Prøveproblemer

[Gjest prøvedama]

Jeg om min kjære sliter litt om dagen.

Vi har vært sammen i snart ti år, han har et barn fra før og vi har et barn sammen. Jeg har lenge villet ha et barn til, mens han syntes egentlig at det holdt med et barn. Men etter å ha tenkt litt kom han frem til at han likevel ville at vi skulle få et barn til. (Jeg la ikke press på ham...)

Problemet er at han ikke akkurat engasjerer seg i prøvingen. Det føles nesten som om prøvingen og håpet om et barn til er noe jeg har alene. Vi er på to forskjellige planeter. Jeg teller dager og venter spent på at det skal bli tid for prøving, mens han kan finne på å glemme å komme å legge seg de dagene vi har "prøvedager". Måtte bare se ferdig noe på tv... Det teiteste er nesten at det er fakta også. Han boikotter ikke, han bare glemmer det fordi han er fullstendig uengasjert.

Det skuffer meg så innmari for det er ikke slik et barn skal bli til.

Da han først tok avgjørelsen om at han også ønsker et barn til, så trodde jeg han kom til å engasjere seg litt også.

Og det er nesten ikke vits i å si noe... han reagerer på dårlig samvittighet med å gå til motangrep... "er det nødvendig å lage krangel om dette da" og selv om han ender opp med å indirekte be om unnskyldning så ender jeg opp med å føle at alle mine meninger og argumenter har vært urimelige. For det er det han forteller meg underveis. Også skal jeg være fornøyd da, når han ber om unnskyldning til slutt.

Jeg vet ikke om jeg orker det om dette temaet. Det er noe som skal være vakkert også blir jeg bare lei meg. :-(

[Gjest Madam Felle]

Kanskje du rett og slett prøver for hardt. Jeg tror nok det kan legge en demper på lysten til mannen.

Hvorfor ikke heller prøve å slappe av og kose deg med prøvingen i stedet for å stresse. Blir det barn så blir det barn.

Lurer også på hvor lenge dere har prøvd å få barn nå?

[Gjest Anonymous]

jeg er enig med madam. tror nok den "nå skal vi ha sex for å lage barn" blir litt usexy. lite erotikk der. du tenker på barnet og han vil bare ha sex fordi det er deilig og nærkontakt. ha sex, så tenk på det evnt barnet. ikke har sex for å bli gravid

om du skjønner... litt klinisk liksom

[Gjest prøvedama igjen]

Vi har ikke prøvd så lenge - bare siden november. Men prosessen fram til prøvingen har vært lang. (for meg)

Tror faktisk ikke at jeg maser for mye. Det er liksom det som er problemet synes jeg. Føler at hele prøvingen har blitt et tabuemne. Nok en ting som jeg er den eneste som tar initiativ til å snakke om. Og dermed blir det til at jeg ikke sier noe jeg heller.

Bare passer på å nevne at vi får passe på å prøve "fra nå til over helga" Men hva skjer. Jo han kom og la seg klokka 02 i natt fordi det var formel 1 på TV. :-(

Og når jeg i dag tidlig sier (med et smil) at "Det blir ikke akkurat så effektiv prøving av at du legger deg klokka 02" så får jeg høre at "Jeg orker ikke å diskutere det nå". Også står jeg der som et spørsmålstegn og lurer på hva det er vi skal diskutere.

Det har faktisk ødelagt hele dagen min

[Nabodama]

Jeg skjønner godt at du gleder deg til å bli gravid, men tror nok du legger for stor vekt på temaet, selv om du ikke presser.

Du tenker prøving, og at det er viktig å prøve når det er tiden for det. Han tenker sex, og blir du gravid, så blir du gravid.

Det at han har gått med på å få et barn til ser ut til å bety mer for deg enn det gjør for ham. Har det vært sånn bestandig? Har han tatt den avgjørelsen mest for å glede deg, eller er det sånn at han virkelig selv også har lyst på et barn til?

Uansett, hvis sex blir "prøving" og må planlegges, blir nok ikke lysten den helt store hos mannen, nei. Han føler kanskje at dere har sex kun for å få barn, og ikke sex for sexens skyld.

[Gjest Anonymous]

Kunne du foreksempel forsøke å forføre ham på sofaen, mens han ser tv?

Jeg er i prøvesituasjon selv og min sambo er heller ikke ivrig når det gjelder å prate, eller gjøre noe som helst ut av det faktisk. Han er vel redd for å føle seg presset. Og det vil ikke jeg heller at han skal. Derfor kaller jeg det ikke "prøvinga". Ikke fordi jeg tror han har mindre lyst til å prøve enn meg, men rett og slett fordi han opplever det så forskjellig. Han vil ta det som det kommer uten at vi skal fokusere for mye på det, og det respekterer jeg. Jeg sier ikke at du ikke respekterer det, og jeg vet hvor vanskelig det er når man har så LYST! Men mange menn er bare sånn, min og, hvis det er noen trøst.

Hadde jeg vist ham en eggløsningstesk tror jeg han hadde fått hetta.

[Joplaya]

Kanskje du bør la være å påpeke at nå er tiden inne for prøving? Må nemlig si meg enig med de over. Kan ikke være noe kjekt å føle at en må ha sex i et par dager fordi man må bli gravid nå.

[Gjest Vega]

Han virker uengasjert. Du skriver at det skal jo ikke være sånn - men snu litt på det:

For ikke så mange år siden visste man ikke når eggløsningen var, og det ble ikke noe mas rundt tidspunktet der man måtte /burde ha sex...

Kanskje du skal la være å fortelle han når "tiden er inne"?

Man kan miste lysta av mindre...antar jeg - det hele blir da så teknisk?

Trodde ikke det var vanlig å ha sex for å få barn - trodde barna kom som følge av sexen, ikke motsatt liksom...

Men så har jeg aldri hatt samme "problemet".

[Gjest prøvedama]

Dere har sikkert rett. Han er ikke akkurat så erotisk anlagt ellers heller, så det skal nok lite til for å ødelegge stemninga.

Vi har sex kanskje tre ganger i måneden. Det har vært sånn bestandig, og jeg har alltid vært misfornøyd med det, men etter mange år sammen har jeg lært meg å leve med det på et vis. (Så den forføringa på sofaen har jeg prøvd flere ganger uten hell. For mannen min må det skje på soverommet med lyset av etter sengetid)

Problemet er at med så lav frekvens så blir det jo ekstra viktig for meg at vi faktisk HAR sex når det er mulighet for å bli gravid.

Om ikke så kan det jo gå årevis før vi treffer. Og jeg vil helst at det skal bli så lite opphold som mulig mellom barnet vi har og det nye barnet. Han er jo enig i teorien, men ikke i praksis...

[Gjest Madam Felle]

Jeg mener fortsatt at du prøver for hardt. Det har ikke godt så lang tid siden dere startet å prøve, og allerede bruker du ordet prøve når du skal ha sex.

Jeg hadde også mistet lysten om noen hadde sagt til meg at det ikke blir effektiv prøving på grunn av tidspunktet jeg kom i seng.

Jeg tror du har glemt kjærligheten oppe i det hele, og blitt alt for fokusert på det å bli gravid. Du bruker han rett og slett som en bmaskin som skal gi deg et barn du gjerne vil ha, og beklager det er ikke romantisk eller opphissende.

Selv om dette er noe du har ventet på lenge, må du prøve å se det litt fra hans ståsted også. Han har ikke ventet på dette lenge, og for han blir det mas uansett. Slapp av og nyt denne tiden og slutt å være så desperat så skal du se at det ordner seg sikkert.

[VesleBråka]

Har det slått deg at han kanskje sitter oppe sent for å unngå pliktene som avlshingst? Spesielt hvis han ikke er så veldig interessert i utgangspunktet, med 3 samleier i mnd. Jeg skjønner at du er frustrert også da, det kan faktisk ta en stund før du blir gravid med dette. Jeg leste et sted (på KG tror jeg) at det ideelle er å ha sex annenhver dag i eggløsningstiden. Man må ikke peise på flere ganger om dagen. Så da trenger du jo å forføre ham en eller to ganger i løpet av eggløsningen? Ikke si noe om prosjektet ditt, er mitt råd. Bare inviter på kos på en sjarmerende måte.

[Gjest prøvedama en gang til]

Æh... bare så det er sagt så tror jeg ikke han føler at jeg bruker ham som avlshingst. Hadde han enda følt det så hadde han i alle fall hatt en mening om det. (Og om du leser hovedinnlegget mitt ser du kanskje at jeg skrev at han nok ikke boikotter prøvingen, men at han faktisk glemmer den)

Det er nemlig engasjementet hans som er problemet ellers også. For ham er det helt i orden at vi har veldig lite sex. Han opplever sex som mer slitsomt enn godt. Det er ikke viktig for ham. Det er for så vidt greit nok. Naturligvis har det gjort en del med selvfølelsen min opp gjennom årene. Men det som sårer meg mest er at han ikke "gidder" å prøve litt ekstra fordi det er viktig for meg.

[Gjest Vega]

Jeg hadde ustyrt meg med en slik sæd-oppfanger (finnes det noe sånt tro?), gitt den til han der han satt framfor tven, og sagt han fikk velge - enten i koppen eller i meg... så hadde jeg selvsagt begynt å le...

(og han hadde ikke hatt noe valg...)