Møte han under eksamensperioden eller la være?

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som får totalt shutdown i ukene før eksamen, eksamensangst til tusen, og denne gangen er det hakket verre fordi jeg har vært syk i en måneds tid og ble frisk først denne uken som har vært. Såpass ille at jeg har vurdert å bestille en psykologtime for å prøve å roe meg ned.

Vanligvis er jeg ganske selvsikker og samlet, selv om jeg sliter litt med prestasjonsangst generelt.

Dette er noe jeg vet jeg må jobbe med, men akkurat nå må jeg mestre eksamen.

Han vil ha forståelse for at jeg ikke møter han, da vi har snakket litt om det. Men jeg vil jo kunne møte han selv om jeg ikke er på topp også. Egentlig er det han jeg helst vil møte nå, men jeg vet at han kan gi mye mer enn meg nå for tiden, og at jeg er ganske redusert. Dette føles ikke helt ok, for jeg vil jo vise meg fra mine beste sider, og ikke sliten og stressa. Dette er jo ikke meg, men samtidig veldig meg. Det er meg overskygget av eksamensstress.

Siste eksamen har jeg nesten midt i desember, men det roer seg litt ned i starten av desember - selv om jeg enda vil være preget av at siste eksamen er den verste, men da er i det minste fire-fem eksamener overstått.

Tenker kanskje si det som det er, at jeg er veldig preget av eksamen, men at jeg fortsatt gjerne vil møte han ett par timer en kveld.

Noen tanker?

Anonym poster: 1e6c0ef7afe6a8e94ec777c287eb17ec

[AnonymBruker]

Det kommer kanskje litt an på relasjonen deres - hvor trygge er dere på hverandre ellers? Jeg tenker at om han er seriøs og dere funker sammen ellers, så må han jo tåle å se deg stressa også, og du er attpåtil så bevisst på situasjonen at du kan forklare ham hvordan du har det... Er du ikke så sikker på ham kan det kanskje være lurt å la være, fordi det å bli avvist eller ikke forstått for noe du sliter med kan gjøre vondt verre for angsten tror jeg?

Jeg vil jo tro at han ville satt pris på å treffe deg selv om du ikke er 100% tilstede, hvis han er noe å samle på. Jeg dro og besøkte daværende date et par dager før han flyttet ut av den forrige leiligheten sin og han sto med hodet ned i pappesker og styr og uten noe fast sted å bo de neste ukene . Da hadde vi møtt hverandre tre ganger før, tror jeg... og det ble litt usikker stemning fordi begge (spesielt han) var slitne og vi ikke kjente hverandre så godt, men det var fint likevel. Og historien endte godt Hadde jeg ikke følt meg noenlunde trygg på hans eller mine signaler på det tidspunket ville jeg nok holdt meg til å treffe ham på gode dager, men da ligger det jo ikke an til at man kommer så nær hverandre heller.

Anonym poster: f2f8a5433170c04abfe3d3676ab4905b

[AnonymBruker]

Takk for fornuftig svar!

Jeg har tenkt litt og har bestemt meg for å sende han en melding der jeg forklarer han ståa. Han er veldig klar på at han er interessert, så jeg er ikke redd for at han skal "forsvinne" i løpet av disse ukene. Dessuten har han sendt ballen til meg, ved å si at jeg får styre hvordan det er til eksamenene mine er over, så han vet hvordan det er nå for tiden.

Han ville nok rasjonelt forstå hvorfor jeg er som jeg er for tiden om vi møtes, men vi kjenner ikke hverandre godt nok til å vite hvordan vi er med hverandre, eller være sikker på hvordan den andre "egentlig" er(bak stresset i dette tilfellet). Sist gang vi møttes så hadde jeg ikke så mye å gi, og jeg merket at det ble en litt merkelig ubalanse som jeg ikke trivdes helt i. Jeg følte meg bare sliten og slapp, han var veldig "på". Jeg er altfor preget av eksamen nå, så jeg er ikke så ålreit og avslappet som jeg bruker å være.

Sånn jeg oppfatter han, så er han usikker på meg, usikker på seg selv og usikker på om han er bra nok for meg. Sist gang var han veldig ærlig og åpen, men siden hodet mitt ikke hang med, så fikk vi ikke til like gode samtaler som vi har fått før. Hadde vi vært trygge på hverandre, så tror jeg det ville vært lurt å møtes.

Da var det i orden. En ting mindre å stresse med!

Anonym poster: f1718fd255482c69c6d05b87c886c96b