Kjæresten min er steril

[Gjest tsgjest]

Jeg og samboeren har lenge snakket om å få barn sammen og vi har prøvd en stund, men uten hell. I forrige uke fikk vi vite at kjæresten min er steril, hun ble sønderknust og gråt lenge etterpå. Jeg prøvde å trøste henne og fortelle henne at jeg elsket henne uansett, at det er henne jeg vil tilbringe resten av livet mitt sammen med og at det finnes jo alternativer. Hun var fortsatt veldig lei seg, men det virket som det hjalp litt. Men helt siden denne dagen har hun ikke vært helt seg selv, jeg forstår at dette er vanskelig for henne og at det kan ta tid før hun blir seg selv igjen. Vi har snakket noe flere ganger om det, men ikke like lenge som når vi først fikk nyheten. Jeg forteller henne det jeg nevnte ovenfor jevnlig og at det vil ordne seg. Det jeg lurer på er om det er mer jeg kan gjøre for henne? Jeg føler meg litt hjelpesløs og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

[ViljaH]

Hun sørger over barna hun ikke får. La henne gjøre det, vær der for henne og støtt henne som hun ønsker.

[ninuska_]

Uff, det var trist å lese.

Jeg har ingen gode tips å komme med, utenom at hvis jeg hadde fått en slik beskjed tror jeg at jeg ville trengt tid til å "sørge" en liten periode. Å få lov til å være lei meg. Uten å fokusere på hvilke alternativ som finnes der ute med det første.

Jeg forstår at du mener godt når du sier at alt vil ordne seg, men akkurat nå når dette er så ferskt så kan det føles litt ekstra tungt når du sier at det vil bli bra. Hun vet nok innerst inne at det vil ordne seg, men det er snakk om (selv om det finnes mange andre alternativer!) å miste muligheten til å få egne barn. De fleste har jo mange forventninger og håp for fremtiden med små føtter som tasser rundt på gulvet..

Jeg ville heller gått for å være der for henne uten så mange ord. Lyttet og trøstet. Det tar nok litt tid å godta en slik beskjed.

Endret 23. november 2012 av ninuska_

[Gjest k]

Er det noe som kan løses med prøverørsbehandling?

[Gjest Chin]

Ting er så urettferdig.

Jeg har ikke lyst på barn, men jeg er fertil som en jævla kanin, mens de som ønsker barn finner ut at de er steril, det er jo ikke riktig.

Håper det løser seg på en eller annen måte.

[ViljaH]

Det finnes jo løsninger, men det kan dere snakke om når sorgfasen letter litt. Hun vet også at det finnes andre måter å skaffe barn. Si til henne at dere kan snakke om det når hun føler seg klar, enn så lenge er det sunt å ta seg tid til å bearbeide sorgen og skuffelsen. Så dette ikke blir noe bittert hun drar på i årene fremover.

[AryaUnderfoot]

Tror bare du skal være der, gi henne litt tid uten å si for mye. Høres ut som om du gjør mye bra allerede

[Rubies_]

Jeg syns du høres veldig støttende og snill ut. Det hun trenger er nok bare tid til å prosessere det hele. Og da trenger hun støtten din, og deg ved hennes side, selv om at hun kanskje ikke gir tydelig uttrykk for det. Jeg foreslår at du ikke snakker så mye om alternativene enda, men at du bare rett og slett hjelper henne gjennom de stegene hun må gjennom for å prosessere det hele. Deretter, når hun har fått tid, kan dere snakke om alternativene som finnes, osv.