Hvor mye har studiested å si for karrieremuligheter?

[AnonymBruker]

Vil det ha noen betydning hvilken skole du har tatt utdanning ved? Om en f eks har tatt en sivilingeniørutdanning ved NTNU eller Universitetet i Agder?

Anonym poster: 8c1e6aab653d70d22ed3c2649c5ebf0e

[Daxi]

Jeg tror det har noe å si hvis man har studert ved en privat skole... noen arb.givere ser på det som at man har på en måte kjøpt utdanningen sin (selv om det ikke alltid er sånn) vet ikke om det er noe forskjell fra andre steder. selv startet jeg ved HiØ og flyttet til UiO, synes ikke det var så stor forskjell på kvaliteten

[AnonymBruker]

I lengden vil det mest sannsynlig ikke spille noen rolle, men jeg går ut ifra at det er flere bedrifter som er fysisk tilstede ved ntnus karrieredager og som jager etter studentene. Ved min avdeling på høgskolen trenger ikke linjeforeninga gjøre noe annet enn å lene seg tilbake og ta imot bedriftene med åpne armer, for bedriftene kommer og snapper oss opp ila. 2. året. Studentene ved samme linje på andre siden av landet må flytte til byen min eller hovedstaden for å få jobb.

Så ja, for å få en kjapp start på arbeidslivet regner jeg med det har litt og si.

Anonym poster: b7bdc201db60dce4be94dc9a6f7214a7

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at NTNU (eller NTH som mange av de godt voksne fremdeles kaller det) fremdeles regnes som det beste og eneste sivilingeniørstudiet.

Og et annet inntrykk er at man ofte er litt mer positivt innstilt til de med utdanning fra samme utdanningsted som seg selv og det finnes veldig mange sivilingeniører fra NTNU i norsk næringsliv... flere enn fra Agder. NTNU/NTH erne holder sammen for å si det sånn...

Men det viktigste er jo alltid dine resultater og personlighet (uansett hvor du har studert).

Anonym poster: b52a481b9c430b1a0d8a407eba65a3f3

[Gjest alille]

Slikt har ikke veldig mye å si i Norge, men en viss betydning har det jo. Som noen nevner over, arbeidsgivere er ofte mer positive til studenter fra ens eget studiested. Og de mest populære jobbene går til tider (men ikke alltid!) fortere til studenter fra de "bedre" studiestedene. I noen bransjer vil det være av betydning.

Men det vil aldri være av så stor betydning at man vil slite med å få seg jobb hvis man har utdannet seg ved "feil" skole. Slikt er nok av mye større betydning i en del andre land, enn i lille Norge.

Jeg valgte selv bort NHH til fordel for en "dårligere" skole, og jeg merker jo allerede nå, før jeg er ferdig utdannet, at jeg ikke akkurat kommer til å slite med å få meg jobb av den grunn. Men det er sikkert noen arbeidsgivere som ikke gidder å vurdere søknaden min en gang. Synd for dem.

[Horge]

Jeg tror heller ikke skole har noe særlig å si i Norge, med mindre det er noe helt enestående som skiller seg markant ut i den øvre delen av skalaen. Hvis du har papirer fra Harvard, Yale, Insead etc, så betyr plutselig studiested mer enn karakterene som er trykket på arket.

Hvis du i sammenlikningen mellom NTNU og Universitetet i Agder tar med MIT, så blir det rått parti. De fleste vil nok heller ansette en med C i snitt fra MIT, enn en med A i snitt fra UiA.

Jeg har også inntrykk av at de beste skolene kan gi deg et veldig godt nettverk, og således får man en flying start på karrieren ved at man både får kjennskap til aktuelle stillinger, og man har samtidig papirer som gjør at man blir en attraktiv kandidat i søkerbunken.

Men, karakterkort vil nok sjelden ta deg så veldig mye lenger enn de innledende runder. Hvis det under intervjuet viser seg at du er en tosk som ikke passer inn i bedriften, så får du neppe jobben bare fordi du gikk på "rett" skole.

[Gud]

Hvis du i sammenlikningen mellom NTNU og Universitetet i Agder tar med MIT, så blir det rått parti. De fleste vil nok heller ansette en med C i snitt fra MIT, enn en med A i snitt fra UiA.

Her tar du litt feil. Teknologiske studier ved NTNU holder høy standard, med noen linjer som skiller seg ut og utdanner teknologer i verdenstoppen. Forskningsmiljøet (snakker fortsatt teknologi) i Trondheim er også sterkere enn noe annet sted i landet, og mulighetene er dermed større enn ved andre norske universiteter/høyskoler. Men at MiT høres mye mer fancy ut enn NTNU, det er jeg enig i

[Gjest Summers]

Her tar du litt feil. Teknologiske studier ved NTNU holder høy standard, med noen linjer som skiller seg ut og utdanner teknologer i verdenstoppen. Forskningsmiljøet (snakker fortsatt teknologi) i Trondheim er også sterkere enn noe annet sted i landet, og mulighetene er dermed større enn ved andre norske universiteter/høyskoler. Men at MiT høres mye mer fancy ut enn NTNU, det er jeg enig i

Det er et helt annet nivå på en mit-student enn en ntnu -student. MIT tar inn verdens beste elever som har skyhøye ambisjoner, da får man også ut bedre studenter enn NTNU.

Og er virkelig forskningsmiljøet innenfor teknologi bedre enn ved UiO?

Endret 23. november 2012 av Summers

[Gjest Bond]

Synes det er helt klart forskjeller i Norge i forhold til kvalitet i høyere utdanning. Å anta noe annet er ganske naivt. Så for min del er det de gamle universitetene som absolutt står sterkest sånn generelt sett, pluss da noen vitenskapelige høyskoler.

[Gud]

Det er et helt annet nivå på en mit-student enn en ntnu -student. MIT tar inn verdens beste elever som har skyhøye ambisjoner, da får man også ut bedre studenter enn NTNU.

Og er virkelig forskningsmiljøet innenfor teknologi bedre enn ved UiO?

Jeg tror på at MiT jevnt over holder høyere nivå enn NTNU, men det er ikke "rått parti" som det blir påstått av Horge. De to universitetene samarbeider/har samarbeidet, og det viser at NTNU holder høyt internasjonalt nivå. Dette gjelder enkelte linjer/retninger.

Forskning var kanskje feil ord, utvikling passer bedre. Jeg mener helt klart at Trondheim/NTNU har større og bedre miljø for utvikling av teknologi enn noe annet sted i Norge. Å skulle argumentere for det er litt vanskelig, men du kan jo ta en liten kikk her:

http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/innovasjon-tik.html

eller google litt.

[Horge]

Jeg tror på at MiT jevnt over holder høyere nivå enn NTNU, men det er ikke "rått parti" som det blir påstått av Horge.

Det er en fordel om du skjønner konteksten før du kommenterer. Spørsmålet her er karrieremuligheter, ikke nivået på skolen eller hvor flinke studentene objektivt sett er når de står der med karakterkortet i hånden.

Hvis du har hundre søkere på en jobb, hvorav 99 fra NTNU og 1 fra MIT, så vil MIT-studenten være en av de fem(?) som blir invitert på intervju, nær sagt uavhengig av karakterer.

[Capt. Obvious]

Hvis du har hundre søkere på en jobb, hvorav 99 fra NTNU og 1 fra MIT, så vil MIT-studenten være en av de fem(?) som blir invitert på intervju, nær sagt uavhengig av karakterer.

Tipper nok dette vil stemme ja. Arbeidsgiver vet at disse studiestedene er vanskelige å komme inn på, og selv om andre skoler objektivt sett kan være like bra, så tilsier "hypen" om bla. MIT at dette er flinke studenter. Arbeidsgiver vil rett og slett bli nysgjerrig på denne søkeren, og da innkaller man til intervju.

[AnonymBruker]

Litt annet felt, men faren min er overlege ved universitetssykehus i Oslo, og han sier at de helst ansetter leger utdannet i Oslo. Deretter kommer Trondheim, så Bergen. De vil helst ikke ha leger utdannet i Øst-Europa. Dette gjelder da nyutdannede, erfaring er ofte viktigere. Ingen sier det høyt, men alle mener det.

Anonym poster: 6851f68d65948dc1248923c95d8d2345

[Emas]

Eg veit at av dei tre utdanningsinstutisjonane for sjukepleie i Bergen har 2 av dei heilt klart eit fortrinn ift jobbmuligheiter. Og den eine privatskulen er best ansett lokalt, men nasjonalt kjem høgskulen best ut. Egentlig ganske synd, sidan en kjem ut med den same kompetansen (i prinsippet) og det skal difor ikkje ha betydning kva skule en har gått på..

[amonyn]

Biologilæreren min sa at man ikke burde gå på UiA, om man skulle bli biolog. Det er vanskelig nok å få jobb med en prestisjetung utdannelse innen dette feltet. Han rådet oss til å velge NTNU eller UMB.

Jeg kjenner derimot ingen ingeniører derfra som har hatt problemer med å få relevant jobb.

[Gjest Bond]

Egentlig ganske synd, sidan en kjem ut med den same kompetansen (i prinsippet) og det skal difor ikkje ha betydning kva skule en har gått på..

Det skal jo mer til for å sikre sykepleiernes kompetanse enn en nasjonal læreplan som sier at man skal komme ut med samme kompetanse. Slikt er jo såpass avhengig av lærere, studentene man får, og så videre. Faktum er at mange høyskoler sliter med høy nok kvalifiserte undervisere. I 2004 reviderte NOKUT sykepleierutdaningene i Norge, og for det første var det varierende kvalitet, og for det andre var det kun en som egentlig fulgte kravene om kompetansenivå av ansatte. Nå er sykepleierutdanningen praksisnært, så man kan jo spørre hvor mye dette har å si, men noe sier det i alle fall for min del.

[Guybrush]

Kontaktnett, muligheter for samarbeid med bedrifter under utdanning, lærere/forelesere. Utover det har ikke norske skoler forskjellig status slik man har i enkelte andre land. NTNU er på overnevnte områder langt forann de andre. Agder blir en mygg i forhold. 100 års forsprang

[Guybrush]

Vedrørende MIT vs norske skoler. Hvor mange nobelpriser har "vi" og hvor mange har MIT. Rått parti absolutt.

Angående NTNU vs UIO. Førstnevnte er en teknologihøyborg. Oslo derimot har humaniora, juss og medisin. Ikke sammenlignbart.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i rekrutteringsbyrå innen en rekke bransjer (jus, handel, økonomi især), og kan fortelle litt.

Studiested har lite å si for arbeidsgiverne, men kan ha noe å si på kvaliteten på forelesere etc. Handler vel om miljø og kontaktnettverk.

Studiested har lite/ingenting å si for de samme studiene. I USA derimot kan det ha svært mye å si, men der er regelverket og studieløpet helt forskjellig hvor mange ofte betaler for å gå på de beste skolene, blir tipset osv. Studerer man på Harvard f. eks vil man alltid ha et fortrinn.

I Norge kan det ikke sammenlignes. Man har mer en demokratisk oppbygning, der alle skal få like sjanser. Derfor er universitet kan har gått på ikke relevant annet enn opplysningsfaktor for oss som rekrutterer. Men igjen, kvaliteten kan jo være forskjellig, men dette må man nesten sjekke på forhånd. Jeg ville anbefalt å gå der du trives best. Noen liker seg f. eks i litt mindre byer hvor miljøet er mindre. Det kan være vel så bra som et stort universitet i en stor by, f. eks Oslo. Jeg har ved flere anledninger opplevd studenter som mistrives på store universitet fordi det ikke fungerer sosialt. Dette vil igjen gå utover studiene, og igjen gå utover muligheten for en god jobb.

Anonym poster: df62aa893f3edf0dbfe48368678db76a

[AnonymBruker]

Kan forklare litt nærmere:

Mennesket utvikler seg, og om man hadde ekstremt bra karakterer fra vgs til å komme inn på et universitet betyr ikke det at du blir bra innen det yrket. Og de kan begynne å få dårligere karakterer, mens de som kom inn med et lavere snitt begynner å få bedre karakterer. Denne utviklingen tar man høyde for i norsk rekrutteringsbransje.

Det er tydelig at mange her har sett litt for mange tv-serier fra USA, der "vgs-snittet" ikke er relevant for universitet man går på. Begynner man å betale for å gå på skolene, evt. rekrutterer gjennom intervjuer osv. kan det skje annerledes ut i en evt. fremtid, men disse tilstandene er heldigvis ikke kommet til Norge.

Nå skal det dog nevnes at jeg "bare" har rekruttert innen jus, handel og økonomi, så det kan hende det er forskjellig innen andre retninger, men det er mitt inntrykk av totalen.

Og igjen: Miljø, og anerkjennelse på foreleserne etc. kan ha noen å si på dyktigheten man oppnår. Dette er nok mer viktigere faktorer spør du meg.

Anonym poster: df62aa893f3edf0dbfe48368678db76a