Min/vår historie

[Gud]

Jeg vil skrive min historie her. Stiller ingen spørsmål, vil bare skrive ut dette.

Vi møttes for seks år siden. Fikk umiddelbart en helt spesiell kontakt, og ble bestevenner. Det tok meg to år å få henne forelsket i meg, men når det først skjedde var det som om alt falt på plass. Vi har hatt tøffe perioder hver for oss og sammen, men kjærligheten vår var alltid så sterk. Jeg kan ikke innbille meg at det kan være vanlig å føle det sånn. Hvert eneste sekund mens jeg lever føler jeg henne i hjertet mitt. Det er så godt, men au, nå er det så utrolig vondt også.

For et par måneder siden flyttet vi fra hverandre. Jeg aner ikke hva hun tenker, men hun "tror bare at det ikke skal være oss". Ingen spesiell grunn, det bare føles feil. Vi har hatt kontakt daglig siden, og også møttes et par helger. Det har alltid vært fantastiske dager når vi har vært sammen. Koselige dater, deilig sex og bare det å være de to eneste i hele verden.

Jeg har alltid trodd at det skulle ordne seg og hun "håper det av hele sitt hjerte". Jeg føler meg så bra når vi er sammen. Jeg er den jeg vil være. Uten henne klarer jeg ikke å være meg selv, i alle fall ikke en god meg selv. Men sånn skal det altså ikke gå. Nå sier hun stopp. Vi skal ikke finnes for hverandre lenger.

Jeg kan ikke beskrive hvor vondt det er, hvor tom jeg føler meg, så utrolig alene. Jeg har ikke bare mistet henne, jeg har også mistet meg selv. Hvem er jeg nå? Hva skal jeg gjøre? Alt er så meningsløst. Skal jeg bare fare gjennom livet? Jobbe, spise, sove, jobbe, spise, sove, jobbe, spise, sove - dø.

Vi skulle være sammen resten av livet. Bli gamle sammen, få barn sammen, barnebarn. Dele de gode stundene og de vonde stundene. Være de to pensjonistene som holder hender når de går til butikken. Vi var så sikre begge to - og jeg er det fortsatt. Hun er den ene for meg. Min sjelevenn. Men nå skal vi altså leve resten av livet uten hverandre.

Jeg gruer meg. Jeg gruer meg til hver eneste dag i resten av mitt liv.

[AnonymBruker]

Jeg har hennes rolle i mitt forhold, og det er vondt det også..... Ikke så vondt som for ham som står igjen med din rolle, men.

Anonym poster: b21f18d6f21b6f7285623d97623fc817

[Gjest]

[AnonymBruker]

Jeg har hennes rolle i mitt forhold, og det er vondt det også..... Ikke så vondt som for ham som står igjen med din rolle, men.

Anonym poster: b21f18d6f21b6f7285623d97623fc817

Samme her

Anonym poster: 1047911244fa51539910d2b4b7090bd7

[Gud]

Jeg kan bare ikke forstå hvordan det er mulig å bare forlate noe som er så bra.

Æsj.

[LiveLaughLove]

*klem*

[Lulu89]

Så utrolig trist å lese:( *stor klem*

[AnonymBruker]

Det tok meg to år å få henne forelsket i meg

Bare dette er jo nok til å vite at det er noen andre der ute du egentlig er ment å være sammen med. Noen som ser deg like fort som du ser dem...

Hva er det hun dama driver med nå? Mens hun tenker seg om bør hun la deg tenke deg om også, istedet for å møte deg ofte, gi deg forhåpninger osv.

Anonym poster: 3eba9d95f368ff7041b92299f25471db

[Gud]

Bare dette er jo nok til å vite at det er noen andre der ute du egentlig er ment å være sammen med. Noen som ser deg like fort som du ser dem...

Hva er det hun dama driver med nå? Mens hun tenker seg om bør hun la deg tenke deg om også, istedet for å møte deg ofte, gi deg forhåpninger osv.

Anonym poster: 3eba9d95f368ff7041b92299f25471db

Hun er nok min ene. Jeg bare vet det i hjertet mitt. Og jeg er hennes ene også. Det vet hun i hjertet sitt.

Haha, jeg høres ut som en fjortis

[AnonymBruker]

Haha, jeg høres ut som en fjortis

Høres ut som en som ikke har møtt den rette ennå. Bare vent og se...

Anonym poster: 3eba9d95f368ff7041b92299f25471db

[Gud]

Høres ut som en som ikke har møtt den rette ennå. Bare vent og se...

Anonym poster: 3eba9d95f368ff7041b92299f25471db

Takk for oppmuntringen

Skulle ønske det var sant. Eller... Det skulle jeg ikke. Jeg ville ikke byttet bort det jeg har fått oppleve for noe i hele verden.

[AnonymBruker]

Synes det er dårlig av henne å fortsette å møte deg, ha sex med deg osv. når ting er som de er.

Den som ønsker at forholdet skal vare vil ofte fortsette å tilbringe tid med den som tviler.

Da burde den som tviler være sterk og holde seg vekk. Noe annet er en bjørnetjeneste. Kanskje hun synes synd på deg, vil ikke såre deg osv... Ting bør oppklares før dere evt. fortsetter, ellers går dette enda verre.

Håper du ser det selv, og sier at nå kan ikke dere møtes mer før hun er sikker på hva hun vil. Når noe føles feil, er det som regel feil. Det er mulig at hun innser noe annet, men hun bør bruke tid alene for å finne ut det.

Anonym poster: 3eba9d95f368ff7041b92299f25471db

[Gjest Blur]

[Gud]

Jeg skriver her igjen. Føler meg litt veldig patetisk som gjør det, men jeg må få det ut på en eller annen måte.

Nå er det over en måned siden det ble helt slutt og vi kuttet kontakten. Det gjør vondt. Så utrolig vondt. Jeg føler meg så alene akkurat nå. Hun var min kjæreste, bestevenn, min beste alt. Jeg fungerer ikke i det hele tatt. Uansett hva jeg gjør så er det helt mørkt inni meg. Når jeg har det morsomt er det verst. Jeg burde ha det fint, være i godt humør - og er på en måte det. Men likevel så er jeg død på innsiden.

Det er utrolig vanskelig å forholde seg til andre. Jeg blir fort sur og gretten, og klarer ikke å forklare hvorfor det er sånn. Jeg har ikke lyst til å være denne personen jeg er nå, men jeg vet virkelig ikke hvem jeg skal være uten henne. Ja, vi var alt for avhengige av hverandre, men det var så godt også. Å virkelig bli ett med en annen person.

Å tenke tilbake på gode minner er helt rart. Alle de fantastiske stundene vi hadde sammen virker så fjerne, nesten som om det aldri har hendt. Og at vi aldri skal oppleve noe sammen igjen er umulig å forestille seg. Aldri - det er et begrep som nesten ikke går an å fatte.

Akkurat nå er jeg helt ute og kjører. Jeg klarer ikke å være venn, bror, sønn. Det blir bare krangler og dårlig stemning. Kontakten med mamma har jeg brutt - det ble for vanskelig, og det frister mest å bryte med alle andre også. Jeg vil ikke at noen skal oppleve meg sånn som jeg er nå. Jeg orker ikke mer.

[Cupcake92]

Skriv ut følelsene, det kan hjelpe å få det ned. Uansett hvor desperat, trist, vondt, forferdelig du føler det er.

Et samlivsbrudd er en krise i livet. Og man må igjennom en sorg. Til tider kjenner man ikke engang igjen seg selv.

Jeg kjenner meg så godt igjen i dine følelser at det renner noen tårer for deg her.

Det er dessverre ikke mye jeg kan si eller gjøre for at du skal få det bedre. Men vit at du ikke er alene (selvom du vet det og, sikkert vil du helst låse geg inn alene). Følelsene du kjenner vil på et tidspunkt gå over.

Men tiden til det skjer er for jævlig.

Sender deg ihvertfall mange gode tanker og klemmer. Og jeg vet så altfor godt hva du føler.

Endret 26. desember 2012 av Cupcake92

[Gjest Glorificus]

Å, kjente at hjertet mitt nesten brast litt av å lese det der. Og jeg har ingen gode råd å gi, annet enn å vise til en av mine favorittlåter; The trick is to keep breathing.

Hold ut. Pust. Lev.

[Gud]

Sender deg ihvertfall mange gode tanker og klemmer. Og jeg vet så altfor godt hva du føler.

Å, kjente at hjertet mitt nesten brast litt av å lese det der. Og jeg har ingen gode råd å gi, annet enn å vise til en av mine favorittlåter; The trick is to keep breathing.

Hold ut. Pust. Lev.

Dere er snille

[Gjest Lille-pus]

Gud ? I elektronisk format, kom hit. Helt nær... Der ja. Så får jeg lagt armene rundt deg og hodet ditt på skulderen min.

Pust nå. Pust. Jeg holder deg. Fast. Slipper deg ikke før du sier du kan stå selv. Ikke nå.

Jeg kjenner du har det vondt. Fortell min venn. Fortell og gråt. Jeg tørker tårene dine, jeg slipper deg ikke før du kan stå selv. Jeg er her, nå, som en vegg å lene seg mot, gjemme seg bak når det stormer. Jeg er din venn, her og nå.

Sørg.

[Gud]

Hei!

Kjærlighet er intenst, fra begge parter. Kanskje du får oppleve det selv en gang

Jeg trenger ikke noe råd fra deg, ellers takk. Og om du prøver å være ekkel, så kan jeg fortelle deg at jeg ler oppgitt. Jeg tar meg ikke spesielt nær av det.

Endret 27. desember 2012 av MissStiles

[AnonymBruker]

Hei!

Kjærlighet er intenst, fra begge parter. Kanskje du får oppleve det selv en gang

Jeg trenger ikke noe råd fra deg, ellers takk. Og om du prøver å være ekkel, så kan jeg fortelle deg at jeg ler oppgitt. Jeg er ingen svak person.

Tydeligvis liker hun deg jo ikke så mye som du liker henne, da hun stakk fra deg! Det virker på meg som om du er kjærlighetsblind og har svevd på en sky mens eksen din følte seg kvalt.

Anonym poster: 0e435914b2afa5722f05fb083c4c69c5