hvor lang tar det før katten kommer overens med ny kattunge?

[tussi84]

Så har vi tatt til oss en ny kattunge på ca fire måneder. Det var egentlig ikke helt planlagt men foreløbig er den her til låns. Vi regner med at vi beholder den selv om bi har fire voksne katter fra før. Skjebnen til den ellers hadde vært avliving fra forrige eier og det klarte vi bare ikke.

Vi tok den med hjem lørdag kveld men de voksne kattene vi har er ikke så fornøyd med dette. Det er ikke noe slossing eller aggresjon men en del hvesing og knurring. De er også meget nysgjerrige og stirrer skeptisk på den lille kattungen. Kattene vi har er to hunnkatter en på 4 år den andre er 3. Hannkattene er fire og tre år. Alle sammen er kastrerte og stereøiserte. det er hunnkattene som er verst på hvesingen men de angriper ikke. De fire voksne kattene vi har de har vært sammen hele livet

Alle fem kattene går fritt rundt her da vi har stpr nok plass til at de kan få sitt eget lille hjørne om de trenger det..hadde de vært aggresive hadde jeg adskilt dem.

Er det noen som har peiling på når denne hvesingen vil gi seg og hvor lang tid det tar?

Jeg prøver så godt jeg kan å gi alle like mye oppmerksomhet men den lille kattungen har en tendens til å komme å ville kose frivillig og legger seg oppe på meh der de andre kattene har ligget før. De trekker seg derfor vekk isteden. Det er som den nye tar dem sin plass.

[Gjest Lille-pus]

Det vil nok ta litt tid, men utifra det du forteller så langt etter 2 dager, så er alle signalene veldig gode for at dette ikke vil ta så veldig lang tid

Heldig for den lille at alle de andre kattene er vant til å leve flere katter sammen.

Den lille vil såklart ha masse kos. Den har kommet til et helt nytt 'revir', og hans/hennes lukt er ingensteder foreløpig, - den eier ikke 'en pøkk' i huset, men den prøver alt den bare kan nå å få seg litt eierskap til både mennesker og område.

Fint at den lille heller ikke er kjønnsmoden riktig ennå (går ofte litt lettere når den nye ikke er det).

Mitt beste tips er at i løpet av 2 måneder vil kattene ha gått opp alle grenser seg imellom

Men... ikke skyt meg om det skjer raskere eller senere, dette er bare mitt beste anslag utifra hva du forteller

[tussi84]

Jeg tenker også litt på foret og hva jeg gjør der. En av hannkattene hadde urinveisinfeksjon for ca ett år siden og det var like før jeg måtte avlive den da. Et mirakel skjedde over natta og den ble frisk etter tre uker med problemer. Den må nå gå på spesialfor for kastrerte katter resten av livet. Dyrlegen har sagt at alle de fire voksne kan få den samme maten. Men så har vi jo fått en kattunge som skal ha kattungefor. Det er neppe bra for den kastrerte katten å spise det og er vel heller ikk ikke bra å gi kattungen voksenfor for kastrerte hannkatter. Jeg prøvde å skille ut mat engang tidligere her men det endte med at jeg gav opp til slutt. Den ene kattematen stod i stua hvor en skulle spise. Den andre var på kjøkkenet. Den som skulle spise i stua spiste ikke der og da jeg åpnet stuedøra fløy det en katt inn mens den andre fløy ut. Så det fungerer dårlig..

[Gjest Lille-pus]

Å det høres kjent ut !

Sånn var det hos meg da Frøken Fryd kom i hus som ca 7 uker gammel pusefrøken også

Jeg endte opp med å gi henne mat innelukket på badet, og gutta mat på soverommet.

Og selvsagt spiste hun av deres mat også, men jeg valgte å heller la henen spise litt av den maten i tillegg til sin egen mat, fremfor å la henne være alene store deler av dagen.

Kan du ta en telefon til vetrinæren og høre hva vedkommende mener vil være det beste valget ?

Dette da du jo har en med litt spesielle behov i matveien, og vetrinæren kjenner det foret denne katten spiser veldig godt

Var det urinveisinfeksjon han hadde eller var det krystaller/stein (struvitt) ? Dersom det var krystaller /struvitt så har jeg veldig god erfaring med Specific sitt for for 'Struvite Management, FCD', men det er desverre beregnet på voksne katter.

[Brunhilde]

Ja, det kan gå fort og det kan være et "umulig" prosjekt å få katter til å gå sammen.

Jeg fikk en kattunge i hus i september, og her er det fremdeles bare såvidt våpenhvile. Det vil si at de kan spise sammen, men ellers er det mest sånn: Kattungen: "Kom så leker vi, jeg biter deg i siden, og så løper du etter meg"... Mens svaret er: "Pell deg vekk, din snørrunge. Du er uoppdragen og ufyselig full av energi og jeg gidder ikke!"...

Lillepus prøver fortvilet å få kontakt med den overlegne bleien av en gammelkatt, men det lykke bare halvveis.

Jeg har et håp om at det bedrer seg når minstepus blir kastrert og chippet, da kan den begynne å gå ut og bruke litt energi der i stedet for å prøve å herpe storepus når anledningen byr seg.

Lykke til - kos med kattunger er det jo uansett!

[tussi84]

Er ikke sikker på det lillepus. Det var i alle fall fill stopp i urinen og katten fikk ikke tisset i det hele tatt

den var minutter fra å dø når jeg kom til akutten med den. Var dessverre bortreist helgen det startet og katten virket i fin form før jeg reiste og da jeg kom hjen søndag kveød lå den bare rett ut apatisk og ynket seg. Dyrlegen var redd for at den hadde fått problemer med nyrene da den ikke tisset selv etter at stenen var fjernet. Den spiste ikke selv fikk feber diare og blæra måtte tømmrs. Ene røntgenbilde viste at nyrene trolig var ødelagt og at katen aldri kunne tisse selv mer mest sannsynlig. jeg filk derfor beskjed om å gi katten en dag til hbis ikke måtte jeg avlive den. Det hadde jeg også gjort for at den skulle slippe å lide mer. Dagen etter ringte jeg fot å avtale tid for avliving men da fikk jeg den.gledlige beskjeden om at den hadde tisset selv og at nyreverdiene var normale.. Jeg ble så lettet. Den spise ikke selv enda og hadde feber og noe diare og de valgte å beholde han på sykehuset. Han kom hjem på prtmisjon noen dager etter dette og jeg måtte mate han via slange i halsen. Måtte også gi han medisin mot feber etc. Det gikk en dag så spiste han selv. Jeg satt og gråt så trållene trillet. Har aldri mer blitt så glad over å se pus spise før. Et par dager senere forsvant også feberen. Det hjalp å komme hjem virker det som. Dyrehospitalet har sagt at dette er det verste tilfellet de har hatt dom har overlevd. Han er mirakel katten min og jeg har fått mye mer sterkere bånd til han pga dette. Det tok tre uker å få han frisk og jeg måtte ut med 30000 men.heldigvis hadde jeg forsikring.

[Gjest Lille-pus]

Høres ut som stein/struvitt ja.

Har selv hatt en som også en dag ble apatisk og med høy feber (hele kroppen ristet i kramperanfall).

Full fres til vetrinær (søndag 16.mai, - det klaffer alltid vet du).

Diagnose: Urinsten.

Min var på langt nær slike syk som din, men det tok litt tid å få ham helt frisk igjen ja....

Resten av livet levde han konsekvent på Specific for katter med nyresten/struvitt.

- derfor mener jeg at jeg vet littegrann om akkurat det

Men, tilbake til utgangspunktet; Ta en rask telefon og hør med vetrinæren hva vedkommende anbefaler.

Kan tenkes de alle sammen helt fint kan spise det tørrforet som han (for jeg går ut fra det er en han) med urinsteinproblemene spiser, og den lille kan få noe i tillegg (som kan gis når du og den lille som har en av deres en daglige 'kose- og sosialiserings runder'

Krysser fingre og de 12 poter her hos oss