Gjest Tine Skrevet 5. mars 2004 #1 Skrevet 5. mars 2004 Min mann og jeg prøver å gå videre i et ekteskap hvor han har vært utro. Han har hatt et forhold, men avsluttet det. Jeg sliter med det at han er så kald mot meg. Vi har sex, men ingen kos og kjærtegn i hverdagen. Etter min mening så skulle han nå gjøre alt for at jeg skal få det godt igjen. Han mener at det må gå litt tid før han får de rette følelsene igjen og at han føler for å dekke mine behov. Han sier at det kun er en "jenteting". Når det gjelder følelser for meg så er han glad i meg, men ikke slik som før, men han mener at det vil komme etterhvert ??? Dette forårsaker masse krangling som selfølgelig bare gjør ting vanskeligere. Jeg sliter med hva jeg skal gjøre. Skal jeg gi han den tiden han trenger (føler at jeg må legge meg flat og ikke tenke på egene behov). Skal jeg gi opp ekteskapet. Jeg er jo veldig gllad i han , men.............. Skal jeg skaffe meg en elsker som kanskje kan dekke noen behov. Har fått et fristende tilbud. Vet at det siste er et dumt forslag men er usikker likevel.
minniepus Skrevet 5. mars 2004 #2 Skrevet 5. mars 2004 Min mann og jeg prøver å gå videre i et ekteskap hvor han har vært utro.... Jeg sliter med hva jeg skal gjøre. Skal jeg gi han den tiden han trenger (føler at jeg må legge meg flat og ikke tenke på egene behov). Det skulle vel vært omvendt? Skal jeg skaffe meg en elsker som kanskje kan dekke noen behov. Har fått et fristende tilbud. Vet at det siste er et dumt forslag men er usikker likevel. Tror ikke det vil hjelpe noen ting. Da er det bedre å bare avslutte forholdet, for jeg kan ikke se for meg at det vil gjøre ting bedre/ lettere å "fikse". Har ikke noe svar til deg, men tenk på deg selv.
Suzy Skrevet 5. mars 2004 #4 Skrevet 5. mars 2004 :o Forstår jeg dette rett? Mitt resymme av ditt innlegg; Mannen din har vært utro (altså bedratt deg, løyet for deg og misbrukt din tillit og deres forhold på det groveste) og du har tatt ham tilbake (altså ikke kverka ham med dine bare hender eller hivd ham på dør) og derfor må DU krype og være ekstra grei mot ham??????????? Her er det et eller annet som ikke stemmer... :klø: Litt flåsete det der, men uansett - om dere har opplevd utroskap og tillitsbrudd og har bestemt dere for å sette en strek og prøve på nytt så forutsetter det at BEGGE gjør en kjempeinnsats. Hvis han ikke føler det samme for deg som før, ikke klarer å vise deg varme osv så syns jeg dere bør bruke tid hos en familieterapeut - dere har ting dere må jobbe dere gjennom. Kanskje dere må bo fra hverandre en liten stund? Kanskje du må være mer tydelig i dine krav? Ikke lett å si sett utenfra! Det som er lett å se er at dette må dere gjøre sammen - være enige om og ha en lik overbevisning om.. :-? En annen sak er at det IKKE er en "jentegreie" å ville bli vist varme og kjærlighet i hverdagen. Det er en "menneskegreie" og alle fortjener å føle denne varmen og å ikke bli holdt i usikkerhet...
Gjest Tine Skrevet 5. mars 2004 #5 Skrevet 5. mars 2004 Når det gjelder familieterapi, så nekter han. Han vil ikke brett livet sitt ut for en fremmed på et kontor. jeg har tatt det opp flere ganger.
Suzy Skrevet 5. mars 2004 #6 Skrevet 5. mars 2004 Når det gjelder familieterapi' date=' så nekter han. Han vil ikke brett livet sitt ut for en fremmed på et kontor. jeg har tatt det opp flere ganger.[/quote'] Jeg tror du må sette hardt mot hardt jeg Tine... Enten famileterapi og hjelp - eller bye bye
Gjest Embla s Skrevet 5. mars 2004 #7 Skrevet 5. mars 2004 Følelser er følelser og det er vel greit at han ikke forstiller seg og later som han har følelser han ikke har? (selv om det gjør vondt å vite). Tror du må ta utgangspunkt i deg selv. Er du villig til å vente på at han skal få tilbake følelser og hengivenhet, er han verdt å vente på? Du kan jo ikke kreve at han skal trylle fram følelser som ikke er der.. Du skriver at han mener hans følelser vil blusse opp igjen. Tror du han virkelig tror dette, eller er det noe han sier for at han er redd du skal forlate ham (han kan jo ha sine grunner til å ville fortsette forholdet selv om han ikke har de følelsene lenger.. Forslaget ditt om at du kan ta deg en elsker mens du venter på at han skal bli varm igjen, faller på sin egen urimelighet. Gjør du det blir du sikkert tilfredsstilt og kanskje du føler du har rett til det, siden han har hatt et forhold og siden han ikke kan gi deg det du trenger.. MEN: Hvis målet ditt er at dere på sikt skal finne tilbake igjen, tror ikke jeg at enda en affære vil gjøre noe godt. Tror sjangsene reduseres hvis du gjør dette - hvor mye mer belastning kan egenltig forholdet deres tåle, tror du?
Gjest Tine Skrevet 5. mars 2004 #8 Skrevet 5. mars 2004 Selfølgelig er ikke det å skaffe seg en elsker en fornuftig ting å gjøre hvis vi skal få et godt ekteskap. Jeg ser jo det. Men for min egen del så kan det kanskje hjelpe litt på selvfølelsen, kan føle at noen bryr seg litt igjen. Vet ikke.............. Min mann sier at han vil tilbake til å ha det slik vi hadde det før. Det er nok en lang å vanskelig vei å gå og jeg er usikker på om vi noen gang kommer dit. Problemet er at vi har kommet inn i en ond sirkel. Jeg vil han skal gi meg oppmerksomhet, kos osv. Han klarer ikke det når vi bare krangler, men det er jo mye derfor vi krangler. HJELP
Gjest GreenSky Skrevet 5. mars 2004 #9 Skrevet 5. mars 2004 Problemet er at vi har kommet inn i en ond sirkel. Jeg vil han skal gi meg oppmerksomhet' date=' kos osv. Han klarer ikke det når vi bare krangler, men det er jo mye derfor vi krangler. HJELP[/quote'] Det er en ond sirkel, ja. Og få å komme ut av den må dere begge være bidra. Du må prøve å besinne deg ved å ikke starte en krangel, men heller en samtale på et rolig og avsappa nivå. Hvis han forsøker å krangle med deg, sier du "Jeg hører hva du sier, og jeg forstår deg, men....." Be om forståelse for at du er sårbar akkurat nå og trenger nærhet til han. Det bør ikke være så vanskelig for han å forstå det. Hvis dere får snakket rolig og saklig om det, tror jeg at dere vil klare å løse opp den onde sirkelen. Lykke til!
Gjest Vega Skrevet 5. mars 2004 #10 Skrevet 5. mars 2004 Ikke for å ha "riktig" - men jeg hadde også vært fristet til å ta denne elskeren... (det sterkeste motargumentet er at elskeren kan få dype følelser for deg, mens du bare trøster deg...) NÅr mannen din først har åpnet for utroskap, og at man kan leve sammen uansett om man ikke føler så sterkt - så hadde jeg tenkt; ok, men da får det være likt for begge - også for meg... (synes han virker ganske kald - kanskje han bruker det som våpen mot deg, for at du ikke skal nevne hans utroskap igjen? Et effektivt våpen...) Jeg har ikke noe svar, det må du finne ut av selv. Tror ikke hevn er veien å gå - selv om man er fristet - men tror ofte at såkalt "hevn" blir brukt dersom muligheten er der, med en man liker fra før. Problemet pleier vel å være at man ikke automatisk møter en som tenner deg der og da, i en situasjon der man er ydmyket fra før, og kanskje går og bærer på masse sinne og frustrasjon...
Rapitap Skrevet 5. mars 2004 #11 Skrevet 5. mars 2004 Hør på Embla! Selv ville jeg ikke tatt mann tilbake selv om en elsker den personen. Bare se hvordan du har det nå?! Slipp ham løs og konsentrer deg om deg selv!
Gjest Tine Skrevet 5. mars 2004 #12 Skrevet 5. mars 2004 Vi har prøvd å gå fra hverandre, men funnet ut at vi ikke klarer. Da ble hans følelser for meg mye sterkere, da det var alvor. Men vi klarer jo heller ikke å leve sammen. Frustrerende........
Gjest Vega Skrevet 5. mars 2004 #13 Skrevet 5. mars 2004 Funnet ut at dere ikke klarer... Han har klart det, på en måte - ved å være utro (langvarig forhold eller et enkelt sidesprang?). Hvis han ikke føler særlig for deg, så må det være du som går hvis det skal skje noe, siden han likevel kan ha det slik - eller kan han det? Jeg hadde ikke giddet - først utroskap og så de tilbakemeldingene... Et forhold skal bidra til noe positivt, ikke bli en koalisjon der man plager siste rest ut av hverandre... Et sidesprang kunne jeg tålt, men ikke et forhold...og ikke at han tvilte på sine følelser, da var det liksom ikke mer å bygge på. Hvor skal det bli av din selvrespekt oppi dette? Regner med at dere har snakket ut om utroskapen? Men du må også forstå at han ikke kan krype resten av livet pga det...dere må legge det bak dere og gå videre, om dere velger det. Selvsagt vil det ploppe opp, men man trenger ikke buse ut med alt man tenker.
Gjest vinter Skrevet 5. mars 2004 #14 Skrevet 5. mars 2004 )Jeg sitter i samme situasjon som deg. Det er faktisk vondt å lese dette ettersom det er så likt min egen situasjon. Jeg vil råde deg til ikke å ta noen forhastede besluttninger basert på andres velmenende råd(også mine . Det er kun du som skal leve med med ditt valg, hva nå enn det måtte bli. Stol på din egen magefølelse. Jeg kjenner godt igjenn følelsen av at samboer ikke koser med meg slik jeg mener han burde. Men kan det ha noe med at vi er i en ekstra sensetiv periode? Kansje vi analysere litt for mye og ender opp med å lete etter feil og mangler? Det eneste jeg vet er at det er viktig å prate sammen, fortell ham om dine behov og ønsker på en informativ og ikke dømmede måte. lykke til
Gjest Tine Skrevet 5. mars 2004 #15 Skrevet 5. mars 2004 Vinter skriver "Lytt til magefølelsen" Problemet er at jeg vingler frem og tilbake. Det ene øyeblikket så vil jeg få dette til. Så krangler vi og da føler jeg at dette vil aldri gå, jeg orker ikke mer. Det er ikke så lett å bare gi opp heller, vi har 2 barn.
Gjest Tidligere mannlig bruker Skrevet 5. mars 2004 #16 Skrevet 5. mars 2004 Gjør deg selv en tjeneste, bryt ut av forholdet med denne mannen. Finn deg en som kan gi deg den kjæligheten du fortjener. Jeg beundrer ditt ønske om å holde familien samlet til tross for det han har gjort mot deg, og måten han oppfører seg på i etterkant. Men jeg tror ærlig talt ikke det vil fungere i lengden når han oppfører seg som han nå gjør. Han burde ha vært sjeleglad for å få en sjanse til, og det syns jeg rett og slett ikke det virker som han forstår
Gjest Anonymous Skrevet 6. mars 2004 #17 Skrevet 6. mars 2004 Man kan da ikke holde sammen fordi man har barn i sammen. Tror du virelig at de har det bra i denne perioden de??? Ikke ofre din egen lykke fordi du tror det gagner barna, det gjør det nemlig ikke!!
:-) anna Skrevet 6. mars 2004 #18 Skrevet 6. mars 2004 Jeg vil bare gi deg en virtuell klem jeg. Mange kloke svar her. Er igrunn enig med både Suzy og Embla. Og tror dette er en avgjørelse som bare du kan ta. Men jeg jeg syne slikevel han kunne ha prøvd litt mer. Det er han som har vært utro, og selv om han ikke greier å ha de store følelsene akkurat nå, og det erærlig å si det som det er... så er ikke følelser noe som bare kommer og går. Det krever litt investering. Og DET bør han bidra med nå. Han BØR investere tid og krefter i forholdet deres. Både for å vise deg at han mener alvorlig at han vil satse på dere. Og for å legge til rette for at følelser skal utvikle seg. Om han ikke vil til familietereapeut bør du be han foreslå noe annet. At dere to reiser bort sammen, eller gjør noe annet for å markere den nye starten dere skal ha.
Gjest Anonymous Skrevet 6. mars 2004 #19 Skrevet 6. mars 2004 "En annen sak er at det IKKE er en "jentegreie" å ville bli vist varme og kjærlighet i hverdagen. Det er en "menneskegreie" og alle fortjener å føle denne varmen og å ikke bli holdt i usikkerhet... " enig meg suzy... det er en dårlig unnskyldning... siden han ikke vil gå i terapi, er ha ikke særlig interessert i å holde på deg, hvis du vel og merke har uttrykkt dette ønsket klart og tydelig. han er svært egoistisk og viser lite empati overfor deg i denne saken... jeg får vondt på dine vegne... :trøste:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå