Hvor lenge gidder man...

[Lurt smil]

Jeg har datet en gutt i 1,5 år .

Han kaller meg kjæresten sin og oppfører seg som om jeg er det,vi treffes kun 1-2 ganger i uka og er aldri sammen mer en en kveld og en natt/ morgen før han løper hjem igjen .

Denne mannen er søt og hyggelig , men sær og uerfaren på dating og aldri hatt en kjæreste før eller hatt sex med samme dame mer en 2 ganger i en alder av 29 år!!

Med andre ord en ganske sær type som jeg nå skjønner at jeg ikke kan treffe mer fordi vi aldri kommer videre, mest sannsynlig fordi han ikke egentlig er interessert i meg......

Jeg må jo innrømme at jeg har håpet litt for lenge og lagt litt for mye god vilje til....

Men så til spørsmålet , hvor lenge hadde dere datet en som han før dere innså at man ikke får det man ønsker seg ?

[Gjest brutal mann]

Ikke så lenge som deg i alle fall

[AnonymBruker]

Når du har innsett at det ikke er det du ser etter og trenger, er det i hvert fall ingen grunn til å fortsette enda lenger?

Anonym poster: 950ec4a1d5e99138e5b75c786fca87dd

[Lurt smil]

Etter at jeg innså at han ikke er det jeg ser etter avsluttet jeg det , så vi treffes ikke lenger .

Men er mest overrasket over hvor ekstremt lang tid jeg brukte på å innse at det ikkekom til å fungere!!

[AnonymBruker]

Ja, men sånn er det nok for en del... jeg var sammen med eksen min altfor lenge, fordi jeg trodde han kanskje ville kunne gi meg det jeg trengte bare han skjønte hva jeg ville. Eller noe sånt. Men ser jo etterpå at det var umulig og at det var mye mer strev enn det skal være. Det er jo en erfaring det også...

Anonym poster: 950ec4a1d5e99138e5b75c786fca87dd

[PanLi]

Etter at jeg innså at han ikke er det jeg ser etter avsluttet jeg det , så vi treffes ikke lenger .

Men er mest overrasket over hvor ekstremt lang tid jeg brukte på å innse at det ikkekom til å fungere!!

Samme her Jeg har innfunnet meg med at det tar den tiden det tar å bearbeide ting og komme over i noe annet. Jeg er på like over 1 år med min flørt uten fremtid - tiden har bare flydd! Når jeg er skikkelig forelsket klarer jeg ikke gå. Da er tanken på å aldri mer se ham verre enn å ses bare nå og da. Etterhvert avtar forelskelsen, og jeg kan bestemme meg for å gå Det er som å slutte å røyke, eller andre former for avhengighet.. hehe Veie fordeler og ulemper, bestemme seg for å slutte og gjennomføre det når man er klar ..og tungt er det - gjerne med mye gråt og savn, og et par tilbakefall underveis

Jeg er glad du endelig har bestemt deg Det er veien frem dit som er tyngst, synes jeg...

Klem

[AnonymBruker]

Jeg brukte en del måneder på en slik særing. Samme alder, lite erfaring, helt oppslukt i noen få sære interesser, ymse psykiske problemer, klarte/ville ikke kommunisere skikkelig, osv osv osv. En weirdo rett og slett, på godt norsk.

Det skurte og gikk helt til jeg var så sliten og deppa av å stadig lure på hvor jeg egentlig hadde ham at jeg ikke klarte mer. Det var ganske jævlig etterpå, i et par måneder, men nå i etterkant er jeg SÅ GLAD for at jeg kuttet ham ut.

Har i etterkant truffet en "normal" mann, med sosiale antenner, folkeskikk, sjarm og massevis av empati (første gang på mange år jeg har funnet en slik en) og det føles som jeg plutselig befinner meg i en av disse surrealistisk sukkersøte romantiske filmene man ser på TV. Det er en helt annen verden..

Jeg tror enkelte av oss damer (og sikkert også menn) må bli flinkere til å rive seg løs fra destruktive relasjoner. Vi finner oss i for mye dritt, noen av oss!

Finn deg noe bedre, og i mellomtiden: Kos deg som singel!

Anonym poster: 71910b67acf03fa4066e491f0e2f042d