Hva gjør du når du møter på folk som mobbet deg før?

[AnonymBruker]

Uff. Trodde jeg skulle slippe unna. Ny by og nye muligheter. Finner ut at samtlige har flyttet, og bor rett rundt hjørnet

Vet ikke om de har sett meg enda, men jeg har sett de mange ganger. Pleier å gjemme meg. Vil ikke gå å snike meg rundt etthvert hjørne. Faen, hvorfor meg?

Skulle endelig få meg bort fra fortiden, men den forfølger meg!!

Så, hva gjør du - når du møter på folk som mobbet deg?

Og hva gjør mobberne når de ser deg?

Anonym poster: 1b46e522cfa365e66e707129ef729a08

[AnonymBruker]

De hilser ikke. Veldig feigt.

Anonym poster: 10ff54c88e18494db44481b29bf8b28d

[Adele]

De fleste av de sitter nå med barn, uten utdanning og uten jobb. Og mange har gått drastisk opp i vekt.

Oh, the irony.

[Thumbeline]

Hilser ikke på dem, ser ikke på dem. Bare lever livet på en vanlig måte, og de er som helt vanlige fremmede for meg.

[AnonymBruker]

Overser dem, tenker på hvor bra livet mitt er blitt/er i ferd med å bli PÅ TROSS av dem. Og innerst inne tenker jeg nok for meg selv "idioter!" eller "hah, for en taper den personen er blitt", når jeg ser dem. Nå er det gått så mange år, 10-15 år at jeg ikke lenger bryr meg like mye om jeg skulle møte dem. Bare de vonde minnene som sitter igjen, selv om de ikke er så vonde lenger heller.

Anonym poster: abc11cbc67f7b90ece090754efe6adc4

[AnonymBruker]

Ærlig talt! Hvor har det blitt av å hilse, man er da høflig! (tross alt...) Jeg hilser hei, og viser dem hvor forbanna feil dem tok. Og en av den ba meg tom ut på date. WTF.........

Så folkens, selvtillit kommer man langt med her i verden. (Og det hjelper å late som i de få sekundene man møtes )

Anonym poster: 959a70ebbb5a3efb0dc11572f8081e62

[melly666]

Vet ikke hva jeg ville gjort (hun ene la meg til på face og sendte en "hei lenge siden "-melding for over en måned siden, og jeg har fortsatt ikke lest den...) men min anbefaling er:

Gå selvsikkert, med lange bestemte skritt og hodet hevet når du ser de. Lat som du ikke ser de, gå rett forbi, og hvis de sier noe - lat som du ikke hører. Tenk at du har et flott liv, og har gjort det bra til tross for idiotene.

[Kapteinen]

Behandler de som luft. Skylder de ingen ting og jeg orker ikke bruke tiden min på sånne folk når de finnes så mange andre fantastiske mennesker og velge mellom.

[Anglofil]

Smiler og er hyggelig. Har ikke tenkt til å la dem vinne over meg.

Mvh Yvonne

[Gjest Lurifix]

Hvor lenge siden er det de mobbet deg sist? Har ikke vært borti en slik situasjon selv. Men en kompis som brukte å mobbe på ungdomskolen visste ikke helt hva han skulle gjøre da han møtte mobbeoffrene sine på fest flere år senere. Blir liksom litt sånn "eeeeh hei?". Han angrer jo selvfølgelig mobbingen.

[Gjest Victoria]

Føler veldig med deg, samme skjedde nettopp meg. Flyttet til en annen by, og tar meg selv i å krympe sammen og få lyst å ta lange omveier, når jeg ser noen av dem. Er de plutselig foran meg på gaten, så hilser de ikke, ser ikke på meg, bare går forbi - så jeg gjør det samme. (Selv om jeg får vondt i magen alle de sekundene det foregår. Og etterpå føler jeg meg liten og verdiløs igjen.)

[Anciol]

Er skikkelig høflig og hilser på dem:)

Da blir de liksom så rar i fjeset og øynene!

[Gjest energibånd]

Jeg sier ingenting, og om vi får blikkontakt, smiler jeg svakt. Jeg ble mobbet på grunn av min amerikanske aksent (som jeg hadde de første årene jeg bodde her) av to jenter som tydeligvis ikke likte meg. Begge to bor fremdeles i hjembyen, har ingen utdannelse og er sammen med gutter som ter seg som tenåringer.

[pingeline]

Jeg tolker hovedinnlegget dit at det ikke er så lenge siden de mobbet deg? Hvis du har flyttet hjemmefra for å studere, og de som mobbet deg hjemme på videregående holder til rett rundt hjørnet, så skjønner jeg at det blir vanskelig. Da har du ikke fådd bygd deg opp etter mobbingen enda.

Prøv å ignorere dem og gå forbi som om du eier verden. Her vil musikk på øret kunne hjelpe, både fordi du slipper å høre eventuelle kommentarer eller hilsninger, og fordi du kan sette på musikk som får deg til å føle deg sterk og tøff.

[AnonymBruker]

uten utdanning og uten jobb.

Der har du meg og her var det jeg som ble mobbet:-)

Anonym poster: bede82ad2f6424223648b822148cd19a

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet mye på barneskolen av en gjeng som mildt sagt ikke var helt A4. Nå i ettertid har jeg funnet ut at ingen av dem er utdanning, foreldrene til noen av dem sitter i fengsel mens en annen har blitt homofil. Fin gjeng!

Så hvis jeg møter dem så smiler jeg og tenker "haha, FUCKERS!"

Anonym poster: 33f19e7d7e5c7c31940a526736244025

[Gud]

Noen av dem er jeg gode venner med, andre på hils, andre hadde jeg sikkert ikke kjent igjen. Behandler ingen av dem forskjellig fra folk jeg ikke har denne fortiden med. Det er lenge siden og vi har alle forandret oss.

[Thumbeline]

Jeg ble mobbet mye på barneskolen av en gjeng som mildt sagt ikke var helt A4. Nå i ettertid har jeg funnet ut at ingen av dem er utdanning, foreldrene til noen av dem sitter i fengsel mens en annen har blitt homofil. Fin gjeng!

Så hvis jeg møter dem så smiler jeg og tenker "haha, FUCKERS!"

Anonym poster: 33f19e7d7e5c7c31940a526736244025

Homofil? Ja, er det negativt syns du? Og han har vel ikke plutselig blitt det regner jeg med...

[blabla-]

En bølle jeg gikk i klasse med og som har plaget alt og alle i mange år(inkuldert meg) var for en liten tid tilbake med på å plage/terrorisere/banke en mann så mye at han til slutt tok sitt eget liv. Har ikke sett han på maaange år, men ser jeg han igjen skal jeg stoppe opp og se rett på han, smile og spørre om han har det bra i livet sitt.

Verste er at jeg tror at sånne folk ikke bryr seg om at de ødelegger andre menneskers liv

[AnonymBruker]

Løfter på haka, smiler og viser hvor bra jeg føler meg!

Anonym poster: 870303ab1f30b45c86f33fe835f0e295