Litt for viktig med voksentid nå til dags?

[AnonymBruker]

Ser stadig vekk venner og bekjente som får barn benytter enhver anlednng til egenpleie, vinkvelder, byturen, romantiske turer , trening+++*

Er det virkelig då viktig å få gått på en date 10 dager etter en fødsel? Er ikke babyen det viktigste da? Må man på byn og drikke seg full etter to uker, og trenger far og mor en avslappende ferietur alene en uke uten babyen når den bare er 11-12 måneder gammel?

Og dette gjelder ikke unge mødre/fedre, men par i slutten av 20 og 30 årene...

Anonym poster: e036d45200137b35895a7a9940d1a917

[AnonymBruker]

Er en date det samme som at babyen er viktigst? Må en bytur innebære fyll? Folk trenger forskjellige ting, og om en liten ferietur uten baby gjør at foreldrene holder sammen så synes jeg ikke det er noe galt i det.

- Vinkveld

- Trening

- Egenpleie

Er dette noe som man ikke kan gjøre når man har en baby? Og hvorfor er det feil?

Jeg synes du dømmer noe voldsomt, og på et veldig generelt grunnlag. Hva vet du om grunnene til at folk tar slike valg innimellom?

Anonym poster: ae5ddd5d0d06dfaf73e7721ad5398a2c

[AnonymBruker]

Er en date det samme som at babyen ikke er viktigst skulle det stå.

Anonym poster: ae5ddd5d0d06dfaf73e7721ad5398a2c

[AnonymBruker]

Men verker man sånn etter egentid etter 10 dager som tre?

Hva med babyen?

Og kan det ikke være traumatisk for barnet at både mor

og far plutselig er vekke, veldig lenge? Babyer har jo ikke

begrep om tid, så en uke uten foreldrene er jo sikkert

ganske tøft psykisk for de små

Anonym poster: e036d45200137b35895a7a9940d1a917

[AnonymBruker]

Men verker man sånn etter egentid etter 10 dager som tre?

Hva med babyen?

Og kan det ikke være traumatisk for barnet at både mor

og far plutselig er vekke, veldig lenge? Babyer har jo ikke

begrep om tid, så en uke uten foreldrene er jo sikkert

ganske tøft psykisk for de små

Anonym poster: e036d45200137b35895a7a9940d1a917

Nå gjetter du bare. Er det et konkret eksempel som har vært på date etter 10 dager? Eller det sånn at mange du kjenner gjør det? Kan ikke skjønne at det er et generelt problem.

Anonym poster: ae5ddd5d0d06dfaf73e7721ad5398a2c

[AnonymBruker]

Det er faktisk veldig viktig med såkalt voksentid. Det å få en mulighet til å pleie forholdet til partneren, være en kjæreste og ikke bare en mor, er utrolig viktig. Det er til barnets beste at mor og far tar vare på parforholdet også.

Jeg har da aldri hørt om noen som reker på byn 10 dager etter fødsel. Og jeg synes virkelig ikke at 11-12 måneder er "bare" om det er snakk om tidsperiode helt uten kjærestetid.

Anonym poster: cbba6155472af6d194422828962c4fa2

[AnonymBruker]

Det er faktisk ganske vanlig med en god dose barseltårer ca. 4. dagen etter fødsel for nybakte mødre. For mange kan dette være starten på en fødselsdepresjon. Husk at 1/10 mødre får dette. Da er det veldig viktig å få alenetid med partneren.

Anonym poster: caad9d0bfee0e7f2d7ea435879675e0c

[Bachata]

Jeg har ingen oppfatning av at det er mange som drar på byen ti dager etter babyen er født, eller trenger å sette vekk babyen etter å ha hatt den i to uker, og det er faktisk sterke anbefalinger imot å begynne å trene før det har gått 6 uker, og da er jo faktisk babyen også 6 uker.

Selv føder jeg om alt fra en dag til fire uker, og jeg gleder meg som en unge til jeg har mulighet til å begynne å trene igjen. Ikke fordi jeg tror jeg kommer til å ha noe behov for egentid borte fra babyen, det er godt mulig jeg prioriterer mor-barn-trening der jeg kan ha ham med, men jeg har ikke kunnet trene i svangerskapet, og savner det noe sinnsykt.

Og barnefaren kan hende skal ut en tur like etter babyen er født, ikke fordi han trenger alenetid, men fordi det skjer ting rundt oss til tross for at vi får baby, og så lenge det er snakk om en kveld bare, så ser ikke jeg hvorfor han skal si nei til en middag ute med venner bare fordi vi har en nyfødt hjemme.

ETTERHVERT, når babyen er litt større, og så fort vi føler oss komfortable med å sette ham bort litt til andre, så vil vi prioritere å sette ham bort noen skarve timer ja, for å kunne gå ut og spise en middag, ta vare på forholdet og oss som par, også uten ham. Det vil jo likevel være snakk om en bitteliten brøkdel av hverdagen, og en baby på 4-5 mnd klarer noen timer hos andre en foreldrene tror jeg.

og mange tenker mer på voksentid nå en før kanskje, fordi det jo faktisk viser seg at mange får problemer i forholdet når det kommer små barn inn i bildet, fordi de "glemmer" å være par. Mor er bare mor, far føler seg oversett, mor er utslitt, mor har aldri tid til å gjøre noe annet en baby etc etc etc.

Det må være bedre at man tar en tur ut og spiser middag bare mor og far, en gang i måneden eller noe sånt, en at mor og far ender med å gå fra hverandre pga samlivsproblemer som dukket opp pga endringene med barn.

Det er ihvertfall slik vi tenker.

Men det er helt uaktuelt at babyen skal være uten mor eller far de første par månedene! Vi må få gått oss til med baby først.

[Dolly-Duck]

Jeg føler du overdriver litt, det er da ikke vanlig å dra på byen 10 dager etter fødsel.. Men det er viktig med voksen tid, alene tid og tid med venner. mennesker er sosiale dyr og for at vi skal trives trenger vi dette. For at vi skal være gode foreldre er det viktig at vi er tilfreds. En mor kan godt bli irritert over et stakkars barn som ikke har gjort noe galt om hun blir tvunget inne i egen leilighet til barnet er 1 år. Voksentid er viktig. barnet er viktigst, helt klart.

Endret 20. november 2012 av Dolly-Duck

[makkapakka]

tviler ikke

[Gjest loren]

Jeg tror du overdriver i ditt åpningsinnlegg, men jeg tror også at mange par faktisk tar for lite vare på hverandre etter at de har blitt foreldre og glemmer å være kjærester og ikke bare foreldre.

(At det skal førstepri med date når babyen er ti dager er jeg enig i at er litt vel tidlig, men jeg tror det sekjer svært, svært sjelden)

[AnonymBruker]

Enda en hysterisk småbarnsmor? Spar meg.

Anonym poster: 2046e1341467190be122f212c4eb945b

[AnonymBruker]

Tviler heller ikke. Noen tror babyen er en dukke, ikke et levende menneske man skal være med i minst 18 år. Forsørgerplikt, tenkt det dere. Er mye rart i dagens samfunn ja.

Anonym poster: 3d431d9744fd56f807026d615733719e

[Katniss]

Det er vel heller motsatt. Mange lever seg så inn i å være foreldre at de helt glemmer å være kjærester. Når ungene blir større så sitter de igjen mer som romkamerater enn mann og kone.

Viktig å leve med barna, og ikke bare for barna.

[Nerdemamma]

Vi gikk ut og spiste uten baby en ukes tid etter fødsel. Det var nydelig. Svigers satt hjemme hos oss og fikk litt kosetid, og vi fikk dra ut og spise et flott og avslappet måltid sammen. Men vi gikk jo altså ikke ut på noen fyllefest eller noe lignende, det hadde vi ikke behov for. Men å kunne tilbringe litt tid utenfor husets fire vegger var nydelig. Å slippe den enorme gravid magen og barnevogn på slep var en befrielse.

Hva er galt med å gå ut og slappe av og kose seg bittelitt om vet vet babyen blir passet godt på? Er det ikke viktig for da spesielt mor å få være noen andre enn Mamma bittelitt?

[Gjest Darthoven]

Enig. Det virker som om folk får barn fordi det er forventet og passer inn i A4-stilen de drømmer om. Mistenker at barn er et accessorie for mange. At man tar seg "fri" og pleier hverandre litt en gang i blandt ser jeg ikke noe galt i..men folk som prioriterer jobb,karriere, birken og festing forran barna ser jeg ned på. Du har fått barn, da er det din jobb og GLEDE å være der for dem, leke med dem, lære dem, bruke tid med dem. De skal ikke bare være noe du viser fram på Face og ser to timer i døgnet.

[AnonymBruker]

Jeg hadde mer behov for alenetid fra hun var 0-1 år enn nå som hun er over ett år. Rett og slett fordi nå er jeg tilbake i jobb der jeg får masse voksenkontakt og det er lite snakk om bleier, gulp og amming (som det ble mye av på barseltreff i permisjonstiden) Kjærestetid har vi fra kl 19 hver eneste kveld og det har vi hatt siden jenta vår var 3mnd De første ukene etter fødselen hadde jeg ikke de store behovene for dating og alenetid.

Jeg må si jeg irriterer meg mer over mødre og fedre som ikke kan være vekk fra barnet sitt mer enn et par timer og som ikke lar barnet overnatte hos besteforeldre før fylte to. Hysterisk. Eller det er vel de samme som ammer til skolestart og da er det jo ikke så lett å være vekk fra

barnet så lenge.

Anonym poster: eedea18d8f46d35af76d50286740b8de