Trolig utro, det gjør så vondt!

[AnonymBruker]

6 måneder ut i forholdet har han brutt all kontakt. Jeg får ikke tak i han gjennom noe medium. Felles venner og våre familier aner ingenting. Det er så vondt å gå rundt og holde fasaden oppe, når jeg ikke vet noen ting.

Jeg fikk høre fra en venninne av han at han har blitt observert flere ganger sammen med en annen dame, en gang på vei hjem fra byen, inn i en taxi sammen med henne.

Jeg skjønner at det antakeligvis er derfor han ikke snakker med meg. Det er så vondt, hvorfor kunne han ikke i det minste gjøre det slutt? Hvorfor bare bryte kontakten og håpe at det går over?

Tidligere i uken fikk jeg nok og sendte han en lang sms med alt jeg mente. Jeg måtte bare få det ut. Jeg har selvfølgelig ikke fått svar på denne.

Det er så ufatterlig vondt! Jeg vet at 6 mnd ikke er så lang tid, men desto vondere i nyforelskelsesrusen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil bare at han skal gi meg den respekten og i det minste svare

Anonym poster: 6d0a7b785bc34edcdff2e3449fbc13c9

[Gjest nysgjerrigp]

Klem!

[-Ishtar-]

Hvor lenge siden du har hørt fra ham?

Vil du ta ham tilbake etter en slik oppførsel?

[Gjest heklepleddet]

Dessverre finnes det mange sånne menn der ute som ikke har guts til å være ærlige overfor den de er i et forhold med. Jeg vet at det er lettere for meg å si enn for deg å gjøre, men den mannen der høres virkelig ikke ut som en det er verdt å gråte over, så jeg synes du skal være glad du slapp med bare 6 måneder.

[AnonymBruker]

Hvor lenge siden du har hørt fra ham?

Vil du ta ham tilbake etter en slik oppførsel?

Jeg fikk noen korte sms i forrige uke. Bare praktisk ting, ikke noe som før. Vi har ikke møttes siden uken før der igjen

Jeg vil ikke ha han igjen, men jeg skulle ønske han kunne gjort det slutt på en annen måte. Jeg skulle heller hatt det på en sms enn ingenting. Jeg skjønner ikke hva han vil oppnå med dette? Mener han at vi fortsatt er sammen? Skal han gjøre det slutt senere, eller mener han at det bare skal gå over fordi han nekter å snakke med meg?

Jeg føler meg så trampet på.

Alle andre ser ut til å tro at alt er i orden. Det er så vondt når andre spør om han blir med når de spør om jeg skal være med på noe. Han skal jo åpenbart ikke det

Anonym poster: 6d0a7b785bc34edcdff2e3449fbc13c9

[-Ishtar-]

Hmmmm. Det er ihvertfall ugler i mosen når han har falt ut av forholdet på en slik måte for over en uke siden. Enten ville jeg bare bestemt meg for at det er slutt og vært like kald og avvisende tilbake, eller så ville jeg bedt om å få møte ham og spørre ham rett ut om han har gått videre med en annen jente.

[Sarianne]

Uff, så utrolig teit av han. Har lyst til å gi deg en stor klem, forstår veldig godt at det gjør vondt. Lettere sagt enn gjort å bare gå videre når man ikke vet noen ting og det nettopp har skjedd

[AnonymBruker]

Takk for klemmer og gode ord dere, det varmer mer enn dere tror!

Ishtar, jeg har allerede forlangt at han skulle møte meg, men han skjønner vel at jeg ikke er helt blid, så da gidder han ikke. Han unnskyldte seg med at han måtte ordne noe med bilen. Kunne han ikke møtt meg før eller etter dette med bilen liksom?

Jeg gir opp Men det er så vondt å sitte igjen på denne måten. Føler meg totalt verdiløs, jeg er tydeligvis bare søppel som kan kastes. Spiser ikke eller noe, ligger bare i sengen. Orker nesten ikke gå på jobb en gang

Anonym poster: 6d0a7b785bc34edcdff2e3449fbc13c9

[Gjest Lille-pus]

TS, hør på meg nå;

Mitt første samboerskap gikk til hel**te fordi han mistenkte meg for å ha vært utro. Han sa aldri noe om sine mistanker, og jegkan svært godt se at tanken på å få det han så for seg ville være en bekreftelse, var vondere enn å leve i sin egen forestilling på dette temaet.

I 7 år ble jeg straffet for en forbrytelse jeg ikke hadde begått ... i 7 år !

Til slutt var jeg såpass nedkjørt at jeg ikke kunne leve slik lenger, - og da kom det frem hva han hadde overbevist seg selv om, og straffet meg for.

Jeg klarte det ikke, var langt fordi både tanke på og viljen til å forsøke på nytt. Sårene var for dype, smerten for stor.

Det jeg forsøker å si deg er at du må være helt, helt sikker, og dere må snakke sammen. Snakke med hverander, ikke til hverandre.

Vær så snill og ikke døm ham på det du mener for deg er en berettiget mistanke, - jeg ber deg !

Endret 23. november 2012 av Lille-pus

[-Ishtar-]

Takk for klemmer og gode ord dere, det varmer mer enn dere tror!

Ishtar, jeg har allerede forlangt at han skulle møte meg, men han skjønner vel at jeg ikke er helt blid, så da gidder han ikke. Han unnskyldte seg med at han måtte ordne noe med bilen. Kunne han ikke møtt meg før eller etter dette med bilen liksom?

Jeg gir opp Men det er så vondt å sitte igjen på denne måten. Føler meg totalt verdiløs, jeg er tydeligvis bare søppel som kan kastes. Spiser ikke eller noe, ligger bare i sengen. Orker nesten ikke gå på jobb en gang

Anonym poster: 6d0a7b785bc34edcdff2e3449fbc13c9

Skjønner. For en idiot! Du fortjener bedre etter 6 måneder.

[AnonymBruker]

TS, hør på meg nå;

Mitt første samboerskap gikk til hel**te fordi han mistenkte meg for å ha vært utro. Han sa aldri noe om sine mistanker, og jegkan svært godt se at tanken på å få det han så for seg ville være en bekreftelse, var vondere enn å leve i sin egen forestilling på dette temaet.

I 7 år ble jeg straffet for en forbrytelse jeg ikke hadde begått ... i 7 år !

Til slutt var jeg såpass nedkjørt at jeg ikke kunne leve slik lenger, - og da kom det frem hva han hadde overbevist seg selv om, og straffet meg for.

Jeg klarte det ikke, var langt fordi både tanke på og viljen til å forsøke på nytt. Sårene var for dype, smerten for stor.

Det jeg forsøker å si deg er at du må være helt, helt sikker, og dere må snakke sammen. Snakke med hverander, ikke til hverandre.

Vær så snill og ikke døm ham på det du mener for deg er en berettiget mistanke, - jeg ber deg !

Det var en veldig trist historie, og synd han aldri konfronterte deg! Problemet her er vel egentlig at han har stengt meg helt ute. Jeg har ikke sjans til å snakke med han, prøve å ordne opp eller konfrontere han med det jeg har fått høre.

Det føles som han har bestemt seg for å avslutte, og det er en ærlig sak, men jeg synes han har gjort det på en stygg måte. Er han villig til å snakke med meg, snakker jeg gjerne. Jeg tror ikke jeg vil ha han tilbake uansett, for aldri noen gang har noen gjort meg så vondt som han har gjort. Det finnes vel ikke gode unnskyldninger for å ikke snakke med kjæresten sin på flere uker, uansett?

Skjønner. For en idiot! Du fortjener bedre etter 6 måneder.

Takk Jeg føler egentlig at jeg ikke fortjener noen ting. Fortjener nesten ikke lufta jeg puster en gang. Jeg må jo være forferdelig, for å fortjene en sånn behandling

Anonym poster: 6d0a7b785bc34edcdff2e3449fbc13c9

[Gjest Purple Haze]

Når den verste kjærlighetssorgen har lagt seg, så bli sint! Deretter kan du være glad for at du er kvitt en slik feig og lavmåls mann fra livet ditt.

[Gjest Lille-pus]

Det var en veldig trist historie, og synd han aldri konfronterte deg! Problemet her er vel egentlig at han har stengt meg helt ute. Jeg har ikke sjans til å snakke med han, prøve å ordne opp eller konfrontere han med det jeg har fått høre.

Det føles som han har bestemt seg for å avslutte, og det er en ærlig sak, men jeg synes han har gjort det på en stygg måte. Er han villig til å snakke med meg, snakker jeg gjerne. Jeg tror ikke jeg vil ha han tilbake uansett, for aldri noen gang har noen gjort meg så vondt som han har gjort. Det finnes vel ikke gode unnskyldninger for å ikke snakke med kjæresten sin på flere uker, uansett?

Takk Jeg føler egentlig at jeg ikke fortjener noen ting. Fortjener nesten ikke lufta jeg puster en gang. Jeg må jo være forferdelig, for å fortjene en sånn behandling

Anonym poster: 6d0a7b785bc34edcdff2e3449fbc13c9

Jeg kan forstå han ikke turte, jeg kan forstå det når det mennesket han var sikker på jeg hadde et forhold til var alt han selv ikke kunne være; - hvordan føler en helt vanlig kar seg når han innbiller seg han har tapt mot en av Norges rikeste menn ? Da hilser han på alle de fordommene vi ser også her på KG om at kvinner foretrekker menn med makt, menn med penger, menn med dametekke.

Hva føler en helt vanlig fyr at han kan stille opp med da ? Ingen verdens ting !

Og da lukker han seg inne i sitt eget indre, - noe den andre fort vil oppfatte som å ha blitt stengt ute.

Blir du behandlet som du ikke eksisterte så oppfatter du etter noen år deg selv også som du ikke eksisterer. Dte blir som du så riktig sier:"Jeg føler egentlig at jeg ikke fortjener noen ting. Fortjener nesten ikke lufta jeg puster en gang." - og jeg forstår ikke hvorfor, men jeg forstår at jeg ikke lenger har noen som helst verdi, - for noen. Du blir brutalt 'feid over' nå han føler for det, men du eksisterer ikke, du har ingen verdi. Gjør det vondt ? Det er ikke mitt problem (det er din egen feil siden du er en ekkel liten hore).

Det er ødeleggende vondt på begge sider av sakens kjerne.

Ved å si litt om dette har jeg et hpå om at folk kan tenke på å snakke sammen, også om det som virker ødeleggende og farlig.

Det farligste og mest ødeleggende er å la mistanker basert på svake eller ikke sisterende bevis vokse seg store og styrende.

Endret 23. november 2012 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg skjønner helt hva du mener Lille-Pus. Jeg tror jeg har gjort det som står i min makt for å få snakket med denne mannen. Jeg har ringt og ringt, sendt sms.. alt.. tror ikke han svarer noe mer om jeg sender en mail i tillegg. Føler det blir mer og mer patetisk jo mer jeg kontakter han. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg har innsett at jeg ikke kan gjøre noe mer. Hva mer eller annet kan jeg gjøre?

Anonym poster: 6d0a7b785bc34edcdff2e3449fbc13c9

[Gjest Lille-pus]

Jeg tror ikke jeg skjønner helt hva du mener Lille-Pus. Jeg tror jeg har gjort det som står i min makt for å få snakket med denne mannen. Jeg har ringt og ringt, sendt sms.. alt.. tror ikke han svarer noe mer om jeg sender en mail i tillegg. Føler det blir mer og mer patetisk jo mer jeg kontakter han. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg har innsett at jeg ikke kan gjøre noe mer. Hva mer eller annet kan jeg gjøre?

Anonym poster: 6d0a7b785bc34edcdff2e3449fbc13c9

Det jeg prøvde å si er ;

For den uskyldige vil den destruerende følelsen av å være luft er den samme, - uansett om man er den som mistenker eller den som mistenkes.

Det er en personlig grense for hvor langt man kan gå før man sier at nok er nok, og å snakke 'til veggen' gir som regel ingen svar.

Når det ikke er mer å hente, og jeg forstår deg som om det er tilfellet for deg nå, - da samler du sammen bitene av deg selv, og starter jobben med å bygge deg sammen igjen.

Deres forhold var såpass kort at oppbyggings- og helings-/gro-perioden ikke trenger ta flere år.

Men tid vil den ta tid

Og mens du gror sammen igjen så blir dagene litt lysere og lettere for hver dag som kommer og går.

Ikke med en gang, men litt etter litt.

Når du er ferdig grodd, og det ikke gjør like vondt lenger, så skal du ikke bli overrasket om du plutselig finner ut at du har blitt sterkere, klokere og tøffere enn du var før dette hendte.

Du klarer det. Jeg vet du klarer det

Endret 23. november 2012 av Lille-pus

[Dyregod]

Det var leit å høre. Det høres ut som han tar det han tror er den enkleste veien ut av forholdet. Altså å kutte all kontakt til du gir opp. Jeg har selv vært borti dette, men det var med en jeg ikke hadde blitt kjæreste med enda da. Det er virkelig feigt av han å ikke prate med deg! Uansett om han er utro eller ikke bør du kanskje ikke gå tilbake til han. Det du kunne gjort er å komme han i forkjøpet og gjøre det slutt før han. Heller det enn å trygle han om å svare, for jo mer du maser, jo mer vil du dytte han lenger unna deg og jo mindre svar vil du få. Det er ihvertfall det jeg har erfart.

Håper det ordner seg for deg

Endret 23. november 2012 av Dyregod

[Gjest Snuppi]

Hva med å oppsøke ham?

Er enig med de andre brukerne her inne. Det kan se ut som han mener at den enkleste veien ut av forholdet er å kutte all kontakt.