Vanskelig 3 åring

[Gjest Småbarnsmamma]

Hei!

Jeg trenger sårt råd/hjelp

Jeg har ei jente på 3 år som er blitt ekstremt vansklig de siste mnd, hun hyler og skriker konstant fra kl halv 5 når vi kommer hjem etter barnehage og fulltids jobb, og lager problemer ut av ingenting (feks fordi en pute i sofaen er flyttet på) da kan ho ligge på gulvet å hyle i en halvtime etterpå- Jeg er veldig bestemt og nøye og vi har faste rutiner som vi har hatt i over 1 år. (vi spiser middag alltid til samme tid, leverer og henter i bhg alltid til samme tid osv) værst er det ved leggetid, som tidligere var fast kl 7, men prøver ut halv 8 nå for å se noen forandrig, men så langt ingen forbedring.

Hun hyler og skriker, sparker i vegger og kaster ting, om hun ikke har gitt seg etter 30 min og om ho ikke har sneket seg ut døra går jeg inn på nytt legger ho i senga og sier natta, og sånn fortsetter hun og hyler er like høyt, jeg er heldig om ho sover før 11, så fra vi kommer inn døra til ho sovner langt på kvelden har jeg hørt på en konstant hyling og skriking, jeg er alene med henne og familien bor langt unna så får ingen hjelp.

Det er først når hun har sovnet at jeg får gjort husarbeid og forbrede meg på morgen dagen, dusjet osv. vi må stå opp kl 6, og jeg er heldig om jeg kommer i seng til halv 1. og når hylingen igjen starter i 2-3 tida på natta har jeg ikke mere krefter igjen til å starte en ny kamp om å få hun tilbake i egen seng, så hun sover resten av natta i min.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre, for jeg har ikke noe mer overskudd, Når vi står opp og på morgenen og på dagtid ( i helgene) er ho i strålende humør, ingen preg på at ho har fått for lite søvn, i tilegg forguder hun bhg, så det er ikke noe galt der heller. det skal sier at ho er like vanskelig på kvelden i helgene. Jeg har prøvd å prate med hun om hvorfor hun er sånn og hvorfor hun ikke vil sove, men jeg hun kommer bare med typiske 3 åring svar, "jeg er ikke trøtt" eller "jeg var lei meg fordi jeg må legge meg" osv. jeg har studert noe innenfor psykologi så har endel faglig kunnskap, om kommunikasjon men kan ikke si at dette hjelper meg.

Hvordan skal jeg få slutt på dette? jeg snakker til hun på en riktig måte, når hun gjør ting som er galt, eller når hu slår seg vrang, forteller henne at det ikke hjelper å hyle og skrike, og hun vet det veldig godt at jeg ikke gir meg, men hun fortsetter avlikevel. hadde jeg ikke vært så bestemt som jeg er hadde hun fått sittet i stua helt fram til hun ba om å legge seg eller til jeg selv skulle lagt meg. men dette er ikke aktuelt, når det er halv 8 som er leggetid! det ene unntaket hvor jeg har hun i min seng midt på natta gjør jeg så og si i søvne.

[AnonymBruker]

Er hun like vrang på kveldstid i helgene? Den oppførselen hun viser når hun kommer hjem fra bhg kan være en reaksjon på at hun er sliten og trett med samtidig veldig oppgiret av alt som skjer i bhg + at hun vil ha mors oppmerksomhet. Hva med å endre rutinene litt når dere kommer hjem? Gi henne et lite snackmåltid og sette dere å slappe av med en bok, film eller en rolig lek sammen.

Har ingen fasit på leggeproblematikken, men kan jo prøve å komme med mine tanker:

Har du prøvd å legge henne tidligere? Kan hun være overtrett? Jeg synes det høres lenge ut å la henne hyle i en halv time før du går inn å prøver å roe henne. Da har hun allerede hylt så lenge at hun har blitt helt oppkavet og finner iallefall ikke roen. Hva med å sitte inne på rommet til hun sovner, altså ikke gi henne noe oppmerksomhet, men bare være der så hun føler seg trygg.

Og som du vet: når hun våkner om natten må hun følges tilbake til sin egen seng, du gjør dere begge en stor bjørnetjeneste ved å la henne sove ved siden av deg.

Anonym poster: c6b4cee3f68d82ff24e422c3751575d9

[Miss Lucky]

Har desverre ingen råd, men vet akkurat hva du snakker om.

Guttungen min var sånn fra han var 1år til han var 3 år. Fikk skikkelig raserianfall sikkert bortimot 20 ganger for dagen, kastet seg selv i både gulv og vegger og var rett og slett hysterisk, og så snart han hadde roet seg var det noe nytt han ble sint for.

Jeg spurte om råd i både barnehage, på helsestasjonen, hos legen og på div forum og fikk alltid samme svar - vær konsekvent og ikke gi han oppmerksomhet så skjønner han fort at han ikke oppnår noe med å være så vrang. For det var jo ingenting fysisk som plaget han. Jeg var konsekvent men det gikk alikevel ikke over før etter 2 år.

Aner ikke hvorfor han var slik, men det gikk bare plutselig over etter 2 VELDIG slitsomme år.

[Gjest Gjest]

Det er helt normalt for 3 åringer å oppføre seg sånn.

Har en liten frøken her i huset også.

Hun er blid som en sol når hun står opp, men klarer hun ikke ta på sokken riktig med en gang får hun raserianfall de luxe i løpet av et halvt sekund! Og sånn er det med det meste.

Det veksler mellom raseri og glede hele dagen.

Hun holdt på i nesten et år med å ikke sove hele natten. Hun la seg greit, sovnet med en gang, men våknet i løpet av 4-5 timer og da raste hun i timevis! Jeg satt utenfor rommet hennes og la henne i senga om igjen og om igjen og om igjen! Hun ble sintere og sintere inntil hun ga opp og sovner igjen.

Det kom plutselig og forsvant like plutselig. Nå sover hun hele natten igjen....og jeg er trøttere nenn noen gang....merkelig nok!

...men...barn i den alderen er en salig blanding av Ole Brumm og hunneren Atilla. Må baer fokusere på at det går over. Og som flere sier. Vær konsekvent. Det er det eneste som nytter. Uansett tar det TID før det er over igjen.

[Gjest Purple Haze]

Det er uansett ingen vits å spørre og grave mye om hvorfor hun oppfører seg sånn. En treåring har ikke forutsetning for å sette ord på hvorfor de gjør som de gjør.

Treåringen er i en brytningsfase. Det er første selvstendighetsprosessen som starter. Før kalte man det treårstrass. Treåringen tester grenser på ny for å finne ut av regler og verden rundt seg. Det er helt normalt, selv om hun høres i overkant slitsom og frustrert ut.

Så blir barnet 4 år, og harmonien senker seg i kropp og sjel.

Regner med dere har sjekket at hun ikke er syk på noen måte, har allergier eller andre ting som forårsaker denne atferden?

[Nerdemamma]

Vår treåring har også vært slik. Helt spinnvill på kveldene. Og kan sette igang og hyle over de rareste ting. Kampen vi har valgt å ta nå er middag. Å få han til å sitte stille ved middagsbordet og smake på maten.

Vi har ikke hatt en koselig og rolig middag på en god stund nå. Men vi har gjort fremskritt. Han smaker faktisk på maten etter en 15 minutter lang kamp. Skrikingen overser vi, hvis han går av stolen løfter vi han rolig opp igjen. Om han ikke vil spise innen vi er ferdig med maten så er det greit, så lenge han sitter med oss. Spising kan vi takle en annen gang bare vi får kontroll på at han sitter ved bordet med oss.

Leggingen ordnet vi ganske enkelt. Jeg tok han med til biblioteket en lørdag og han var med å finne noen lydbøker han likte. Problemet hans er at han er stup trøtt, men ligger ikke i ro lenge nok til å faktisk sovne. Dette ordnet lydboken på kvelden. Da ligger han så stille og fint i sengen sin og hører på lydboken lenge nok til at han sovner innen andre kapittel begynner. Vi har prøvd å lese for han og han liker det. Men så snart lesingen er ferdig er det full fres igjen. Lydboken derimot varer jo en stund og er spennende.

Så mitt forslag, gå til biblioteket og lån deg noen slike som hun kan kose seg med

[AnonymBruker]

Har en toåring som ikke har begynt å trasse så veldig enda, og nå ble jeg skremt! Er dette vanlig? Høres helt forferdelig ut

Anonym poster: 617a70d970faecaf8ac4e267e53aac7b

[Nerdemamma]

Har en toåring som ikke har begynt å trasse så veldig enda, og nå ble jeg skremt! Er dette vanlig? Høres helt forferdelig ut

Anonym poster: 617a70d970faecaf8ac4e267e53aac7b

Trass er noe stort sett alle unger går gjennom. Noen mer enn andre Man kan bli uendelig sliten av det, men man blir virkelig glad og fornøyd når man "vinner".

[Lillie]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Har også en treåring, og det blir en del hyl og skrik, ja...

Nå er hun snart 3,5, og jeg ser en liten forbedring fra tidligere Hun kan fortsatt bli sint, men det varer ikke like lenge, og det er lettere å nå frem til henne enn før (da "låste" hun seg fullstendig). Så jeg har et håp om at det sakte, men sikkert skal gå over etter hvert

Har også en gutt, han er eldre. Han kunne også "trasse" , men ikke på langt nær som frøkna. Han var også mye mer medgjørlig (ikke like sta), og ikke like "dramatisk" som hun kan være. Unger er forskjellige, men de aller fleste ungene går gjennom denne fasen (noen med mer dramatikk enn andre).

Endret 22. november 2012 av Lillie

[Gjest Gjest]

Har desverre ingen råd, men vet akkurat hva du snakker om.

Guttungen min var sånn fra han var 1år til han var 3 år. Fikk skikkelig raserianfall sikkert bortimot 20 ganger for dagen, kastet seg selv i både gulv og vegger og var rett og slett hysterisk, og så snart han hadde roet seg var det noe nytt han ble sint for.

Jeg spurte om råd i både barnehage, på helsestasjonen, hos legen og på div forum og fikk alltid samme svar - vær konsekvent og ikke gi han oppmerksomhet så skjønner han fort at han ikke oppnår noe med å være så vrang. For det var jo ingenting fysisk som plaget han. Jeg var konsekvent men det gikk alikevel ikke over før etter 2 år.

Aner ikke hvorfor han var slik, men det gikk bare plutselig over etter 2 VELDIG slitsomme år.

Det er helt normal oppførsel for alle barn i den alderen. Noen er mer voldsomme enn andre selvsagt, men det er helt normalt som sagt, og det er også normalt at det går over når de blir 3-3,5 år.

(hørt om trassalderen?)