Hva ville du gjort?

[MsMax]

Er i et forhold som har vært veldig ustabilt i flere år. Blitt sammen igjen for 3 gang nå i sommer. Har blitt slutt før pga jeg mister interessen etter en stund og føler vi bare har vært mer venner.

Uansett, det er nå 3 gangen, men nå har vi mista gnisten igjen. Vi får ikke hverandre til å le,vi snakker ikke noe særlig,jeg har mistet sexlysten. Vi bare eksisterer virker det som.

har snakket med han om dette og har sagt at jeg vil jo at det skal funke så vi prøver å fikse det. Jeg vil ikke gå fra han igjen,mye pga jeg har såra han så mye de andre gangene,og litt fordi alle rundt oss hadde hata meg om jeg hadde såra han igjen.

Har ikke skjedd noe siden praten,og går og tenker på hvor lang tid jeg skal gi det før jeg tar praten igjen?

Når kan jeg si at nok er nok? Jeg elsker han virkelig,og VIL at det skal fungere,men blir ikke hos han om jeg er ulykkelig. Vil ikke gifte meg med vennen min om dere skjønner?

[MsMax]

Ingen?

[Gjest Memories]

Når dere vært sammen tre ganger og enda engang mistet gnisten kan jeg ikke tro at det er så veldig mye håp på at det skal gå bedre i neste omgang. Enten så prøver dere ikke hardt nok for å få det til å fungere, eller så passer dere rett og slett ikke sammen. Dersom dere har det såpass ustabilt tror jeg det beste for dere begge ville vært å gå videre alene, og heller prøvd å finne noen andre som dere matcher bedre mer og dermed får et mer stabilt forhold.

[Gjest O___o]

gå?

[Hanna!]

Er i et forhold som har vært veldig ustabilt i flere år. Blitt sammen igjen for 3 gang nå i sommer. Har blitt slutt før pga jeg mister interessen etter en stund og føler vi bare har vært mer venner.

Uansett, det er nå 3 gangen, men nå har vi mista gnisten igjen. Vi får ikke hverandre til å le,vi snakker ikke noe særlig,jeg har mistet sexlysten. Vi bare eksisterer virker det som.

har snakket med han om dette og har sagt at jeg vil jo at det skal funke så vi prøver å fikse det. Jeg vil ikke gå fra han igjen,mye pga jeg har såra han så mye de andre gangene,og litt fordi alle rundt oss hadde hata meg om jeg hadde såra han igjen.

Har ikke skjedd noe siden praten,og går og tenker på hvor lang tid jeg skal gi det før jeg tar praten igjen?

Når kan jeg si at nok er nok? Jeg elsker han virkelig,og VIL at det skal fungere,men blir ikke hos han om jeg er ulykkelig. Vil ikke gifte meg med vennen min om dere skjønner?

Ser du noe mønster i når ting dabber av? Eller om du blir lei i spesielle perioder? Jeg hadde en halv-venninne som slo opp med kjæresten når hun hadde mensen tre ganger for eksempel.

Hvor lenge har ting gått dårlig? Hvorfor tror du sexlivet er dårlig? Er mangelen på sex det eneste problemet?

Har du bare vennskaplige følelser må du tenke gjennom hva du vil. Du kan ikke ha ham så nært uten å være kjærester. Men tenk deg godt om denne gangen. Ikke noe er verre en fram og tilbake på denne måten. Å ikke ville gå fra ham fordi du allerede har såra ham synes jeg ikke burde bety så mye. Hvis du ikke vil være med ham, kan ikke dårlig samvittighet holde deg tilbake. Det kommer det ikke noe godt ut av. Derimot å gå fra ham uten å tenke grundig over hva du gjør og prøve alt annet før du går fra ham er viktig. Hvorfor tror du dere har slått opp og blitt sammen så mange ganger?

Jeg tenker at du egentlig ikke er så interessert i ham, men du heller vil ha ham enn ingen, mens du kanskje hele tiden ubevisst eller bevisst ser etter noen du tiltrekkes av.

[MsMax]

Når dere vært sammen tre ganger og enda engang mistet gnisten kan jeg ikke tro at det er så veldig mye håp på at det skal gå bedre i neste omgang. Enten så prøver dere ikke hardt nok for å få det til å fungere, eller så passer dere rett og slett ikke sammen. Dersom dere har det såpass ustabilt tror jeg det beste for dere begge ville vært å gå videre alene, og heller prøvd å finne noen andre som dere matcher bedre mer og dermed får et mer stabilt forhold.

Har tenkt selv at det må være bedre å gå fra hverandre,men hvorfor finner vi alltid sammen igjen? vi har begge hatt andre forhold mellom gang 1 og 2 vi prøvde. Likevel fant vi sammen. Vi har også et barn sammen.

Vanskelig dette føler jeg. Vil ikke såre han og har så sykt dårlig samvittighet for at jeg føler det ikke funker igjen. vet ikke om eg klarer å åpne kjeften å si at dette går ikke.

Hva slags tips har dere for å få liv i forholdet igjen?

[MsMax]

Jeg tenker at du egentlig ikke er så interessert i ham, men du heller vil ha ham enn ingen, mens du kanskje hele tiden ubevisst eller bevisst ser etter noen du tiltrekkes av.

Dette stemmer ikke. OM jeg bare ville være med noen hadde jeg hatt andre valg

[MsMax]

gå?

Skjønte ikke den helt? Gå fra ham mener du?

[Hanna!]

Har tenkt selv at det må være bedre å gå fra hverandre,men hvorfor finner vi alltid sammen igjen? vi har begge hatt andre forhold mellom gang 1 og 2 vi prøvde. Likevel fant vi sammen. Vi har også et barn sammen.

Vanskelig dette føler jeg. Vil ikke såre han og har så sykt dårlig samvittighet for at jeg føler det ikke funker igjen. vet ikke om eg klarer å åpne kjeften å si at dette går ikke.

Hva slags tips har dere for å få liv i forholdet igjen?

Hvis jeg var deg ville jeg forblitt sammen med ham. Om dere har et barn er dette som regel veldig uhelidg for barnet at dere blir sammen, for så å slå opp og så bli sammen igjen. Hvis dere er venner, så ville jeg absolutt blitt. Om dere ikke hadde barn er det en helt annen sak. Barnet er også en person og jeg mener barnet må komme først her (med mindre du virkelig lider).

Vansklig å komme med tips uten å få vite om noen problemer. At det ikke er gnist ser jeg vel ikke på som et "problem", ikke idielt, men sånn blir det jo fort etterhvert. Men du sier du ikke ubevisst eller bevisst ser etter noe annet. Hva er da problemet? Hvis du ikke ser etter mer sex, mer nærhet, større forståelse osv så ligger vel ikke problemet ditt hos mannen din?

[MsMax]

Hvis jeg var deg ville jeg forblitt sammen med ham. Om dere har et barn er dette som regel veldig uhelidg for barnet at dere blir sammen, for så å slå opp og så bli sammen igjen. Hvis dere er venner, så ville jeg absolutt blitt. Om dere ikke hadde barn er det en helt annen sak. Barnet er også en person og jeg mener barnet må komme først her (med mindre du virkelig lider).

Vansklig å komme med tips uten å få vite om noen problemer. At det ikke er gnist ser jeg vel ikke på som et "problem", ikke idielt, men sånn blir det jo fort etterhvert. Men du sier du ikke ubevisst eller bevisst ser etter noe annet. Hva er da problemet? Hvis du ikke ser etter mer sex, mer nærhet, større forståelse osv så ligger vel ikke problemet ditt hos mannen din?

Jeg er imot å bli i ett forhold kun pga barnet, barnet skal ikke vokse opp å tro at det er normalt at foreldrene ikke verken kysser hverandre eller gir hverandre mer oppmerksomhet enn en tilfeldig besøkende.

Hadde ikke vært noe problem egentlig, men jeg blir irritert i ett slikt forhold og er jo langt fra lykkelig. VIL virkelig fike dette men aner ikke hvordan. problemene er sex(snakka om det,ingenting skjer), mista gnisten men vet ikke hvordan vi skal få den tilbake. Og vi er ikke kjærester,aner ikke hvordan jeg skal forklare det,men ja.. Føles feil slik det er nå,og det er kjempesynd.

En ting er sikkert,blir det slutt igjen så er det for godt,utsetter ikke barnet for mer frem og tilbake.

[Hanna!]

Jeg er imot å bli i ett forhold kun pga barnet, barnet skal ikke vokse opp å tro at det er normalt at foreldrene ikke verken kysser hverandre eller gir hverandre mer oppmerksomhet enn en tilfeldig besøkende.

Hadde ikke vært noe problem egentlig, men jeg blir irritert i ett slikt forhold og er jo langt fra lykkelig. VIL virkelig fike dette men aner ikke hvordan. problemene er sex(snakka om det,ingenting skjer), mista gnisten men vet ikke hvordan vi skal få den tilbake. Og vi er ikke kjærester,aner ikke hvordan jeg skal forklare det,men ja.. Føles feil slik det er nå,og det er kjempesynd.

En ting er sikkert,blir det slutt igjen så er det for godt,utsetter ikke barnet for mer frem og tilbake.

Ok, hvorfor er du så mot at foreldre bare er venner? Det er et stort problem for barn med skilsmisser. De fleste barneselvmord blir begått på grunn av det blandt annet. Vanligvis synes det ikke på barnet, så det er ingen indikator. Du synes sikkert det er viktig med ditt barns psykiske helse, men at egen lykke kanskje er viktigere, det har jeg forstålse for. Beklager for at jeg er brysk, men synes bare det var en viktig ting å ta opp. De fleste foreldre som skiller seg har ikke oversikt over uheldige følger for barna (muligens fordi det ikke er mye om det i aviser). Forresten veldig enig at det ikke burde bli mer fram og tilbake

Men så sier du dere er venner? Eller ikke? Det forsto jeg ikke? For du skriver at dere gir hverandre like mye oppmersomhet som tilfeldige besøkende?

Men høres jo "greit" ut at sex og det romantiske er problemet. Det tror jeg det er stor mulighet for å rette opp i! Jeg ville gått til samlivsterapaut. Og så ville jeg ha satt opp "alenetid" en gang i uka. Gå på kino, på restaurant, ta en tur i solnedgangen, hør på musikk, snakk om ting osv. Også vill jeg begynt å gi hverandre klemmer, hold hender osv. Den fysiske nærheten gir utslag over tid og vil gi dere et mye tettere bånd. Men ta dere tid, dette kan ta tid. Usikker på hvor lenge dere har prøvd? Tror det har mye å si, selv om det selvsagt kommer ann på hva dere har prøvd i den perioden. Hvis det ikke går, uansett, så har jeg også troen på at man ikke må være så streng på monegamien. Hva sier mannen din om alt dette? Er sexmangelen en frustrasjon hos ham også?

[MsMax]

Ok, hvorfor er du så mot at foreldre bare er venner? Det er et stort problem for barn med skilsmisser. De fleste barneselvmord blir begått på grunn av det blandt annet. Vanligvis synes det ikke på barnet, så det er ingen indikator. Du synes sikkert det er viktig med ditt barns psykiske helse, men at egen lykke kanskje er viktigere, det har jeg forstålse for. Beklager for at jeg er brysk, men synes bare det var en viktig ting å ta opp. De fleste foreldre som skiller seg har ikke oversikt over uheldige følger for barna (muligens fordi det ikke er mye om det i aviser). Forresten veldig enig at det ikke burde bli mer fram og tilbake

Men så sier du dere er venner? Eller ikke? Det forsto jeg ikke? For du skriver at dere gir hverandre like mye oppmersomhet som tilfeldige besøkende?

Men høres jo "greit" ut at sex og det romantiske er problemet. Det tror jeg det er stor mulighet for å rette opp i! Jeg ville gått til samlivsterapaut. Og så ville jeg ha satt opp "alenetid" en gang i uka. Gå på kino, på restaurant, ta en tur i solnedgangen, hør på musikk, snakk om ting osv. Også vill jeg begynt å gi hverandre klemmer, hold hender osv. Den fysiske nærheten gir utslag over tid og vil gi dere et mye tettere bånd. Men ta dere tid, dette kan ta tid. Usikker på hvor lenge dere har prøvd? Tror det har mye å si, selv om det selvsagt kommer ann på hva dere har prøvd i den perioden. Hvis det ikke går, uansett, så har jeg også troen på at man ikke må være så streng på monegamien. Hva sier mannen din om alt dette? Er sexmangelen en frustrasjon hos ham også?

Er absolutt ikke imot at foreldre skal være venner, men å være i et forhold hvor man ikke føler man blir elska og ikke klarer å gi den andre parten det han fortjener synes jeg blir feil

Vi er venner i den forstand at vi klarer å snakke sammen osv(det er vi også selv om d har vært slutt) altlid hatt god kontakt,men egentlig bedre venner når vi ikke er sammen enn slik det er nå.

Ang at jeg setter min lykkelighet foran mitt barns lykklighet. (syns det blir feil å si det men javel). Jeg lider av depresjoner,så om jeg ikke er lykkelig så er jeg virkelig ikke det. Blir innesluttet og irritert. Gråter for alt og vil ikke tilbringe tid med hverken barn eller venner,derfor vil jeg ikke være i ett slikt forhold. Er ikke bra for meg og ikke bra for barnet.

Har diskutert parterapi,mem gubben er imot alt slikt,jeg går selv til psykolog og har fått tilbud om at jeg bare kan ta med gubben om jeg vil,men han liker ikke slikt,nekter å åpne seg og tror at man bare blir pressa full av piller. Ang sex,så er det vel jeg som har et problem,jeg føler han er kjedelig i senga,veldig ordinær,litt enkelt forspill,misjonær i 10 min,ferdig. Jeg ahr prøvd ved flere tilfelelr å komme med kommentarer om hva han kan gjøre med meg osv,men han vil ikke prøve engang,så da blir jeg lei og mister lysta. Ikkelysta på sex direkte,men lysta på han pga det blir kjedelig. Men kan fint klare meg uten sex om det andre ordner seg!

[Hanna!]

Ja, synes misbruk, sykdom (psykisk sykdom som du også lider av) eller annen lidelse er grunn til å gå fra noen selv om du har barn. Oppfattet det bare som det var mangelen på sex som var problemet, som jo ikke er like alvorlig. Beklager. Om du blir deprimert av å være med din mann, så tror jeg det er bedre for alle om du går fra ham. Beklager, jeg missforsto situasjonen.

Virker jo som om kommunikasjonen er det største problemet mellom dere som samboere. At han ikke gidder å jobbe for et bedre forhold, eller snakke om ting. Veldig bakvendt at han ikke vil være med i terapi heller... Huff, kinkig situasjon. Hva med alenetid? Har dere prøvd det?

[Hanna!]

Er absolutt ikke imot at foreldre skal være venner, men å være i et forhold hvor man ikke føler man blir elska og ikke klarer å gi den andre parten det han fortjener synes jeg blir feil

Vi er venner i den forstand at vi klarer å snakke sammen osv(det er vi også selv om d har vært slutt) altlid hatt god kontakt,men egentlig bedre venner når vi ikke er sammen enn slik det er nå.

Trodde forresten ikke at du var imot at foreldre skulle være venner

Men det virka som det var viktigere for det at dere var kjærester enn venner.

Generelt tror jeg vennskap er det essensielle når det gjelder å bygge en familie sammen. Men nå viser det seg jo at mannen din ikke akkurat kan være så god venn heller, om han verken vil prøve nye ting i senga eller gå i terapi.

[MsMax]

Skjønner at jeg kan missforstås,meste av viktig info kom jo ikke før lenger uti

Alenetid er ikke noe problem,vi prøver å finne på ting alene minst en gang i uka,enten etter ungen har lagt seg eller tilbringer helga hos bestemora.

Vet at ca 80% trekker mot at jeg burde bare gi opp, men er de 20% da. Klarer liksom ikke å gi slipp så derfor jeg skriver her for å finne ut om det er flere ting vi kan prøve før vi MÅ gi opp

Er noe i det at kjærlighet ikke alltid er nok gitt.

[Gjest anonym]

Er absolutt ikke imot at foreldre skal være venner, men å være i et forhold hvor man ikke føler man blir elska og ikke klarer å gi den andre parten det han fortjener synes jeg blir feil

Vi er venner i den forstand at vi klarer å snakke sammen osv(det er vi også selv om d har vært slutt) altlid hatt god kontakt,men egentlig bedre venner når vi ikke er sammen enn slik det er nå.

Ang at jeg setter min lykkelighet foran mitt barns lykklighet. (syns det blir feil å si det men javel). Jeg lider av depresjoner,så om jeg ikke er lykkelig så er jeg virkelig ikke det. Blir innesluttet og irritert. Gråter for alt og vil ikke tilbringe tid med hverken barn eller venner,derfor vil jeg ikke være i ett slikt forhold. Er ikke bra for meg og ikke bra for barnet.

Har diskutert parterapi,mem gubben er imot alt slikt,jeg går selv til psykolog og har fått tilbud om at jeg bare kan ta med gubben om jeg vil,men han liker ikke slikt,nekter å åpne seg og tror at man bare blir pressa full av piller. Ang sex,så er det vel jeg som har et problem,jeg føler han er kjedelig i senga,veldig ordinær,litt enkelt forspill,misjonær i 10 min,ferdig. Jeg ahr prøvd ved flere tilfelelr å komme med kommentarer om hva han kan gjøre med meg osv,men han vil ikke prøve engang,så da blir jeg lei og mister lysta. Ikkelysta på sex direkte,men lysta på han pga det blir kjedelig. Men kan fint klare meg uten sex om det andre ordner seg!

Du sier du lider av depresjoner, da har det jo med deg selv å gjøre , ikke han! Ofte er forhold dårlige fordi partnere jobber ikke med seg selv, men vil at partneren skal forandre seg. Når du lider av depresjoner, vil du sikkert gjøre det med anre og , tenker jeg. Det er mulig endel av din lissituasjon, men og kanskje en del av deg, en side i deg su må jobbe med.

Det du nevner med sex, han burde jo møte deg, ikke bare kjøre på sitt. Samtidig er det ikke bra hvis du kommenterer at han er kjedelig f.eks. Begynn å gjør ting for deg selv fremover som du liker å gjøre uavhengig av han. Man er sin egen lykkes smed.

Selv merker jeg at for å ha det bra i et forhold, handler det mye om at JEG må være fornøyd med meg selv og det jeg bruker livet mitt på. Hvis ikke, vil ingen partner gjøre meg bra. Bare en liten tanke.

[MsMax]

Trodde forresten ikke at du var imot at foreldre skulle være venner

Men det virka som det var viktigere for det at dere var kjærester enn venner.

Generelt tror jeg vennskap er det essensielle når det gjelder å bygge en familie sammen. Men nå viser det seg jo at mannen din ikke akkurat kan være så god venn heller, om han verken vil prøve nye ting i senga eller gå i terapi.

Håper da ikek alle vennene mine vil prøve nye ting i senga meg meg! :O Haha;)

[MsMax]

Du sier du lider av depresjoner, da har det jo med deg selv å gjøre , ikke han! Ofte er forhold dårlige fordi partnere jobber ikke med seg selv, men vil at partneren skal forandre seg. Når du lider av depresjoner, vil du sikkert gjøre det med anre og , tenker jeg. Det er mulig endel av din lissituasjon, men og kanskje en del av deg, en side i deg su må jobbe med.

Det du nevner med sex, han burde jo møte deg, ikke bare kjøre på sitt. Samtidig er det ikke bra hvis du kommenterer at han er kjedelig f.eks. Begynn å gjør ting for deg selv fremover som du liker å gjøre uavhengig av han. Man er sin egen lykkes smed.

Selv merker jeg at for å ha det bra i et forhold, handler det mye om at JEG må være fornøyd med meg selv og det jeg bruker livet mitt på. Hvis ikke, vil ingen partner gjøre meg bra. Bare en liten tanke.

jeg får depresjoner om ting ikke er som det skal være. eller,har alltid sykdommen,men blir verre da om du skjønner?

Men ja,det er mitt problem og det vet jeg veldig godt,har jobbet med dette i mange år og har blitt bedre men kommer alltid til å ha denne lidelsen,og ja det er opp til meg at jeg skal ha det bra,derfor velger eg å gjøre det som gjør meg lykkelig

Aldri sagt til han at han er kjedelig i senga,har sagt at jeg liker div andre ting og kommer med litt forslag til hva vi kan gjøre. vet at ingen mannfolk liker å høre at de er dårlige eller kjedelige så

[Hanna!]

Håper da ikek alle vennene mine vil prøve nye ting i senga meg meg! :O Haha;)

Haha

Huff da, gikk litt fort. Jeg mener at det ikke virker som han prøver å være grei

[MsMax]

Haha

Huff da, gikk litt fort. Jeg mener at det ikke virker som han prøver å være grei

Skjønte hva du mente men måtte jo kommentere det ;D

Anyways... Tok opp problemene i forholdet på nytt for bare noen dager siden,Var greit første dagen så var det akkurat som han hadde glemt det,og jeg vil ikke gå å mase heller da.

Når kan jeg ta det opp igjen? Og evt hvor lang tid kan jeg se det ann før jeg kan si at det er nok? Hva er en akseptabel tidsgrense liksom

Ser jo at det beste for oss er å gå fra hverandre,men er vanskelig likevel,og vil ikke forhaste meg ved å si at nå er det nok en uke etter vi snakka på en måte.