Menn/forhold/dating er slit

[AnonymBruker]

En kjapp utblåsning fra en som sitter med skrivesperre.

Forhold er slit. Dating er slit. Å forstå menn er slit. Og lønner det seg i lengden? hvorfor gidder jeg? hva får jeg ut av det?

Først handler det om å møte noen, bli kjent,flørte,hele den fasen. Ja,den er morsom,det er morsomt å flørte. Men så kommer usikkerheten. Hvor fører dette hen? passer vi egentlig sammen? kommer jeg til å ende opp med å såre han? kommer han til å ende opp med å såre meg? Vil han egentlig ut med meg? hva mente han med den sms? når er neste date? hvem skal avtale neste date?

Så er det datingsfasen. Når er vi sammen? hvor er vi nå? hva betyr dette? hvor fører det hen til? har vi en fremtid sammen? syns han at jeg er bra nok? er jeg pen nok? er jeg smart nok? er jeg intelligent nok? er jeg spennende nok? er jeg bedre enn de andre jentene? hva skiller meg ut fra andre jenter som prøver seg? passer vi sammen? når skal vi ta det neste steget?

så er det forholdsfasen.

Er vi kjærester nå? hva vil det si? er det offentlig? skal alle vite det? skal det stå på facebook? hva er ok i et forhold og hva er på gensen? hvorfor krangler vi? hva ønsker vi fra hverandre og kan vi utfylle hverandres behov? er sexen bra nok?

kommer han til å forlate meg? hvem er det han snakker med sent på kvelden? er han ærlig med meg?

Greit å få det ut,nå får jeg kanskje konsentrert meg om skole.

Anonym poster: 598538ba4dd3cd6da44145d19cb53b04

[Steinar40]

Ja, det er faktisk en interessant problemstilling.

Er det verdt det?

Jeg har tenkt mye på det, og det er ihvertfall ingen tvil om at hovedpoenget med et parforhold; altså det å få barn; det er den klart viktigste og mest motiverende faktoren.

Lettere å svelge noen kameler på tvers da.

Men hvis barn ikke er aktuelt (lenger); hva er da vitsen egentlig?

[MsMax]

Sier meg enig,forhold er slit. Føler nå at det ikke er verdt det.

Og om det er riktig så skal det vel ikke være så vanskelig?

[Steinar40]

Det jeg har kommet fram til er at uten barn så er et parforhold egentlig helt meningsløst.

Men mange kan selvfølgelig føle for å leve i et parforhold allikevel. Det dreier seg altså bare om hva man selv føler for.

[Steinar40]

Sier meg enig,forhold er slit. Føler nå at det ikke er verdt det.

Og om det er riktig så skal det vel ikke være så vanskelig?

Problemet er at du ikke bare føler en ting. Med andre ord motstridende følelser.

Endret 20. november 2012 av Steinar40

[Alvina]

En kjapp utblåsning fra en som sitter med skrivesperre.

Forhold er slit. Dating er slit. Å forstå menn er slit. Og lønner det seg i lengden? hvorfor gidder jeg? hva får jeg ut av det?

Først handler det om å møte noen, bli kjent,flørte,hele den fasen. Ja,den er morsom,det er morsomt å flørte. Men så kommer usikkerheten. Hvor fører dette hen? passer vi egentlig sammen? kommer jeg til å ende opp med å såre han? kommer han til å ende opp med å såre meg? Vil han egentlig ut med meg? hva mente han med den sms? når er neste date? hvem skal avtale neste date?

Så er det datingsfasen. Når er vi sammen? hvor er vi nå? hva betyr dette? hvor fører det hen til? har vi en fremtid sammen? syns han at jeg er bra nok? er jeg pen nok? er jeg smart nok? er jeg intelligent nok? er jeg spennende nok? er jeg bedre enn de andre jentene? hva skiller meg ut fra andre jenter som prøver seg? passer vi sammen? når skal vi ta det neste steget?

så er det forholdsfasen.

Er vi kjærester nå? hva vil det si? er det offentlig? skal alle vite det? skal det stå på facebook? hva er ok i et forhold og hva er på gensen? hvorfor krangler vi? hva ønsker vi fra hverandre og kan vi utfylle hverandres behov? er sexen bra nok?

kommer han til å forlate meg? hvem er det han snakker med sent på kvelden? er han ærlig med meg?

Greit å få det ut,nå får jeg kanskje konsentrert meg om skole.

Anonym poster: 598538ba4dd3cd6da44145d19cb53b04

Kjenner meg igjen bortsett fra dette med facebook siden jeg ikke oppgir sivilstatus der.

Det høres ut som du er forelsket... tror de fleste går gjennom nøyaktig det samme, men tror vi damer har lettere for å gruble og bekymre oss for alle eventualiteter uten at jeg kan si noe sikkert siden jeg ikke har vært mann.

[Steinar40]

Kjenner meg igjen bortsett fra dette med facebook siden jeg ikke oppgir sivilstatus der.

Det høres ut som du er forelsket... tror de fleste går gjennom nøyaktig det samme, men tror vi damer har lettere for å gruble og bekymre oss for alle eventualiteter uten at jeg kan si noe sikkert siden jeg ikke har vært mann.

Nei, og du har ihvertfall ikke vært meg hehe

[AnonymBruker]

Det jeg har kommet fram til er at uten barn så er et parforhold egentlig helt meningsløst.

Men mange kan selvfølgelig føle for å leve i et parforhold allikevel. Det dreier seg altså bare om hva man selv føler for.

Tror mange føler det samme selv om de har baby og det å stifte familie på agendaen.

Et forhold er kanskje noe vi alle ønsker, men å gå gjennom den første fasen som kan vare i opptil par år - er vanskelig.

Tror ts er født i et vanntegn?

Anonym poster: 4aa9edf7ad609f9797997cc7a97fef0f

[Neket]

Kloster høres egentlig ut som en jævla god ide, spør du meg....Spesielt siden jeg ikke har noe ønske om å formere meg.

Eneste minuset er at Gud og jeg ikke har noe særlig forhold, og det er så kjipt å dele med en dullion andre, så jeg klarer liksom ikke helt å få et forhold til ham.

[Steinar40]

Tror mange føler det samme selv om de har baby og det å stifte familie på agendaen.

Et forhold er kanskje noe vi alle ønsker, men å gå gjennom den første fasen som kan vare i opptil par år - er vanskelig.

Tror ts er født i et vanntegn?

Anonym poster: 4aa9edf7ad609f9797997cc7a97fef0f

Det føler de sikkert.

Men forskjellen er altså at uten barn med i bildet så forsvinner hovedpoenget.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen bortsett fra dette med facebook siden jeg ikke oppgir sivilstatus der.

Det høres ut som du er forelsket... tror de fleste går gjennom nøyaktig det samme, men tror vi damer har lettere for å gruble og bekymre oss for alle eventualiteter uten at jeg kan si noe sikkert siden jeg ikke har vært mann.

jeg er nok det ja,selv om vi har gode perioder så roter det så fryktelig med hode mitt .

Tror mange føler det samme selv om de har baby og det å stifte familie på agendaen.

Et forhold er kanskje noe vi alle ønsker, men å gå gjennom den første fasen som kan vare i opptil par år - er vanskelig.

Tror ts er født i et vanntegn?

Anonym poster: 4aa9edf7ad609f9797997cc7a97fef0f

Ja,så kommer ekteskap med barn da.

Hva syns han han om kroppen min etter fødsel? har han midlivskrise? har jeg midslivrskrise? savner han det gamle livet? savner han veltrente 20 åringer?

etter å ha lest på kg så har man vistnok ikke tid til å dusje heller, så jeg ser ikke for meg at forhold er bedre pga barn.

nei,ikke vanntegn, hvorfor tror du det?

Anonym poster: 598538ba4dd3cd6da44145d19cb53b04

[Gjest mannen]

Forhold er noe slit.Det er sååå mye deiligere å leve alene.Det konstante presset om å være god nok,tilfredsstille en annens behov til enhver tid og hele tiden tenke over om du gjør nok for den andre halvdelen,det gjør det jeg så til de grader ikke synes det er verdt det.Jeg vil være fri,jeg vil velge selv hva jeg vil gjøre og til hvilke tider jeg vil gjøre det,og jeg vil velge selv om jeg skal ta oppvasken før klokka 9 eller vente til dagen etter.Eneste jeg ser på som kan få meg til å overveie og inngå i et forhold er dette med å få barn.Også er det jo spennende sånn i starten når man er forelsket osv,men etterhvert merker du hvilket h..vettes kjør og stress det kan innebære.Noen trives jo sikkert å være forplikta også,men den biten fikser ikke jeg.Derfor velger jeg å leve alene og koser meg med det.

[Gjest Snuppi]

Kloster høres egentlig ut som en jævla god ide, spør du meg....Spesielt siden jeg ikke har noe ønske om å formere meg.

Eneste minuset er at Gud og jeg ikke har noe særlig forhold, og det er så kjipt å dele med en dullion andre, så jeg klarer liksom ikke helt å få et forhold til ham.

Gi meg en beskjed om du finner dette klosteret

[-Ishtar-]

Jeg husker at jeg kavde en del med forhold i begynnelsen når jeg begynte å date. Gad! En flom med dårlige minner kom plutselig

Men ts, min erfaring har vært at de guttene/mennene jeg havnet i langvarige forhold/samboer forhold med, der skjedde ikke ting slik som på film eller i følge datingbøker osv. Det jeg husker var at de var interessert i meg uansett om jeg gjorde noen bloopers eller faux-pas i begynnelsen, midten og slutten av foholdet.

Jeg tror at med den som virkelig er interessert i deg så vil dere finne hverandre uansett. Senk skuldrene og slapp av, han/hun kommer når h*n kommer.

Hell, jeg vet om totalt nevrotiske kvinnfolk som har kjærester som forguder dem. Gjør det som føles rett der og da

[Neket]

Blææææh, jeg har funnet min, og det er gjengjeldt, men pga landegrenser er alt så jævla komplisert!

Hvor er stopp-knappen??

[AnonymBruker]

Blææææh, jeg har funnet min, og det er gjengjeldt, men pga landegrenser er alt så jævla komplisert!

Hvor er stopp-knappen??

hjerneoperasjon er den eneste løsningen!

Jeg kjenner ikke deg,men du er sikkert en fornuft og smart dame. Hvorfor havner vi i sånne situasjoner da? hvorfor holder det ikke å vite at det ikke funker før man gir opp? hva prøver hjernen våres å si i disse umulige situasjoner? og hvorfor har ingen forsket på hvordan stoppe dette?? usj

Anonym poster: 598538ba4dd3cd6da44145d19cb53b04

[Steinar40]

hjerneoperasjon er den eneste løsningen!

Jeg kjenner ikke deg,men du er sikkert en fornuft og smart dame. Hvorfor havner vi i sånne situasjoner da? hvorfor holder det ikke å vite at det ikke funker før man gir opp? hva prøver hjernen våres å si i disse umulige situasjoner? og hvorfor har ingen forsket på hvordan stoppe dette?? usj

Anonym poster: 598538ba4dd3cd6da44145d19cb53b04

Det dreier seg egentlig om å holde i sammen i tykt og tynt, ikke sant.

Noe som virker imot sin hensikt når man valgte helt feil i utgangspunktet.

Derfor er det altså lurt å heller velge riktig hehe

[AnonymBruker]

Det skulle vært en angrepille for forelskelse! Mannen stikker av, gidder ikke svare, gir deg silent treatment, og du sitter igjen med knust hjerte og skjønner ingenting. Prøver å ta kontakt, for å i det minste få et svar!! Hva skjedde? Hvorfor? Kan du bare fortelle meg at du ikke liker meg så jeg kan gå videre?

Så tar man denne pillen, går og legger seg, våkner dagen etterpå så skjønner man at:

Han er en egoistisk drittsekk uten samvittighet som ikke er verdt min oppmerksomhet. Moving on!

..men en sånn pille finnes ikke

Anonym poster: bc5cfdcb76516ee182a832e5e5f016a4