Har jeg grunn til å reagere her? Trøbbel med svigers

[Gjest trilla]

Hei dere,

Jeg har en svigerfar som jeg har vanskeligheter med å finne tonen med. Han er litt gammeldags, og har en ganske ovenfra og ned holdning overfor andre. Han blander seg generelt borti andre menneskers liv, og er ofte i konflikter. Å bli godkjent i familien av han er ikke bare bare. Jeg prøver så godt jeg kan, men føler jeg kommer for kort.

Jeg har en bror som er gift med en kjempekoselig dame fra et annet land. Hun snakker flytende norsk, og er i full jobb. Hun har bodd i Norge i flere år. I helgen begynte svigerfar å snakke om dette, og da sprakk det litt for meg, skisserer samtalen under..

Han: Din bror er gift han ja, var det fra thailand hun var?

Jeg: Nei, hun er fra `riktig land`

Han: Hvordan er det slike ekteskap fungerer, reiste han ned å betalte og tok henne med hit?

Jeg: Nei, de møttes på shopping..

Han: Å ja, jeg er ikke så inni slike ting vet du..

Jeg:...

Han: Ja, hun er vel katolikk.. eller muslim.. Hvem vet hvilken religion disse har. De hadde vel ikke akkurat et vanlig kirkebryllup?

Jeg: De giftet seg på tinghuset..

Han: Ja, det var vel mange thailendere i bryllupet da.

Jeg: Mange venner av henne, men såvidt jeg vet ingen fra thailand nei.

Han: Så heldig dere er som har så eksotisk familie.

Jeg: Ja, hun er en herlig dame.

Han: Ja, det blir vel mye eksotisk mat på din bror da, hun spiser vel ikke norsk mat?

Jeg: Her koker det over, jeg reiser meg og går, samtidig som jeg sier at dette gidder jeg ikke.

Det er første gang jeg har reagert på denne måten, som regel prøver jeg å beherske meg. Senere snakket jeg med svigermor, som spurte hva som skjedde. Jeg svarte at han kom med det som jeg tolket som spydige kommentarer om min familie, og at det ikke var greit, og at jeg fant det sårende. Da svarte hun at jeg oppfattet situasjonen feil, han var kun genuint nygjerrig. (Hun var ikke tilstede under samtalen).

Min samboer ble supersint på meg for at jeg reagerte slik, jeg burde ha engasjert meg mer i samtalen og skjønt at han mente det bare godt.

Hva mener dere? Overreagerer jeg?

[Knitcat]

Hvis du har gjengitt samtalen korrekt, synes jeg at du overreagerte

[Katniss]

Jeg tror ikke han mente noe vondt med det, jeg tror de "dumme" kommentarene hans kom fordi han rett og slett ikke har peiling på hva han snakker om og derfor spør tilsynelatende "dumme" spørsmål.

[Gjest Maneater?]

.

Endret 31. mai 2020 av Maneater?

[Gjest kinkylita]

Ut i fra samtalen så syns jeg svigerfaren din virka mer nysgjerrig enn dømmende. Var vel ikke akkurat vanlig at folk fra forskjellige kulturer giftet seg da han var ung, så det er vel noe han må bli vant til, og da har en kanskje litt lett for å høres dømmende ut?

Forøvrig så er det jo ikke uvanlig at mannfolk stikker til Asia for å finne seg en kone, så at han trodde at broren din hadde gjort det samme syns jeg ikke er noe rart.

[Gjest Gjest]

Få ting er så provoserende for meg som holdinger som svigerfaren din har, så jeg forstår deg godt. Antar at det ikke er første gang heller.. Tviler derimot på at han noensinne kommer til å forstå hva du reagerer på, så det er nok det beste å jatte med og heller forsøke å se på hildningene hans som komiske..

[AnonymBruker]

Du overdriver. Han har nok misforstått ett og annet, men du har ingen grunn til å bli så furten.

Anonym poster: 5e7a156cb10bfc369b4117ff90fa3b18

[Gjest Wanderlust]

Det er forskjell på å være uvitende og å ha fordommer. Tror din svigerfar faller innenfor førstnevnte. Uansett om han har fordommer betyr jo ikke nødvendigvis det at der er vondt ment.

[Gjest trilla]

Få ting er så provoserende for meg som holdinger som svigerfaren din har, så jeg forstår deg godt. Antar at det ikke er første gang heller.. Tviler derimot på at han noensinne kommer til å forstå hva du reagerer på, så det er nok det beste å jatte med og heller forsøke å se på hildningene hans som komiske..

Du har helt rett i at det ikke er første gang. Det er slik hver gang vi møtes. Dette var bare nok der og da, etter en hel helg med "hyggelige" kommentarer om min familie. Som på ingen måte er god nok i hans øyne.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg syns også du overreagerte. Syns det høres ut som dette er en uvant situasjon for svigerfaren din, og at han virkelig spurte av uvitenhet, ikke for å dømme.

Han virka nysgjerrig, rett og slett. Du derimot, virket sur og tverr ut i fra svarene du ga.

[Wildy]

I utgangspunktet tolker jeg hans spørsmål til uvitenhet og kanskje ja; en porsjon fordommer om " slike" ekteskap. Men det gir også deg en gylden anledning til å utfordre disse fordommene og vise at verden er ikke så svart-hvit som han kanskje tror.

Samtidig ser jeg også at mye kan forsvinne når samtalen gjengis skriftlig; vi får ikke med tonefall eller mimikk; og ja, det kan uten store vansker blir til litt halvspydig og dømmende.

[Gud]

Hvis å overreagere er her:

|-----------|

Var det du gjorde ca her:

|-----------------------------------------------------------------------------------------------|

Etter å ha lest over en gang til så synes jeg heller at det er du som er kort i svarene og på grensen til frekk.

Endret 19. november 2012 av Gud

[AryaUnderfoot]

Jeg syns det kommer helt an på både tonefall/uttrykk og sammenheng. Jeg kan godt se at dette var frekt av han, men jeg kan også tolke det som om du overreagerte.

[Gjest trilla]

I utgangspunktet tolker jeg hans spørsmål til uvitenhet og kanskje ja; en porsjon fordommer om " slike" ekteskap. Men det gir også deg en gylden anledning til å utfordre disse fordommene og vise at verden er ikke så svart-hvit som han kanskje tror.

Samtidig ser jeg også at mye kan forsvinne når samtalen gjengis skriftlig; vi får ikke med tonefall eller mimikk; og ja, det kan uten store vansker blir til litt halvspydig og dømmende.

Du har rett i at tonefall har mye å si. Hadde samtalen vært sagt i en hyggelig tone hadde jeg ikke reagert. Det var den imidlertid ikke. Det hjalp heller ikke på at han 2 minutter før han begynte å spørre om min bror proklamerte høyt og tydelig at Norge burde vært rensket for utlendinger, og at Norge var for nordmenn, ikke for "pakk".

[Gjest esmer]

Syns ikke du overreagerte!

Du nevner jo at han har en slik holdning med å se ned på folk.

Er han såpass nysgjerrig på ekteskap mellom kulturer slik noen over nevner, spør han da ikke svigerdatteren han aldri har funnet tonen med og som har et åpent forhold til dette pga broren.

"...reiste han ned å betalte og tok henne med hit?" dette høres ut som noe en 14-år gammel jenteunge i en diskusjon kunne ha sagt....

[Ellevill]

Hvis samtalen forløp slik du skisserte, synes jeg ikke han var frekk. Jeg synes derimot det var ganske frekt av deg å reagere slik du gjorde.

[Gjest Anna]

Hei dere,

Jeg har en svigerfar som jeg har vanskeligheter med å finne tonen med. Han er litt gammeldags, og har en ganske ovenfra og ned holdning overfor andre. Han blander seg generelt borti andre menneskers liv, og er ofte i konflikter. Å bli godkjent i familien av han er ikke bare bare. Jeg prøver så godt jeg kan, men føler jeg kommer for kort.

Jeg har en bror som er gift med en kjempekoselig dame fra et annet land. Hun snakker flytende norsk, og er i full jobb. Hun har bodd i Norge i flere år. I helgen begynte svigerfar å snakke om dette, og da sprakk det litt for meg, skisserer samtalen under..

Han: Din bror er gift han ja, var det fra thailand hun var?

Jeg: Nei, hun er fra `riktig land`

Han: Hvordan er det slike ekteskap fungerer, reiste han ned å betalte og tok henne med hit?

Jeg: Nei, de møttes på shopping..

Han: Å ja, jeg er ikke så inni slike ting vet du..

Jeg:...

Han: Ja, hun er vel katolikk.. eller muslim.. Hvem vet hvilken religion disse har. De hadde vel ikke akkurat et vanlig kirkebryllup?

Jeg: De giftet seg på tinghuset..

Han: Ja, det var vel mange thailendere i bryllupet da.

Jeg: Mange venner av henne, men såvidt jeg vet ingen fra thailand nei.

Han: Så heldig dere er som har så eksotisk familie.

Jeg: Ja, hun er en herlig dame.

Han: Ja, det blir vel mye eksotisk mat på din bror da, hun spiser vel ikke norsk mat?

Jeg: Her koker det over, jeg reiser meg og går, samtidig som jeg sier at dette gidder jeg ikke.

Det er første gang jeg har reagert på denne måten, som regel prøver jeg å beherske meg. Senere snakket jeg med svigermor, som spurte hva som skjedde. Jeg svarte at han kom med det som jeg tolket som spydige kommentarer om min familie, og at det ikke var greit, og at jeg fant det sårende. Da svarte hun at jeg oppfattet situasjonen feil, han var kun genuint nygjerrig. (Hun var ikke tilstede under samtalen).

Min samboer ble supersint på meg for at jeg reagerte slik, jeg burde ha engasjert meg mer i samtalen og skjønt at han mente det bare godt.

Hva mener dere? Overreagerer jeg?

I og med at du beskriver ham som en vanskelig mann i andre sammenhenger også vil jeg tro du reagerte så sterkt fordi du er lei ham fra før.

Hvis jeg hadde hatt den samtalen og ikke kjent ham fra før hadde jeg blitt på vakt pga måten han stiller spørsmål på (han er tydelig forutintatt på en negativ måte). Kona hans prøver å unnskylde ham, mannen din også. Fordi de ikke vil tro at han direkte ønsker å være nedlatende mot familien din. (men det tror jeg at han vil, bare så det er sagt).

Og: Hvorfor ønsker du å bli likt/godtatt av denne personen? La ham prate, ikke svar og fjern deg fra ham fortest mulig.

[Gjest Silvermist]

*slettet*

Endret 22. november 2012 av Silvermist

[I Grosny]

Hva mener dere? Overreagerer jeg?

Jeg synes at du overreagerte. Svigerfars holdninger var kanskje ikke best i utgangspunktet, men han førsøkte jo å ro etter beste evne, og det er jo bra.

Endret 19. november 2012 av I Grosny

[Gjest Wolfmoon]

Jeg synes det er vanskelig å bedømme utfra det som er skrevet her, fordi som mange andre er inne på kan dette sies i mange forskjellige tonefall. Og ordene er neppe halvparten av innholdet i den samtalen.

Sagt i en genuin nysgjerrig tone, så hadde jeg ikke reagert så mye, men her vet vi lite om tonefallet. Dessuten reagerer jeg litt på at han to setninger tidligere har fått forklart at hun ikke var fra Thailand, for så å spørre om det var mange fra Thailand i bryllupet. Det vitner enten om manglende interesse, som ikke passer med spørsmålsrekken, eller spydighet. I mine øyne, uten å ha hørt samtalen.