Plutselig mamma! Sliten!

[Gjest Wilma]

Jeg og mannen min ventet i over ett år på å bli fosterforeldre. I slutten av september kom endelig telefonen! Det gjalt en hastesak, og alerede neste dag bodde jeg på krisesenter med den ettårgamle jenta. Der bodde vi i fire døgn før vi reiste hjem.

Så det har skjedd voldsomt fort kan du si! Jenta er verdens godeste fineste ollebolle, og jeg og mannen min har blitt veldig glad i henne:)

Men nå må jeg innrømme at jeg etter mange års jobbing i barnehage har tenkt "en unge?? peace of cake!!"....

Jeg er helt utslitt! Mine intimgrenser er sprengt i fillebiter da ungen henger i buksebeinet mitt KONSTANT. Og herremin så ensomt det er å være hjemme med barn!

I barnehagen har jeg jo hatt voksne å snakke med i løpet av dagen! Jeg bor sånn til at jeg er den eneste i området med småbarn. Her er ingen lekeplasser eller cafeer (vi er nyinnflyttere i ei lita fjellbygd, og vi bor på et lite småbruk for seg selv sånn halvveis opp på fjellet)

Siden jeg har jobbet i i barnehagen har jeg på en måte vent meg til at min jobb er å leke med barnet, men merker nå at jeg ikke får gjort NOE annet, og barnet

har blitt veeldig avhengi av meg når det gjelder lek. Og siden husarbeidet ikke gjør seg selv, fyker jeg som et piska skinn når hun sover, så egentid er max en time på kvelden. (Ganske stor overgang fra å være prøvende bonde ute hele dagen, med masse tid til meg selv, lange turer med bikkja i fjellet og sånt..)

...Dette høres i grunn veldig negativt ut, men jeg er kjempeglad for at hun bor hos oss, og ville ikke byttet henne bort mot alt i verden! Men jeg må bare si til dere slitne og ensomme hjemmemammaer der ute; sorry, jeg undervurderte dere fullstendig!

Hvor mye LEKER dere med barna deres når dere går hjemme? Og hvordan sjonlerer dere barn og husarbeid?

[Gjest Tuva]

Gratulerer som fostermor! Og velkommen i klubben, både som fostermor og som sliten mamma.

Ja, det er slitsomt å ha en liten en som henger i skjørtene på mor hele dagen, og du må nok regne med at hun kommer til å gjøre dette en del tid fremover. Mine jenter drev i alle fall med dette frem til de nærmet seg 3 år. Jenta di har vel antagelig også en ballast som gjør at hun er ekstra trygghetssøkende, det er en av de ting som er ekstra tøft med å være fostermor. Jeg snakker av erfaring.

Når det er sagt, så må du også sette en grense for hvor mye hun får "spise" av deg, du skal jo være mamma for den lille i mange år, i alle fall dersom det er en langtidsplassering/oppvekstplassering. Om du er tilgjengelig 100% av døgnets timer, så sliter du deg fullstendig ut. Og det har ingen noen nytte av.

Så små barn har ofte behov for å ha kontroll på mor, ikke nødvendigvis at mor leker med dem hele tiden. Dersom du trenger hvile, legg deg på sofaen og la den lille stulle på gulvet en liten time. Du kan bli overasket over hvor greit det går - og at du faktisk kan "lade" litt mens hun er våken og leker. Et godt råd er dessuten å være mye ute. Putt jenta i meis og gå turer, slik du er så glad i. Eller på akebrett/kjelke/pulk når snøen kommer.

Det er en stor ulempe at det ikke er barn i nærheten, både for deg og henne. Hun blir kanskje ekstra fokusert på deg av den grunn. Kanskje du kan reise inn til nærmeste helsestasjon/åpen barnehage innimellom, dere vil nok ha godt av noen timer sammen med andre foreldre og barn. Du vil finne ut at mange har samme utfordringer som deg selv - og jenta lærer å leke med andre barn og får andre fokus enn deg de timene dere er der.

OG - trøsten er at det meste går over i noe annet. Jenta di blir større, og plutselig en dag merker du at hun ikke krever deg slik som før, og at andre ting enn mamma kommer i fokus. Jeg vet, for jeg har en datter på 6 år. Hun leker mye selvstendig, og er mye mer opptatt av venner enn av meg.

Ønsker deg lykke til!

[Leanne]

Du må huske på at barnet ditt er hos deg for en grunn, det har vel vært gjennom noe som gjorde at det måtte bo på krisesenteret. Hun trenger nok mer trygghet enn andre for å bygge opp tilliten til deg og omverdenen. Det blir feil å sammenligne med de babyene som ble født inn i et trygt og godt miljø.

Men de fleste et åringer trenger mye underholdning, noen mer utfordrende enn andre. Nyt tiden med lille jenta di, plutselig er hun stor og har liten tid til mor

[Gjest wilma]

Tusen takk for gode svar! Jeg tenker mye på det at hun jo trenger mye kontakt og trygghet, for som "barnehagetante" er jeg egentlig trent på å lære barna mer selvstendighet. Dette blir noe helt annet, og derfor har jeg gitt henne alt jeg har og mere til, men jeg er redd jeg gjør henne en bjørnetjeneste ved å gi henne full oppmerksomhet HELE tiden..Prøver å gjøre litt huslige ting, og ha henne med meg mens jeg gjør dette, men det blir mye sutring.

Har også vært ute med henne, men siden hun ikke kan gå enda, og nekter å krabbe i snøen, blir det ikke mye hun får bevgd seg. Så det blir jo mer for min del og ikke hennes.. Har nettopp kjøpt bæremeis, og gleder meg til å prøve denne! mannen hadde henne noen timer i dag mens jeg gikk tur, og jeg nøt vært sekund av det. Så da håper jeg hun er like glad i tur som meg og hunden! (kanskje ikke kjøre på med 2 timer første turen..?)

Nei dere,egentlig bør jeg ikke klage i det hele tatt, for hun er den søteste i verden (når hun har min fulle oppmerksomhet), og vi er verdens heldigste fosterforeldre! Måtte bare lufte litt "innestengthet"

Dette blir en nervepirrende jul, siden saken ikke skal i retten før januar, men sånn det ser ut er dette en fremtidig adopsjonssak. Tvi tvi!

[ViljaH]

Kanskje du er litt i "nytt fosterbarn"-modus, og gir veldig mye for at hun skal få en god start. Så det er på tide å roe ned og finne hverdagen. Hvor hun får mye trygghet og kjærlighet, en ikke konstant. Hun vil merke det om du har skuldrene høyt. Hun vil også merke det om du puster ut, slapper av, og finner roen. Kanskje hun vil sutre mindre. Hun merker at du og hun er sammen, alt er trygt og godt og slik skal det fortsette.

Ellers - ja det er både slitsomt og ensomt å være hjemme med en småttis!! Velkommen til vår verden

[iingvild]

1-åringer synes det er super stas å bli dratt rundt på akebrett. Det gjør i alle fall min. (Bare ikke for lenge av gangen hvis det er kaldt.)