Ingen felles interesser. Eller?

[AnonymBruker]

Nå i stad fikk jeg en liten åpenbåring, eller for meg en ganske stor en! Jeg har alltid tenkt ag jeg og min mann har lite til felles, men i en tråd jeg leste i stad så stod det om felles interesser og mat og interiør.

Og det fikk meg faktisk til å tenke. Det finnes jo masse der ute som kan betegnes som "felles interesser" og da til det jeg lurer på; hva andre ting i "hverdagen" kan betegnes som felles interesser? Og hva er det dere ser på som viktige ting å ha til felles?

Anonym poster: 330ed955decdf34c70335c64c3ef5040

[Gjest 2013 bryllup]

Vi har vel heller ingen felles interesser som jeg kommer på i farten og kan sette fingeren på. MEN motsetninger tiltrekker hverandre.

Det som jeg tror er viktigest å ha til felles er livssyn, for det preger en person veldig mye.

[Neket]

Har dere forskjellig musikksmak? Filmsmak?

[AnonymBruker]

Vi har vel heller ingen felles interesser som jeg kommer på i farten og kan sette fingeren på. MEN motsetninger tiltrekker hverandre.

Det som jeg tror er viktigest å ha til felles er livssyn, for det preger en person veldig mye.

Felles livssyn tror jeg er det viktigste, absolutt!

I tillegg tror jeg store motsetninger kan være et problem, og da mener jeg ikke avvikende interesser innen filmsjangre, men mer interesser som er knyttet opp mot livsstil. Om en elsker å lage mat og den andre tar til takke med Grandis, eller om en er lidenskapelig opptatt av trening imens den andre aldri trener, kan det bli et stoppepunkt. Men det trenger selvfølgelig ikke være tilfellet for alle.

Her er vi begge langt fra troende, vi lever i nuet og er lidenskapelig opptatt av IT. De tre faktorene tror jeg er det viktigste vi har felles At han spiller pc-spill og jeg ikke kunne brydd meg mindre om gaming, eller at jeg danser ballett og at han ikke klarer å ta seg på tærne når han står, er ikke like relevant;)

Anonym poster: b9feccec7c5a230c69716d7a29eef876

[Gjest Linaria]

Vi har veldig ulik musikksmak og filmsmak, men vi finner likevel filmer å se og konserter å dra på. Vi liker også begge å gå i skogen og spille brettspill, og noen andre ting. Også ser vi på noen av de samme TV-seriene.

[AnonymBruker]

Vi har ulik smak i matveien, men vi elsker å lage mat sammen og finne kompomisser og nyte måltid og god vin sammen.

Vi gjør som regel alt sammen, ser film i helgene, tar spontane turer rundt om og kjører mc sammen. Vi har en del til felles, men også en del som gjør oss ulike. Jeg vet ikke om forholdet kommer til å holde eller ikke, men så langt har dette holdt oss sammen gjennom ganske hardt vær...

Anonym poster: c26f86cf1ceed79184c13ce587afe69c

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt noen felles interesser med de jeg har vært sammen med. Forsåvidt enig i at det viktigste er verdier/livssyn, at en har god kommunikasjon og er velvillig innstilt til hverandre, men jeg tror jeg hadde syntes det var vanskelig å være sammen med noen jeg ikke delte interesser med. Det har kanskje å gjøre med at jeg er ganske nerdete og veldig opptatt av enkelte områder, så å ha en kjæreste som ikke gidder se bra film med meg eller gå ut i naturen ville jeg følt at ikke hadde innsikt i forholdsvis viktige sider ved meg (men han trenger ikke være med på ALT da... og en trenger ikke ha like preferanser, så lenge begge er litt åpne for hverandres greier). Nå har jeg også erfaring med at det å ha felles smak absolutt ikke trenger bety at forholdet funker, og jeg ser at selv om min nye kjæreste og jeg ofte har påfallende like referanser og smak og at det er positivt, betyr det jo mer for "dybden" i forholdet med mer personlige ting vi er like på/har liknende erfaringer/forstår hverandre på.

Anonym poster: 720a6f65770dde2222680dbce36b0c9e

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg er enig i at interesser kan defineres ganske bredt. Om man liker å lage mat sammen, uten å være spesielt opptatt av mat og råvarer, er jo det en fin måte å tilbringe tid sammen på uansett, for eksempel. Tror det er noe av det viktigste at man har interesse av hverandre. I mitt forrige forhold følte jeg ofte at daværende kjæreste ikke var til stede og ikke så verdien i å bare sitte og prate sammen om stort og smått. Da hjelper det ikke så mye å like de samme filmene eller de samme reisemålene.

Anonym poster: 720a6f65770dde2222680dbce36b0c9e

[AnonymBruker]

Det jeg synes er slitsomt er at han ikke har noen interesse av å gjøre ting sammen med meg, nesten uansett hva det er.

Virker som at det eneste han interesserer seg for å er å lage middag / evt bli med ut et sted det ikke er så dyrt å spise middag.

Ellers sliter jeg veldig med å få han med på noe som helst, det kan være alt fra å reise et sted en langweekend, ta en sydentur bare oss to alene 1 uke om sommeren (han reiser heller hjem til mor og ferierer gratis med dem), han liker ikke å være med ut og gå en tur for å lufte seg litt, han er bare kjempesarkastisk i forhold til det å kikke i byen og ta en kaffe (det er bare såå teit), i det hele tatt liker han ikke å gå i byen i det hele tatt med mindre han MÅ ha ny bukse eller boksere. Også TV-programmer / filmer har vi forskjellig interesse av (han liker fotball og action-filmer, mens jeg liker mer thrillere og serier).

For min del kunne vi godt ha vært flinke til å dekket hverandres behov, f.eks at han ble med meg og gikk en tur, og så kunne jeg blitt med å sett litt fotball på kvelden. Men han gidder ikke å gjøre noe han selv ikke har lyst til i utgangspunktet bare for å glede meg. Blir han en sjelden gang med, så må han enten påpeke at nå blir det lenge til neste gang (da har han liksom gjort jobben for noen uker), eller han syter om at nå kunne han heller vært hjemme foran pcn i stedet for å ta en kaffe med meg i byen.

Han har rett og slett blitt lat og kjedelig. Jeg liker å trene, men han trener ikke regelmessig heller, så ingen interesse har han av det heller. Han hevder at han liker friluftsliv og at jeg aldri blir med på dette dersom jeg kritiserer han for å aldri bli med på det jeg vil. Men så har han jo aldri bedt meg med på det heller Men det vil han ikke innrømme..

Føler også at han overdriver veldig med hvor teit det er å sitte og drikke kaffe i byen bare for at jeg skal gi opp å spørre. Poenget er jo ikke at vi MÅ drikke kaffelatte i byen, det er å finne på noe sammen. Og han kommer jo ikke med NOEN alternativer selv til hva vi kan gjøre!

Jeg føler at vi er altfor forskjellige ja... Og at han har sluttet å anstrenge seg i forholdet.

Anonym poster: 7239d420f221b8d360dfd3ce21d91f58

[AnonymBruker]

Må også legge til som andre her, at han ikke har noen interesse av å "prate" sammen.

Han synes temaer fort blir kjedelige, og går lei. Han er heller ingen støtte følelsesmessig hvis man sliter med noe, da trykker han deg bare enda lengre ned. Eller hvis man irriterer seg over noen, så tar han alltid andres parti i stedet for partneren sin. Dette fører til at man ikke kommer særlig "dypt" i forholdet, det blir veldig platonisk.

Anonym poster: 7239d420f221b8d360dfd3ce21d91f58

[AnonymBruker]

Når det gjelder livssyn, så er han ikke døpt, men han kan likevel gifte seg i kirken siden jeg er døpt og konfirmert.

Men hittil har han hevdet at han ikke vil gifte seg i kirken, da han ikke har dette livssynet.

Jeg er heller ikke en veldig sterkt troende, men synes kirken gir en fin ramme for bryllupet, og er koselig og stemningsfylt - i motsetning til et platt kontor inne på rådhuset.

Så nei, dette ser ikke lyst ut

Anonym poster: 7239d420f221b8d360dfd3ce21d91f58

[Gjest Mandalas]

Det var nok jeg som skrev det du referer til, og for meg er hver av de komponentene lite viktige. Det er ikke viktig at en mann spiser akkurat det samme som meg eller vil se akkurat de filmene jeg vil se. Men... - når ingenting klaffer og vi ikke engang kan høre på musikk sammen så blir de små tingene plutselig veldig store og viktige. For meg betyr det endel at man kan nyte enkelte ting sammen, uansett hvor store eller små de er.