalt, problemet er at han hyler og griner når jeg skal legge eller gjøre andre ting. Greit nok å være pappadalt, altså men det blir litt mye når jeg nesten ikke får lov til noen ting så lenge pappaen er hjemme.

Nå får du gi deg! Selv om det ikke er et problem for deg kan det vel være et problem for andre. Gå og legg deg, det er tydeligvis langt over leggetida di.

Dette virker litt barnslig og smålig! Skal barnet "vokse av seg" et godt forhold til pappaen sin? Vil du heller ha en mann som ikke er flink med sønnen sin? Er det ikke fint at far og sønn har et godt forhold da? Høres ut som en unge som ikke får de samme lekene som naboen...

Hvor har jeg sagt at han skal vokse av seg sitt gode forhold til faren sin?! Jeg er kjempeglad for at han og pappaen er gode kompiser, det jeg ikke liker er at jeg ikke får lov til noe, og at det blir hyl og grin om jeg skal legge! Vennligst les innlegget før du svarer.

Nei nå må dere jaggu gi dere, snakker om hakkete måseflokk!

Jeg skjønner godt at det er sårt for TS. Min erfaring (men den stemmer jo ikke for alle) er at vår sønn ble mer knyttet til meg jo mere jeg fant på ting sammen med han. Han ble gjerne mer knyttet til faren fordi han var med ut, med på jobb, faren gjorde mer "kompis" ting med han osv. Problemet var at eller full dags jobb så hadde ikke jeg like mye energi, samtidig som mener at man ikke skal aktivisere barna HELE tiden.

Prøv å leke noen tulleleker (rase) litt med gutten en stund før leggetid, gjør det noen ganger og se om det går seg til. Lek og latter skaper gjerne mer kontakt.

Vet om andre mødre som også har det sånn. De syns også det er sårt, selv om de er snille og koselige damer. Absolutt ikke noen slemme hekser som ønsker at ungene og faren ikke skal ha kontakt, som noen over her tydeligvis velger å tro.

Takk for et seriøst svar.

Jeg prøver å involvere meg mye med gutten vår, finne på morsomme ting og alt sånt. Det går forhåpentligvis sakte men sikkert fremover, vi får se. Godt å høre at det er andre i samme situasjon (ikke for de andre, men).

Innlegg redigert for fjernet innhold

Sophie-Ann, mod

Endret 24. november 2012 av Sophie-Ann

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for uriktig sitering

Sophie-Ann, mod

[AnonymBruker]

Nei nå må dere jaggu gi dere, snakker om hakkete måseflokk!

Jeg skjønner godt at det er sårt for TS. Min erfaring (men den stemmer jo ikke for alle) er at vår sønn ble mer knyttet til meg jo mere jeg fant på ting sammen med han. Han ble gjerne mer knyttet til faren fordi han var med ut, med på jobb, faren gjorde mer "kompis" ting med han osv. Problemet var at eller full dags jobb så hadde ikke jeg like mye energi, samtidig som mener at man ikke skal aktivisere barna HELE tiden.

Prøv å leke noen tulleleker (rase) litt med gutten en stund før leggetid, gjør det noen ganger og se om det går seg til. Lek og latter skaper gjerne mer kontakt.

Vet om andre mødre som også har det sånn. De syns også det er sårt, selv om de er snille og koselige damer. Absolutt ikke noen slemme hekser som ønsker at ungene og faren ikke skal ha kontakt, som noen over her tydeligvis velger å tro.

Hvis dette betyr at barna stadig blir avvist fordi mor er for sliten eller rir sine prinsipper, så er det klart barnet vil foretrekke far hvis han er mer imøtekommende og mer til stede på barnets premisser. Det handler ikke om at barna blir "bortskjemt" av for mye oppmerksomhet eller at det MÅ aktiviseres hele tiden. Oppsøker barnet DEG for lek, så er det jo DU som blir aktivisert... Å ta aktivt del i leken (og ikke bare passivt sitte ved siden av eller se på..) er noe menn ofte er bedre på, har jeg inntrykk av (ivhertfall når de legger vekk smartetelfonen....), men det betyr ikke at man må herje og styre hele tiden.

Anonym poster: b52df5497181e66701e25b3999f8534b

[Gjest Den barnløse]

Jeg har ikke barn. Men jeg var selv veldig pappadalt da jeg var liten. Pappa var best. Pappa skulle lese. Pappa skule bade. Pappa skulle helle opp på tallerknen o.s.v. Derimot ble det etterhvert mer og mer mamma jeg gikk til da det var noe galt. Når jeg falt og slo meg ropte jeg på mamma. Når det var noen som var slemme gikk jeg til mamma. Kort sagt så var pappa kul å ha som kompis, men mamma var den trygge, stabile personen i livet mitt som skremte vekk alt det fæle. Du skal se at du etterhvert også kommer til å få din helt egne og unike rolle i ditt barns liv.

[Edie]

Jeg skjønner at det føles sårt og tror de fleste hadde følt det sånn om barnet slår seg vrang fordi man selv ikke er god nok. Det har ingenting med at man ikke vil at barnet skal være pappadalt.

Vi har en gutt på 3 år som også er fryktelig pappadalt Vi. Jeg er superglad for at de har så godt forhold. Men jeg innrømmer gjerne allikevel at det er sårt når gutten konsekvent vil bli trøstet av pappa når han slår seg. Men det er hva jeg føler, jeg sier ingenting om det til barnet.

Leggingen her i huset ble løst av at vi begge gjør det. Det synes vi også er koselig at leggestunden er en familiestund. Men vil gjerne ha tips jeg også, for det blir gråt og trass de gangene jeg må legge alene.

[Gjest chiki]

Tror du misforstår når du sier jeg vil han skal vokse det av seg, problemet er ikke at han er pappadalt, problemet er at han hyler og griner når jeg skal legge eller gjøre andre ting. Greit nok å være pappadalt, altså men det blir litt mye når jeg nesten ikke får lov til noen ting så lenge pappaen er hjemme.

Nå får du gi deg! Selv om det ikke er et problem for deg kan det vel være et problem for andre. Gå og legg deg, det er tydeligvis langt over leggetida di.

Sophie-Ann, mod

JEg mente det faktisk at man må sette pris på det som man har en mann som stiller opp. Ser med flere andre at det alltid er mammaen som tar kveldsstell og slikt, mens pappaen er lekekamerat. Mente ikke noe negativt eller frekt med det om det var slik du tolket det.

Her er jenta pappadalt når det gjelder leking og "artige" ting, men mammadalt når det gjelder spising, legging og påkledning. Det er sårt for meg når hun åpenlist har mer lyst å herje og leke med pappaen, og han syns det er ekstremt sårt når hun ikke vil han skal legge henne og ikke alltid vil gi nattakos.

For oss hjelper det å forberede i forveien på at f.eks. i kveld skal pappa legge deg, og gjøre det til noe positivt. Tenk så kjekt det blir når du skal legge deg, og pappa skal synge en sang på sengen! Det er også lurt å være konsekvent på at den som startet gjør det ferdig, uanset om det gjelder legging eller å gjøre ferdig ett puslespill.

[Alvina]

Tror det er å overse dette er det beste. Du har en fin og snill mann, og menn kan ofte inngi mer trygghet enn oss kvinner, hvis de er av det slaget.

Slå deg til ro og ikke lag dette til et problem.

Hvis ikke pappaen har banansjokolader han smugler inn på barnerommet da.

[Hapa]

Jøss, først blir menn skjelt ut om de ikke stiller opp for barna sine og knytter seg til dem. Når noen menn gjør det, og barna knytter seg til dem, så er jammen i meg det galt også!! Er det mulig for menn å gjøre noe som helst riktig i kvinners øyne?

[Gjest Erm]

Hvorfor kan ikke pappa legge ham, da?

[Edie]

Jøss, først blir menn skjelt ut om de ikke stiller opp for barna sine og knytter seg til dem. Når noen menn gjør det, og barna knytter seg til dem, så er jammen i meg det galt også!! Er det mulig for menn å gjøre noe som helst riktig i kvinners øyne?

Har du sett noen som har sagt at pappa'n gjør noe galt? Det TS spør etter er råd for at barnet skal slutte og hyler og gråte ved leggetid. Det er INGEN som påstår det er galt at barnet er pappadalt!