Carrot Skrevet 5. mars 2004 #1 Skrevet 5. mars 2004 Har ungene dine noen gang gjort deg flau? Alle vet at unger sier og gjør mye rart, men har du noen gang blitt forlegen eller direkte flau over det dine har sagt eller gjort? Jeg hørte et barn inne i en butikk spørre sin mor om mannen foran hadde brunnet opp siden han var sort... Moren ble kjempestresset, og lot som om hun ikke hørte barnet - noe som fikk ungen til å bli mer oppsatt på et svar ikke sant.. Det som var festlig var at mannen foran snudde seg til barnet og gav frem hånden sin så barnet selv fikk kjenne.. Man kunne formelig høre taknemligheten som lyste fra moren En annen gang kunne en veninne fortelle at datteren hadde overrasket henne og mannen i sengen - hvorpå hun trodde datteren hadde glemt det hele.. Men den gang ei - datteren annonserte i familieselskap hva hun hadde bevitnet hun! Tror jeg ville blitt meget flau... Det er sikkert mange som har slike historier - men poenget var altså - har du blitt flau over dine barn? Og er det akseptert? At barna kan si og gjøre ting som får foreldre til å skjemmes? Eller mener dere man skal "heve seg over denslags" og ikke la seg merke med noe?
Dina Skrevet 5. mars 2004 #2 Skrevet 5. mars 2004 Da vi sto i kassen for å betale sist vi handlet på REMA, sa min sønn på snart 10 år med høøøy stemme; "mamma, hva er egentlig en kondom?" (Kondomene lå nemlig strategisk plassert ved kassen...) Forsåvidt et greit spørsmål det, men kanskje ikke ideellt sted å svare på! Det var mange bak oss i køen som trakk på smilebåndet, og det gjorde jenta som satt i kassen også. Jeg overhørte først spørsmålet, hvorpå han selvfølgelig spurte igjen, enda litt høyere... Til slutt sa jeg; "det er et et hjelpemiddel for voksne som ikke vil ha barn..." "Ok", sa han, og det var det! "Det syns jeg var et veldig godt svar", sa jenta i kassen....
*Lene* Skrevet 5. mars 2004 #4 Skrevet 5. mars 2004 Helt normalt at foreldre blir flaue over barna enkelte ganger! Det barn lurer på spør de direkteom. Ikke noe gåing rundt grøten der i gården Min historie: Sønnen min, som må ha vært 5-6 år, spør meg mens vi lasser varer på rullebåndet, høyt og tydelig, mens han har en eske med ob'er i hånda: MAMMA? ER DETTE SUKKERTØY? Var MANGE som lo da...inkl. meg selv, med en kledelig rødfarve i ansiktet i tillegg..hehe :-)
spinnvil| Skrevet 5. mars 2004 #5 Skrevet 5. mars 2004 Var på bensinstajonen med min yngste for en del år siden. Så ser hun på bladene på øverste hylle (voksenbladhylla), og sier "åååh, mamma, seee nesten som deg jo"
Elle Melle Skrevet 5. mars 2004 #6 Skrevet 5. mars 2004 En mann jeg kjenner hadde stått i kassakø. (Denne mannen har stort, svært og krøllete hår.) Rett foran ham satt en ganske liten unge i vognen og stirrer på ham. "Mann", sier ungen. Moren smiler og bekrefter at, jada det er helt riktig, det er en mann. Så går det tre sekunder og så kommer det fra vognen: "Troll". Da skal jeg si damen ble opptatt med andre ting ganske så fort... Faren til denne mannen har stort skjegg. En arbeidskamerat av ham hadde med seg den lille datteren sin på jobben (så liten at hun satt på armen). Da de traff på hverandre i gangen sier pappaen til den lille jenten: Se, der er Kjell, husker du Kjell? Jenten ser lenge og alvorlig på Kjell og sier: VOV, VOV!
Gjest Tabby Skrevet 5. mars 2004 #7 Skrevet 5. mars 2004 På bussen hjem fra jobben en dag satt det en mann foran meg og min datter. Hun begynte å snakke med han og det gikk på alt mulig siden hun var bare 3,5 år da. Bl a at mamma hadde baby i magen og hverdagslige ting. Så plutselig spør hun med ganske høy stemme: Liker du øl? Da ble jeg litt flau, og videre spør hun mannen: Har du øl hjemme? Dette var på den tiden hun begynte å oppfatte at ikke alle likte det samme, min samboer kan godt ta seg en øl eller to for å kose seg, også så barna ser det, men han tar ikke mer enn det. Og blir ikke beruset. Det er snakk om over maaange timer, og helst på sommeren når det er varmt. Jeg liker ikke øl, tar heller et glass vin, men det er ganske sjelden, og pappaen til datteren min liker ikke noe særlig alkohol i det hele tatt. Derfor spurte hun om det hun lurte på, men jeg følte meg ikke helt høy i hatten. Noen eldre damer bak oss flirte litt da de hørte henne. Om det er godtatt. Tja det har vært ganger jeg har prøvd å hysje på henne, men stort sett prøver jeg å svare så godt jeg kan på spørsmålene hennes, uansett hvor vi er. Passer det helt utrolig dårlig så kan det hende at jeg sier vi skal snakke om det når vi kommer hjem.
Vimsevips Skrevet 5. mars 2004 #8 Skrevet 5. mars 2004 Mamma og nabokona satt på verandaen en varm sommerdag i shorts og t-skjorte. Min da 4årige søster kommer løpende ut på verandaen, stopper opp og sier:"HEI! Hansen, du har jammen store lår," og løper ut i hagen. :o Mamma var rimelig flau da, ja.. Og så vidt jeg husker fikk ho høre det etterpå. Fru Hansen tok det vel egentlig best, men kan ikke huske at ho kom i shortsd etter det..
Gjest Madam Felle Skrevet 5. mars 2004 #9 Skrevet 5. mars 2004 Har hatt mine stunder med barna der jeg skulle ønske at gulvet åpnet seg der og da. Tror det er helt normal reaksjon for de fleste, og ikke noe unormalt. Har en episode fra to år siden. Vi sto og ventet i resepsjonen på et eller annet, og minsten sto og tittet seg rundt. Ved siden av oss sto en liten dame, og ja hun var veldig liten, men det er ikke dermed sagt at en behøver å si noe. For plutselig utbryter han "mamma, mamma, se den lille damen der", jeg latet som jeg ikke hørte det og snakket videre med han i resepsjonen. Men han bare fortsatte, "men mamma, hvorfor er hun så liten?" Jeg prøvde da å få han til og tie stille, og fortalte han at slik sa man ikke, og får til svar "ja men mamma da, hun er jo liten og hvorfor er det så gale å spørre om det da?" Jo da, morsomt nå i ettertid, men ikke da, og det må og sies at han ahr en ganske høy stemme når han først snakker. :-?
Gjest Starya Skrevet 5. mars 2004 #10 Skrevet 5. mars 2004 Flau og flau.. Det har sikkert vært et par tilfeller, men jeg kommer ikke på noe spesielt akkurat nå. Eller, det var jo den ene gangen da han var 3.5. Vi hadde lekt sisten i hagen, og uheldivig snudde han seg og løp mot meg akkurat når jeg strakk ut hånden for å fange ham. dette resulterte i at han fikk hånden min rett i fjeset, og endte opp med et klor på kinnet. Han syntes ikke det var så vondt og brydde seg ikke noe særlig om det. Men dagen etter spør selvsagt en dame hva han hadde gjort seg. Og han svarer med en likeglad tone: Mamma klorte meg. :oops:
Gjest Anonymous Skrevet 6. mars 2004 #11 Skrevet 6. mars 2004 Min sønn sier ofte at folk er rare..Men han bruker et annet ord, dialekt, så det er ikke så mange som skjønner, ihvertfall ikke på østlandet.
Gjest Tex Skrevet 6. mars 2004 #12 Skrevet 6. mars 2004 Mitt vidunderbarn på seks år står i kø til kassa på Rimi her for en stund siden. fredag ettermiddag, stappfullt av folk og plutselig høres han: Mamma, hvis ikke jeg får noe godteri nå begynner jeg å røyke! Jeg kan love dere at mor fikk noen blikk, og ønsket at gulvet åpnet seg.... Var et par gubber som lo rimelig godt da... Ungen fikk forresten ikkeno godis såklart
Usikker Skrevet 6. mars 2004 #13 Skrevet 6. mars 2004 Det Starya sier, fikk meg til å huske hva ei venninne fortalte engang: Hun var sint på sin 5-årige sønn, og grep tak i han for å følge han til rommet sitt. I trappa på vei opp - så glipper taket (gutten er jo sinna og kjemper imot) og gutten deiser ned i et trappetrinn.............. med den følgen at det ble et kutt under haken som blødde...... Det var nødvendig med et besøk på legevakten for å sy. Moren var jo selvfølgelig både lei seg og flau............. og liker ble det jo ikke etterhvert. Når folk spurte 5-åringen om hva som hadde skjedd (han hadde jo hvit, veldig synlig bandasje uten haka)........... så svarte han - uten å fortrekke en mine - "mamma kastet meg ned trappa"
Gjest Tex Skrevet 6. mars 2004 #14 Skrevet 6. mars 2004 Jeg klippet hull i armen på sønnen min så vi måtte på legevakta og sy... Den dag i dag forteller han stolt at han har arr, og at mamma har klippet han... Sannheten er at jeg skulle klippe neglene hans da han var rundt to år, plutselig begynner han å veive voldsomt med armene på stellebordet, så jeg måtte tviholde han så han ikke skulle ramle ned. Og den hel**** lille neglsaksen "satt fast" på fingrene mine slik at jeg ikke klarte å slippe den. Dermed ble det hull gitt..... Og for å gjøre det ekstra morsomt gikk det rett over pulsåren på innsiden nederst på underarmen, så det blødde jo ikke akkurat bittelitt...... Festlige barn.....
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 6. mars 2004 #15 Skrevet 6. mars 2004 Mamma ble i hvert fall ganske flau da jeg var rundt fem (jeg leste tidlig) og ropte høyt og tydelig at jeg ville ha "sånn NAM-NAM godteri med jordbær på som lørdagsgodt!"
Isiselin Skrevet 6. mars 2004 #16 Skrevet 6. mars 2004 Siden jeg ikke har barn selv må jeg jo bare fortelle hvor morsomt min kjære mor syntes detvar da jeg var 4 år, nettopp hadde lært å lese og leste høyt og tydelig og stavet meg gjennom ting som sto på venteværelset på kaia... :oops: Da ville helst mammaen min synke ned gjennom bakken; "Ffffiiiiittteeeeeeeee...... K-UUUU-K" osv....
Labella Skrevet 6. mars 2004 #17 Skrevet 6. mars 2004 Da datteren var fem år møtte vi på en diger mann på parkeringsplassen utenfor butikken. Datteren stopper opp rett foran ham og utbryter "Oj, du var tjukk du!" - pinlig, pinlig :oops: Etterpå ble det en lang prat om at man ikke trenger å si alt man tenker...
Gjest Madam Felle Skrevet 6. mars 2004 #18 Skrevet 6. mars 2004 Min søster og meg har visst gjort mine foreldre flau mer enn en gang, men det er en historie min mor aldri vil glemme. Vi hadde akkurat fått nye trehjulsykler, og var vel 2 1/2 og 3 1/2 år gamle. På syklene våre var det lasteplan og den brukte vi flittig, for vi kjørte inn i butikken og lesse oppå alt vi ville ha, og syklet pent ut igjen. Min mor var temmelig flau når hun skulle levere tilbake sakene vi hadde tatt. De som jobbet i butikken kan ikke ha vært mye våken, når to små barn kan sykle rett inn og fylle opp planet, for så å sykle ut igjen.
Anki1971 Skrevet 7. mars 2004 #19 Skrevet 7. mars 2004 Det har helt sikkert vært episoder ja, men kommer ikke på noen akkurat nå. Derimot kom jeg på en episode som mamma var rimelig flau over meg for. Altså, da jeg var liten slet jeg med at jeg sa "R" i stedet for "L", så jeg gikk til logoped. Logopeden sier til meg: Si BLÅ! Og jeg sier: BRÅ! Hun prøver mange ganger, uten og lykkes. Så sier hun til slutt - "Det heter itte BRÅ, det heter BLÅ" Jeg bare ser dumt på henne før jeg svarer: "Forresten så snakker`u ikke reint sjøl, det heter ikke ITTE, det heter IKKE!!" Mora mi hadde bare lyst til å synke ned i bakken
kiri Skrevet 7. mars 2004 #20 Skrevet 7. mars 2004 Må bidra med noen historier min samboers familie pleier å fortelle. En mor satt på bussen og hadde opplevd flere ganger at datteren snakket høyt om de andre pasasjerene. Moren lærte da datteren at sånn skulle man ikke si fordi de kunne bli lei seg, de kunne heller snakke om det når de kom hjem. Neste dag på bussen peker dattera på en mann og sier HØYT: "Mamma, han der skal vi snakke om når vi kommer hjem". En historie jeg hørte på radioen en gang: Det var fredag og lang kø på rema. En liten gutt sitter i handlevognen, griper tak i morens ene pupp i det hun tar varer opp av vogna og ROPER ut; "Ha! Der tok jeg puppen din, akkurat som pappa gjør!!" Ikke akkurat flau denne da, men morsom: Gutten var på tur med barnehagen og miljøarbeideren med det blå håret blir offer for en "gal dame". Hun kaller han det ene og det andre mens barna hører på. Da gutten kom hjem spør han faren sin; "du pappa, hva betyr egentlig en jævla horebukk???"
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå