Unghunden jukker på barnet

[FantasDick]

Asmo (DSG) er nå blitt litt over 6 mnd gammel, og er en snill og grei unghund. Han har imidlertid begynt å jukke forferdelig på barnet (11) her i huset. Barnet kan være litt stresset og lett "ta av" under lek, men etter mye prating om hvordan man skal oppføre seg rundt hunden er det blitt mye bedre. Jeg vet dog ikke hvordan de to oppfører seg når de er alene.

Asmo har ved et par tilfeller ridd litt på besøkende, men det var helt klart og tydelig vært på grunn av stress. Tenker jo at han rir på barnet på grunn av stress her også, men det virker absolutt ikke som at han er stresset.. Han har ikke ridd på noen andre enn barnet de siste 3 mnd, synes det er litt spesielt. Han er snill og rolig med oss voksne, men er mer brutal med barnet; hopper, rir (klorer seg skikkelig fast så h*n ikke får han vekk) biter (hardt) og reagerer ikke på tilsnakk før en av oss voksne er i nærheten.

Dette er selvsagt ikke noe gøy for noen av oss. Noen dager er han så ille at en av oss voksne må følge med han hvert sekund hvis ikke rir han med engang.

Asmo er ellers rolig og fin inne, leker pent, forholdsvis lett å trene, går pent på tur og er generelt en veldig ok hund,

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg aldri skal ha hund.. :S

Anonym poster: d67d50f337b85fe51bc73e2c53a056f0

[Gjest Wanderlust]

Jeg har inntrykk av at hunder gjør dette for å dominere. Lekte jeg med hunden min og "vant" pleide det å være rett på jukkinga. Vi slo ned på det ved å bestemt legge fingeren over snuten på hunden hver gang og si "NEI". Da sluttet den etterhvert.

Kanskje den går etter barnet fordi den ønsker å være over det i rang?

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at hunder gjør dette for å dominere. Lekte jeg med hunden min og "vant" pleide det å være rett på jukkinga. Vi slo ned på det ved å bestemt legge fingeren over snuten på hunden hver gang og si "NEI". Da sluttet den etterhvert.

Kanskje den går etter barnet fordi den ønsker å være over det i rang?

Vær grei å ikke uttal deg om ting du åpenbart ikke har peiling på. Selvfølgelig er det ikke hverken "rang" eller dominans. Det er stress, og TS må gjøre noe for å la den hunden få slippe å være i situasjoner den blir så stresset inntil den selv klarer å takle det.

Anonym poster: 1dde87ad814d19feaf59f0eced661578

[Gjest Funky Punk]

Det kan i mange tilfeller være dominans jo

Det jeg ville gjort var å gi barnet mer ansvar. Lær barnet å si nei, få hunden til å høre på barnet ditt og respektere grensene. Dette kan gjøres ved å f.eks la barnet gi hunden mat, passe på at hunden sitter og blir til barnet har gått ut døra først osv

Dette vil vise hunden at barnet er over hunden i den såkalte rangstigen

Etter at dette har blitt testet hos andre jeg kjenner så har problemet med jukking forsvunnet

[Gjest Wanderlust]

Vær grei å ikke uttal deg om ting du åpenbart ikke har peiling på. Selvfølgelig er det ikke hverken "rang" eller dominans. Det er stress, og TS må gjøre noe for å la den hunden få slippe å være i situasjoner den blir så stresset inntil den selv klarer å takle det.

Anonym poster: 1dde87ad814d19feaf59f0eced661578

Slapp av, dog whisperer. Jeg kommer bare med egne erfaringer her

[Sugerøret]

Opphisset stress pga lek.Og at barnet ikke klarer selv å stoppe i tide,hverken seg selv eller hunden.

Dere bør vise barnet hvordan h*n skal få hunden vekk.Og event. sette hunden fast i et bånd eller at barnet fjerner seg -går inn på rommet sitt osv.En type time out ,uten at det er straff relatert,men mer som en pause sak.

Dominanse er så skjeldent fra hund til menneske at det hadde jeg ikke lagt vekt på.

[Portvinpiken]

Huff, jeg blir litt lei meg når jeg ser dominansteoriene lever i beste velgående selv når vi vet så mye bedre i 2012.

Til TS. Vær så snill å overse disse teoriene om at dette har noe som helst å gjøre med dominans. Hunden din prøver ikke å overta hverken hus eller mennesker eller klatre på den berømte "rangstigen". Hunder er så intelligente at de ser forskjell på to og firbeinte, og det er også heldigvis forsket såpass mye mer på ulver og hunder nå, at vi vet de ikke driver med dette. Det er mennesker som har funnet ut at det må være sånn siden vi tobeinte lever på denne måten.

For meg høres det ut som du har rett i at han er stresset. Stress synes ikke nødvendigvis så godt utenpå, dog noen hunder ser man det på oppførsel og på øynene deres når de begynner å få begeret fullt.

Det er vanskelig å si hvorfor han er stresset, og det kan være mange årsaker og ikke nødvendigvis noe du/dere gjør feil, men han kan ha en lavere terskel for hvor mye som skal til.

Jeg synes du skal ta på alvor at han oppfører seg slik ovenfor barnet spesielt. Det skal ikke få lov å skje og dere voksne må unngå dette ved å la hunden være sammen med barnet når den oppfører seg slik. Barnet må også læres å omgås hunden på en ordentlig måte som f.eks. ikke å løpe foran hunde o.a.

Kluet her er å ikke få hunden til å være i disse situasjonene. Når dere får besøk kan han evt være adtskilt med grind fra stuen/kjøkkenet hvor dere er? Evt holde han i bånd til han har lært riktig atferd. En må heller ikke glemme at han er i skikkelig pubertetsalder og hormoner som går litt rundt i hodet. Dette kan være medvirkende årsak til et økt stressnivå.

Å sitte å si nei, eller få barnet til å si nei vil ikke hjelpe såfremt dere ikke lærer han alternativ atferd. At "alle" går rundt å sier "nei, nei" vil derimot garantert få stresset til å øke hvis hunden ikke vet hva han skal gjøre isteden.

Jeg vet ikke hva slags aktiviteter dere gjør med hundene, men ro-trening og søksøvelser samtidig med fornuftig lengde på turene (altså ikke for lange), kan være til stor hjelp.

Lykke til :-)

[Portvinpiken]

Det kan i mange tilfeller være dominans jo

Det jeg ville gjort var å gi barnet mer ansvar. Lær barnet å si nei, få hunden til å høre på barnet ditt og respektere grensene. Dette kan gjøres ved å f.eks la barnet gi hunden mat, passe på at hunden sitter og blir til barnet har gått ut døra først osv

Dette vil vise hunden at barnet er over hunden i den såkalte rangstigen

Etter at dette har blitt testet hos andre jeg kjenner så har problemet med jukking forsvunnet

Jeg synes det er en veldig dårlig idè å gi barnet ansvaret for fòringen. Hva i alle dager skal det ha noe for seg? Hunden ser ikke på barnet som noe annet enn et barn uansett. Tvert om synes jeg hunder skal få spise i fred uten å måtte forholde seg til barn og andre rundt.

Dette med å gå først ut døren... Det er veldig gammeldags overtro altså :-). Jeg har selv flere hunder, og det er da ingen som kjemper om å være førstemann ut døra for å vise at han/hun er sjefen! Det der er det absolutt null logikk i altså :-)

[FantasDick]

Takk for svar.

Jeg mener den dominerings-teorien er litt utdatert, så jeg forholder meg til at det stress som forårsaker dette. Vi snakker og jobber mye med både barnet og hunden for at de to skal kunne gå fint sammen, men barnet har ad/hd, konsentrasjonvansker m.m, så det er ikke alltid like lett for noen av oss. Mulig det er dumt at i har skaffet en hund mtp barnet, men nå er de her begge to så vi får gjøre det beste ut av det.

Barnet blir lett lei seg/begynner å gråte når Asmo rir/biter, og da eksploderer han som regel helt før vi rekker å fjerne én av dem. Vi benytter time-out, enten går barnet en tur på rommet, eller Asmo får sitte litt alene/vekk fra barnet for å kjøle seg ned. Han er ro-trent og er veldig flink i alle andre situasjoner, mener jeg. Er veldig glad når det kommer besøk, men oppfører seg fint likevel.

Vi har lært barnet å overse, ta bort/ned hunden rolig og bestemt, si nei, avlede osv, men det er noe som likevel ikke fungerer med de to.. Vi får følge med videre, og ikke la de være alene, selv om det er vanskelig å ta med én av de hver gang man skal hente post, gå på do, vaske klær osv?

Vi har ansvar for fôringen, og kommer til å fortsette med det. Hunden skal få mat-ro og skal ikke trenge å ha kilden til stresset hans "i maten". Han venter alltid på "værsågod" og går sist inn/ut dører. Det med å gå inn/ut dørene først er fordi det er mest praktisk - ikke makt.

[Portvinpiken]

Takk for svar.

Jeg mener den dominerings-teorien er litt utdatert, så jeg forholder meg til at det stress som forårsaker dette. Vi snakker og jobber mye med både barnet og hunden for at de to skal kunne gå fint sammen, men barnet har ad/hd, konsentrasjonvansker m.m, så det er ikke alltid like lett for noen av oss. Mulig det er dumt at i har skaffet en hund mtp barnet, men nå er de her begge to så vi får gjøre det beste ut av det.

Barnet blir lett lei seg/begynner å gråte når Asmo rir/biter, og da eksploderer han som regel helt før vi rekker å fjerne én av dem. Vi benytter time-out, enten går barnet en tur på rommet, eller Asmo får sitte litt alene/vekk fra barnet for å kjøle seg ned. Han er ro-trent og er veldig flink i alle andre situasjoner, mener jeg. Er veldig glad når det kommer besøk, men oppfører seg fint likevel.

Vi har lært barnet å overse, ta bort/ned hunden rolig og bestemt, si nei, avlede osv, men det er noe som likevel ikke fungerer med de to.. Vi får følge med videre, og ikke la de være alene, selv om det er vanskelig å ta med én av de hver gang man skal hente post, gå på do, vaske klær osv?

Vi har ansvar for fôringen, og kommer til å fortsette med det. Hunden skal få mat-ro og skal ikke trenge å ha kilden til stresset hans "i maten". Han venter alltid på "værsågod" og går sist inn/ut dører. Det med å gå inn/ut dørene først er fordi det er mest praktisk - ikke makt.

Høres ut som dere vet godt hva dere driver med å gjør så godt dere kan. Jeg vil tro det er en utfordring med barn og hund når det er som det er.

Skjønner godt at det ikke er helt enkelt, men har du muligheten til å ha et "fristed" for hundene ved å f.eks sette opp en grind så de kan være på stuen eller kjøkkenet og få følge med og se hva som skjer på den andre siden? Så kan de være der når du gjør praktiske ting som å hente post, gå på badet, vaske etc.

[FantasDick]

Høres ut som dere vet godt hva dere driver med å gjør så godt dere kan. Jeg vil tro det er en utfordring med barn og hund når det er som det er.

Skjønner godt at det ikke er helt enkelt, men har du muligheten til å ha et "fristed" for hundene ved å f.eks sette opp en grind så de kan være på stuen eller kjøkkenet og få følge med og se hva som skjer på den andre siden? Så kan de være der når du gjør praktiske ting som å hente post, gå på badet, vaske etc.

Tusen takk, det er godt å høre at vi sannsynligvis er på rett spor.

Vi har grind fra stue til kjøkken (og resten av huset), så hundene (og barnet) kan være i stua alene, men noen ganger er det full krig i stua så snart jeg runder hjørnet og ikke ser de lengre. Jeg vet ikke hvem av dem som "starter", men noen er det i alle fall. Vurderer å sette opp cam neste gang de er alene for å se hva som egentlig foregår, men får høre med pappaen først.

Asmo har vært flink og forholdsvis rolig de siste dagene. Han blir gira under lek osv, men har ikke ridd på barnet på flere dager. Men nå følger vi ekstra godt med også, da Asmo hadde en skikkelig tulle-uke sist uke og red konstant.

[Gjest Darthoven]

Kan du ikke bare sette fram beinet og la den jukke på deg isteden?

Pedohund, fy!

[Portvinpiken]

Tusen takk, det er godt å høre at vi sannsynligvis er på rett spor.

Vi har grind fra stue til kjøkken (og resten av huset), så hundene (og barnet) kan være i stua alene, men noen ganger er det full krig i stua så snart jeg runder hjørnet og ikke ser de lengre. Jeg vet ikke hvem av dem som "starter", men noen er det i alle fall. Vurderer å sette opp cam neste gang de er alene for å se hva som egentlig foregår, men får høre med pappaen først.

Asmo har vært flink og forholdsvis rolig de siste dagene. Han blir gira under lek osv, men har ikke ridd på barnet på flere dager. Men nå følger vi ekstra godt med også, da Asmo hadde en skikkelig tulle-uke sist uke og red konstant.

Jeg vet ikke om jeg ville latt barnet være alene med de uten tilsyn. Hvor gammel er h*n?

[FantasDick]

Kan du ikke bare sette fram beinet og la den jukke på deg isteden?

Pedohund, fy!

Lol. Han rir jo ikke på meg, eller noen andre enn barnet, for den saks skyld.

Jeg vet ikke om jeg ville latt barnet være alene med de uten tilsyn. Hvor gammel er h*n?

Nei, egentlig ikke jeg heller, men det er stress å ta med hunden(e) hver gang vi skal kjøre til jobb, butikken osv, men skal se på det. Barnet er 11 år, men som sagt med litt "problemer" som ad/hd osv.

[Portvinpiken]

Lol. Han rir jo ikke på meg, eller noen andre enn barnet, for den saks skyld.

Nei, egentlig ikke jeg heller, men det er stress å ta med hunden(e) hver gang vi skal kjøre til jobb, butikken osv, men skal se på det. Barnet er 11 år, men som sagt med litt "problemer" som ad/hd osv.

Jeg er usikker på hvor god idè det er at barnet er alene med hundene når du ikke er tilstede å ser hva som skjer. Det kan fort smelle når stressnivået øker. Ikke for å skremme, men bare for å være føre var. Jeg er selv en som heller unngår situasjoner enn å utfordre de.

Men kan ikke hundene være alene hjemme når du handler, kjører til skole etc?

[FantasDick]

Jeg er usikker på hvor god idè det er at barnet er alene med hundene når du ikke er tilstede å ser hva som skjer. Det kan fort smelle når stressnivået øker. Ikke for å skremme, men bare for å være føre var. Jeg er selv en som heller unngår situasjoner enn å utfordre de.

Men kan ikke hundene være alene hjemme når du handler, kjører til skole etc?

Ja, jeg er også litt usikker, og gjerne den som unngår framfor å utfordre..

Joda, hundene er alene hjemme de, men barnet er veldig mye hjemme og da gjerne i de periodene vi må ut å kjøre, så da må vi ta med noen. Men skal prøve å ta med hunden heretter. Jeg tror det er best.

Vi har jo ikke den andre hunden (rottweileren) her hele tiden, og han er uansett en rolig og sindig type, så de to går fint sammen. Han bare overser og går vekk hvis det er mas.

[la Flaca]

Ta med deg hunden du, så har du kotroll på ting.

Men undervurderer du ikke 11-åringen litt? Selv om h*n har adhd etc. er det ikke verre enn at du forklarer problemet og at dere blir enig om en løsning.

For eksempel at hunden er off limits et par uker, eller så lenge det tar å snu stressreaksjonen når de er sammen.

Jeg har en 6-åring med de samme utfordringene. Noen ganger kan den yngste hundene reagere negativt på han, feks ved å fotfølge, ri osv. fordi gutten er så spennende og aktiv. Da sier jeg det som det er; "Når du er stressa og gira så blir hundene stressa. Overse dem totalt til du føler at du greier å kontrollere oppførselen din rundt dem. Vær rooolig, og lat som de ikke er der." Funger 100%.

Hunder er ikke gode lekekamerater for barn som sliter med atferdsvansker. Men de lærer barna selvinnsikt og impulskontroll, fordi de speiler atferden til barnet.

[FantasDick]

Ta med deg hunden du, så har du kotroll på ting.

Men undervurderer du ikke 11-åringen litt? Selv om h*n har adhd etc. er det ikke verre enn at du forklarer problemet og at dere blir enig om en løsning.

For eksempel at hunden er off limits et par uker, eller så lenge det tar å snu stressreaksjonen når de er sammen.

Jeg har en 6-åring med de samme utfordringene. Noen ganger kan den yngste hundene reagere negativt på han, feks ved å fotfølge, ri osv. fordi gutten er så spennende og aktiv. Da sier jeg det som det er; "Når du er stressa og gira så blir hundene stressa. Overse dem totalt til du føler at du greier å kontrollere oppførselen din rundt dem. Vær rooolig, og lat som de ikke er der." Funger 100%.

Hunder er ikke gode lekekamerater for barn som sliter med atferdsvansker. Men de lærer barna selvinnsikt og impulskontroll, fordi de speiler atferden til barnet.

Uten å gå inn på alle diagnosene så vil jeg påstå at vi absolutt ikke undervurderer 11-åringen; det er ikke bare stress-relatert, mye går på modenhet osv. Vi har forklart og blitt enige i det uendelige, men det holder som regel i en kort stund, det er derfor vi må følge med omtrent hvert sekund. Barnet vet godt at hunden stresser fordi h*n stresser, men det "hjelper" ikke.

Asmo har fortsatt å være snill hund denne uka, og har ikke vært "umulig" eller ridd på, på mange dager, så det er håp!